Omtale fra forlaget
SIGURD JORSALFARE var den første europeiske kongen som vervet seg til korstogene. I 1108 ledet han som attenåring 60 skip ut fra Bergen, på vei mot Jerusalem. Tre år senere vender han seierrik tilbake, men alle skipene og de fleste mennene er borte. Og kongen selv - er han blitt gal?
Forfatteren Øystein Morten har reist i Sigurds fotspor og tar alle metoder i bruk for å gi et sannere bilde av den myteomspunne kongen . Resultatet er en dypt original og spill levende fortelling fra vår mest dramatiske fortid.
«Øystein Morten har gitt norsk populærhistorie ein ny dimensjon» - TOM HETLAND, STAVANGER AFTENBLAD/B.T.
«Øystein Morten er tilbake med en ny forfriskende biografi om en norsk vikingkonge. (...) Slik han i forrige bok klarte å gi oss et nytt blikk på Olav den hellige, rykker han nå Sigurd ut av sin gamle kontekst og lar oss vurdere ham i et nytt lys» STEN INGE JØRGENSEN, VG
«Jakten på Sigurd Jorsalfare er drivende spennende historiefortelling,
og dertil et skarpt portrett av historiefagets utfordringer og potensielle fallgruver»
CARLINE TROMP, KLASSEKAMPEN
«Jeg lar meg imponere og rive med av denne forskerferden.»
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788243009660
EAN 9788243009660
Omtalt tid Høymiddelalderen
Omtalt person Sigurd I
Språk Bokmål
Sider 255
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Øystein Morten skriver på sitt beste når han oppsøker stedene som Sigurd Jorsalfare besøkte 900 år tidligere, når han klatrer i fjell og kryper i huler. Han leser kildene kritisk, og er minst like opptatt av hva de ikke forteller om. Han følger Sigurds rute i Middelhavet, og oppsøker stedene hvor de mest kjente slagene sto. Slike bøker står alltid i fare for å dreie seg mest om forfatteren og mindre om den historiske skikkelsen han prøver å skildre, men Morten vipper ikke over i det selvopptatte. (Hele omtalen ligger på Sølvberget sine nettsider.)
En lettlest og informativ bok. Nettopp derfor er det et stort savn at en ikke har tatt seg bryet med et register. Sigurds første kone kalles i boken Biadmunio, men på gælisk har hun trolig hett Biadmuin eller Biathmin. På norrønt kalles hun både Bjaðmunjo og Bjaðmynja. Det er derfor merkelig at forfatteren i stedet presenterer henne under navnet Biadmunio.
Eget lærerikt, spennende og morsom!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketRocka Blanca? Han ser rart på meg. Den gamle borgen? Men det er ingen ting i dag, sier han. Hvor den lå? Han peker et stykke nedover, mot en klynge høye trær. Jeg peiler meg inn mot stedet, går langs en kjerrevei like innvevd en gård. Noen hunder i bur gneldrer stygt mot meg. Jeg går inn i skogen med de høye trærne. Det renner en liten bekk der inne. Det er mørkt under trærne. Jeg setter meg på noen steiner. De ser tilhuggede og gamle ut. Jeg tror jeg har kommet frem. Til ingenting.
...det er den som har mest makt og flest krigere, som reelt sett bestemmer over tinget, og at det er de to kongenes jevnbyrdighet som gjør at saken aldri får sin ende. Det som stod i loven, var ikke avgjørende, men hvem vennene dine var.
"Du er redd for at jeg skal ta trikken igjen", sa Holck. Forrige gang han hadde hentet ut hodeskaller fra slottskjelleren, Håkon V Magnusson og hans kone Eufemia, hadde Holck tatt skallene i en bærepose og tatt trikke opp til Rikshospitalet , attpåtil sammen med en journalist fra Aftenposten , noe som hadde falt folkene på Akershus tungt for brystet.
Fremme, der skipene møter det hellige koret, tennes røkelseskaret. Verdens største røkelseskar er her i denne kirken, over en meter høyt. En løfteanordninger med tau og taljer svinger det fra side til side. Karet suser rett mot meg før det hever seg oppover og oppover, 20 - 30 meter mot taket, og kommer med veldig fart tilbake igjen. Det er et skremmende syn, og en eksotisk duft brer seg i kirken. Røkelsen er menneskenes bønner som stiger oppover mot Gud i himmelen.
"Har du hørt om byen i Spania der apostelen Jakob er begravet?" spør han plutselig. "Jeg har vandret dit, fortsetter han." ...
"Etter å ha vandret i 27 dager fra Frankrike" , sier han. "Det vanlige er å bruke 33 dager."
"Er du en kristen?"
"Nei, bare interessert."
"Du gikk ned under koret og så kisten med knoklene til apostelen Jakob?"
"Selvfølgelig."
"Tror du det virkelig er han som ligger der?" spør jeg.
"Har det noen betydning?"
"Antagelig ikke," svarer jeg. "Døde ben er vel uansett aldri annet enn symboler. Som viser til noe annet. Hva de er i seg selv, er kanskje uinteressant ."
Anbefalt historisk litteratur. For det meste faglitterære utgivelser.
Skriving er forlengelsen av lesing. Her er de jeg leste (og deretter omtalte på Sølvbergets nettsider) i 2015.