Omtale fra forlaget
Ekspertene tok ikke Heyerdahl på alvor da han påstod at Polynesia var blitt befolket av sør-amerikanske indianere. De hadde jo ikke båter. Men de hadde balsaflåter, sa Heyerdahl. Ennå nektet ekspertene å tro ham. Men i 1947 gjennomførte han og fem kamerater flåteseilasen fra Callao i Peru til atollen Raroia i Tuamotu-gruppen: Kon-Tiki ekspedisjonen. Her forteller Heyerdahl om ekspedisjonen, og i bokas etterord redegjør han for en rekke oppdagelser i dennes kjølvann.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1994
Format Innbundet
ISBN13 9788205225640
EAN 9788205225640
Omtalt person Thor Heyerdahl
Språk Bokmål
Sider 248
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Til tross for datert språk, som i dag nok framstår negativt (for eksempel når han konsekvent omtaler polynesiere som «innfødte» eller «de brune»), så er dette en helt fantastisk bok. Heyerdahls anliggende er å vise oss i Vesten at våre vitenskapelige dogmer, særlig med tanke på hvordan vi ser på fortidens kulturer, er riv ruskende gale. Havet var ikke noe europeerne var de første til å krysse, men noe sjøfartskulturer hadde gjort i tusenvis av år før vi i det hele tatt fant veien ut av Middelhavet. Denne boka er sånn sett en triumf, og også utrolig godt skrevet. Du føler at du opplever hver bølge, hver dolfin og hvert dansetrinn når de omsider når Polynesia. En bok som i 2023 fremdeles er utrolig god og utfordrer oss! Etterordet fra 1994 er er flott punktum som oppsummerer Heyerdahls syn og utfordrer vestlig vitenskap som dogmatisk og «malstyrt».
Som kjent er Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon nylig filmatisert, og filmen med Pål Sverre Hagen i hovedrollen som Heyerdahl går fremdeles på norske kinoer. Etter at filmen hadde premiere, har det oppstått en del støy rundt den fordi slektninger av ett av besetningsmedlemmene (Herman Watzinger) hevder at produsenten har tuklet med historiske fakta rundt ham - angivelig for å gjøre filmen mer severdig. Dermed bidrar man til å svekke ettermælet etter vedkommende, hevder de. Noe av dette har vært med på å bidra til at jeg har ønsket å gjenlese Heyerdahls opprinnelige bok om ekspedisjonen, samt å se hans egen film fra denne, før jeg ønsker å se 2012-filmen.
Jeg leste "Kon-Tiki-ekspedisjonen" første gang mens jeg gikk på videregående skole på begynnelsen av 1980-tallet. Dette førte til en økende interesse for Heyerdahls øvrige ekspedisjoner, og jeg leste en periode alt jeg kom over om og av ham. Noen bøker i boksamlingen min ble det også etter hvert. Ikke alle påstander Heyerdahl har kommet med, har vist seg å holde vann. Viktigst for meg har imidlertid alltid vært det eventyrlige preget ved alt han utforsket, utfordret og leverte i løpet av sitt liv.
Jeg har denne gangen valgt å høre en lydbokopplesning, som opprinnelig ble utgitt av Fono Forlag i 2004. Rettighetene til boka er det imidlertid Cappelen Damm som sitter med i dag, og den er gitt ut på nytt i forbindelse med 2012-filmen. Selv har jeg et gammelt eksemplar av boka fra 1971 - antakelig den samme utgaven som forfatteren utga i 1948, året etter at ekspedisjonen fant sted. Mens denne boka ikke akkurat kan sies å være et høyverdig litterært verk, er det åpenbart at lydbokutgaven er forbedret på alle mulige vis - både i detaljrikdommen og hva gjelder språklige kvaliteter.
I løpet av sitt liv utga Thor Heyerdahl (f. 1914 d. 2002) femten bøker i følge Wikipedia. Disse bøkene omhandler bl.a. de i alt åtte ekspedisjonene han gjennomførte i løpet av sitt liv. Kon-Tiki-ekspedisjonen fant sted i 1947, og var den tredje i rekken. Det var nettopp de to foregående ekspedisjonene hans til Polynesia i hhv. 1938-1939 og 1939-1940 som inspirerte ham til å gjennomføre Kon-Tiki-ekspedisjonen. Teorien hans om at Polynesia var befolket av mennesker fra Sør-Amerika og ikke Asia, ble nemlig ikke akseptert av det vitenskapelige miljøet. Nettopp ved å foreta en ekspedisjon fra Peru til Polynesia på en balsaflåte, ønsket Heyerdahl å bevise at det var mulig å forflytte seg over denne havstrekningen. Årsaken til at Heyerdahl var så sterkt overbevist om at menneskene i Polynesia kom fra Sør-Amerika var at det på øyene ikke finnes spor etter at det har funnet sted en utvikling fra et laverestående til et høyerestående samfunn. Han mente dette styrket hans teori om at disse menneskene kom fra et annet sted enn det som hadde vært hevdet - noe han ikke minst har funnet støtte for på sine senere ekspedisjoner - bl.a. til Påskeøya.
I boka forteller han om jakten på økonomisk ryggdekning for turen og arbeidet med å finne de rette folkene til å bemanne flåten. I alt seks menn ble med på turen - alle med sine dedikerte oppgaver for å gjøre det hele mulig. Disse var - i tillegg til Heyerdahl selv - Herman Watzinger, Bengt Danielsson, Erik Hesselberg, Knut Haugland og Torstein Raaby.
