Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Oslo, 1989. Arvid er 37 år gammel og skal skilles. På samme tid får moren en kreftdiagnose og reiser tilbake til hjemlandet Danmark. Hun har noe ugjort der og Arvid føler at han må følge etter henne. Begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider og har proletarisert seg. På denne tiden treffer han en ung jente i en blå frakk på T-banestasjonen. De møtes flere ganger, og tiden går.
Omtale fra forlaget
Oslo, 1989. Arvid er 37 år gammel og skal skilles. På samme tid får moren en kreftdiagnose og reiser tilbake til hjemlandet Danmark. Hun har noe ugjort der og Arvid føler at han må følge etter henne. Begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider og har proletarisert seg. På denne tiden treffer han en ung jente i en blå frakk på T-banestasjonen. De møtes flere ganger, og tiden går.
Forlag Harvill Secker
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9781846553011
EAN 9781846553011
Serie Arvid Jansen (4)
Omtalt tid 1980-1989 1970-1979
Språk Engelsk
Sider 233
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor Per Petterson fikk Nordisk Råds Litteraturpris for denne. Jeg lot meg heller ikke imponere av Ut å stjæle hester. Denne romanen er en helt straight mor-sønn fortelling og veksling i tid. Ingen overraskelser hverken litterært eller handlingsmessig.
Setter pris på om noen kan forklare meg hva som er så fantastisk med denne? Orker jeg "Jeg nekter"?
Kan anbefales på lydbok, forfatteren leser utmerket selv!
Enda en roman om oppvekst og problematisk forhold til foreldrene? Ingen lovende start med andre ord, men likevel en bok som jeg ble mer og mer fascinert av etterhvert som jeg kom inn i den. Mer sosialrealistisk enn forgjengeren Ut å stjæle hester, men likefullt med et nyansert språk, som kanskje viser seg tydeligst i sekvensene som foregår i Nordjylland. Mens hovedpersonen, Arvid, bedyrer at han tviholder på det norske også der, viser språkføringen mange danske innslag. Om hovedpersonen sier moren: "Han er syvogtredve år, men jeg vil ikke kalle ham voksen. Det vil være en overdrivelse." Likevel er det tydelig at Arvid har fått noe ut av sine erfaringer i en tidsperiode på 1970-80-tallet som nå virker underlig fjern.
Lett å lese, lett å like. Delvis fra i dag (eller egentlig 1989) når Arvid er 37 år, delvis fra Arvids barndom, ungdom og tidlige voksenliv. Fin blanding mellom de ulike tidene. Godt beskrevne stemninger. Per Petterson på sitt beste, aboslutt like bra som og kanskje bedre enn Ut og stjele hester.
"Lavmælt om livets innerste mysterier" skrev en anmelder. Det er en fin oppsummering av denne romanen synes jeg. Per Petterson klarte det igjen. Å skrive slik at jeg til tider blir satt ut av "spill". En bok som kommer til å sitte i kroppen en stund. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen
Det gikk en sprekk gjennom livet mitt, et søkk, og det søkket kunne bare fylles med øl.
Jeg har egentlig aldri greid å se de store forandringene som er på vei før i siste øyeblikk, har ikke sett hvordan én tendens dekker en annen, som Mao pleide si, hvordan det som kommer strømmende like under overflata kan bevege seg i en helt annen retning enn den du trudde alle var blitt enige om, og hvis du ikke er oppmerksom når alt sammen snur, blir du stående aleine igjen.
Jeg våkna av duren fra en bil som kom kjørende. Jeg visste ikke hvor jeg var eller i hvilken tid på døgnet. Jeg var uten navn og hjemløs i tida. Jeg kunne vært tolv år, jeg kunne vært åtteogseksti. Så slo jeg øynene opp og stirra i køya rett over meg og kjente igjen den køya fra alle åra som hadde gått og kjente igjen mitt eget liv og kvelden før i hver eneste detalj, og da var jeg tilbake i sommerhuset med et smell. Men det føltes ikke riktig, og det var som om noe annet, mer passende, mer flatterende for min person ble borte med søvnen.
... la meg under dyna og ble liggende og stirre i taket. Jeg prøvde å samle alt jeg hadde i hodet til én rett strek.
[...] nettopp nå huska jeg bare kroppen hans mot kroppen min da han var liten og jeg bar han under armen overalt hvor jeg gikk; den fastheten, den tilliten, og de få orda han sa om igjen og om igjen, som var de eneste orda han kunne, og navnet mitt var ett av dem, og jeg ville ikke slippe.
– Han lærer aldri å gå ordentlig, sa mora mi.
– Slipp han nå for guds skyld ned. Men jeg ville ikke slippe, og han ville ikke ned.
1849 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketNoen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Her har jeg samlet alle lydbøkene som er blitt anbefalt i en diskusjon om lydbøker.
De senere årene har jeg hatt stort utbytte av å høre på de bøkene jeg selv har lest. Jeg er en glupsk leser, som mange ganger leser litt for fort når jeg har fått smaken på en bok. Når jeg lytter på lydbøker blir jeg tvunget til å ta det litt langsomt. Jeg sanser bøkene på en annen måte da, jeg trenger dypere i dem og fanger flere fasetter. Men de gode opplevelsene fordrer selvfølgelig ei god bok - og lydbok. I denne lista tar jeg med favorittene. De som får meg til å gå et par kilometer til med ipoden på øret..
Jeg har vasket og ryddet blant bøkene mine og har sitte og lest titler. Utrolig mange fine :) Her er noen favoritter fra bøkene mine.
Bøkene i listen har en fellesnevner som beskrives best av listens navn. Dette er dog ikke en samling bøker om lidende menn, mer om tilbakeblikk, fremtidsblikk, valg som er tatt og valg som må tas.
Bøkene kan leses av begge kjønn, for all del, men om noen av disse bøkene tror jeg vi (menn) bør få ha for oss selv.