Og mulig var det, skulle det vise seg. Reisen tok 101 dager - fra Callao i Peru og til øya Raroia i Tuamoto-arkipelet (stadig i følge Wikipedia).
Selv om man sitter med fasiten (dvs. at de kom frem - alle i levende live), er det like fullt en spennende historie som fortelles i boka, med Frank Tangen som en utmerket oppleser. Etter at besetning var i gang med sin strabasiøse reise over havet, kommer de tett innpå naturen. Fiskearter ingen frem til da hadde sett, dukket opp. Flyvefisk havnet ombord i flåten, men mer mystisk var det f.eks. at de fant blekkspruter på taket og i masten. Hvordan hadde de klart å havne der, om de ikke kunne fly? Underveis ble de også utsatt for kraftig uvær, og mot alle odds klarte de seg likevel. Mest dramatisk var det likevel da ett av medlemmene havnet over bord, og med små marginer ble reddet etter noen kraftanstrengelser og et mot som ikke kan sies å være annet enn meget heroiske. Alt de opplevde ble sirlig notert ned i tillegg til at de laget film underveis, og resultatet ble en bok som ble oversatt til 70 språk og en film som fikk Oscar (den første og eneste i sitt slag helt frem til 2007) som beste dokumentar i 1951.
Alt i alt en svært spennende bok og en interessant innfallsvinkel når jeg senere skal se Heyerdahls dokumentarfilm (som er tilgjengelig i disse dager pga. 2012-filmen). Her blir det terningkast fem!
Opplag 14. Tenerife, mai 1994 av boken ble første gang utgitt i 1948 og har kommet i senere utgaver, blant annet i 2002 og 2006. Boken fra 1994 har stor tekst, mange bilder som kun er i svart/hvitt og kart av reiseruta og datoene inni for- og bakpermen. Størrelsen er 26 cm høy og 19,5 cm bred. Utgaven er trykt på Caravelle 130 g/m2 fra Norsk Finpapir A/S og har mørke blå perm med gullansikt på forsiden, men jeg har lastet opp bilde av papiromslaget av Anne Vines.
Ble positivt overrasket over boka, spesielt etter først å ha sett filmen fra 2012. Veldig, veldig spennende, og ikke minst alt det som skjer i forberedelsene ved å bygge flåten. Dette kommer jo ikke frem i filmen. Følte boka var litt mindre engasjerende midt i, men du verden for noen opplevelser de hadde på veien over...
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNoen tror på skjebnen, andre ikke. Fra tid til annen kan det synes som om vi er bundet med tråder til usynlige hender som styrer oss. Men vi er sannelig ikke født til et liv som marionetter. Vi kan gripe trådene selv og sette kursen egenhendig ved hver eneste korsvei, eller ta en avstikker inn i det ukjente langs hver eneste lille sti.
(Forord av Thor Heyerdahl, 1986)
Det lar seg ikke benekte at haiene kan virke ganske sympatiske så lenge vi ikke roter oss selv bort i gapet på dem.
Høyre om, venstre om og helomvending. Militær trappevask, blankpolerte sko, radioskole og fallskjerm, endte med Murmansk-konvoi til Finnmark hvor teknikkens krigsgud herjet i solgudens vinterlange fravær.
Så kom freden. Og så en dag var teorien ferdig. Jeg ville til Amerika og legge den fram.
-Ser man det karer, sa Herman stolt, dermed er vi 1570 kilometer fra kysten av Peru.
- Og har bare 6430 kilometer igjen til de nærmeste øyene forut, la Knut forsiktig til .
- Og for å være helt nøyaktig, sa Torstein, - 5000 meter over havets bunn og atskillige favner under månen.
Og dermed visste alle nøyaktig hvor vi var, og jeg kunne fortsette å spekulere på hvorfor.
Tid sluttet liksom å eksistere, alt som var virkelig var det som hadde vært og det som ville bli, vi var oppslukt i historiens absolutte fellesmål, et endeløst og uberørt mørke under stjernevrimmelen.
Bøker som har gitt meg uforutsigbare, høylydte latterutbrudd, enten humoren var intendert eller ikke. Tegneserier er ikke med her, for de ler jeg så ofte av. Med ett unntak: Jan Stenmark, fordi han er så utypisk. Ellers er det stort sett skjønnlitteratur, med et par unntak: Kon-Tiki (Heyerdahl viser seg å være veldig vittig, spesielt når han underdriver), og Knakk (hva er det for slags sjanger egentlig?). OBS: Tilfeldig rekkefølge. Knakk er nok aller morsomst.
Noen ganger er det best å forbli i godstolen, men det behøver ikke bety at man går glipp av store eventyr.
Lenke til den originale listen.
Jeg liker bøker med kart. Noen ganger finnes de på innsiden av omslaget, andre ganger i midten. Til tider er de spredt ut gjennom boken. Det er artig.
Listen er forventet å vokse etterhvert som kartene åpenbarer seg.
Sommeren 2017 gjennomførte NRK P2 radioserien Faktasjekken - jakten på Norges beste sakprosa, i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). De ville undersøke hvilke sakprosabøker som har formet Norge og nordmenn etter 2. verdenskrig. Utvalgte eksperter i 10 ulike panel i 10 kategorier satte opp til sammen 250 bøker, og disse ble stemt over blant NFFs 5500 medlemmer.
Virkeligheten er fantastisk - les sakprosa!
Mestselgende litteratur i Norge på 1950-tallet. Alle sjangre.
Listen er sortert i tilfeldig rekkefølge og er ikke komplett.