Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Atten år gamle Aksel Vinding er dypt nede etter kjæresten Anjas død. Han er også usikker på om han ønsker å fortsette på pianistkarrieren, og han opplever prestasjonsangst i forhold til pianolæreren Selma Lynge. Aksel oppsøker Anjas mor, og problemene blir ikke mindre når han oppdager at han er tiltrukket av henne. Boken er en frittstående fortsettelse av Til musikken fra 2004.
Omtale fra forlaget
Aksel Vinding sliter med å akseptere tapet av sin første, store kjærlighet, Anja Skoog. Etter hennes død mister han fotfestet i tilværelsen. Han er også usikker på om den pianistkarrieren han har satset alt på, er et riktig valg. I denne situasjonen innleder han et forhold til Anja Skoogs mor Marianne, uten å vite om det egentlig er den døde datteren han ikke klarer å løsrive seg fra.
Elven er en frittstående fortsettelse av Til musikken (2004), som har kommet ut i mange land og har fått flott mottakelse. Elven er en kjærlighetsroman om en ung gutts bindinger til . og fascinasjon av . en kvinne som er mye eldre enn ham. Samtidig er det en roman om valg og moralske dilemmaer, om musikkens plass i våre liv, om falske autoriteter og om kampen for å bli synlig . i eget liv og i andres.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788203192746
EAN 9788203192746
Serie Aksel Vinding
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 460
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Når ikke opp til "Til musikken". Grunnen er at det blir litt for mye problemer og litt for mange som har problemer. Men god nerve og glimt av meget bra humor. Fantastisk musikkinvolvering!
Har til nå både lest "Til Musikken" og "Elven", og slukte hvert ord i disse to romanene på kort tid. Ser frem til å lese fortsettelsen "Damen i Dalen" som en avslutning på denne gripende og skjønne trilogien, fullpakket med sterke følelser, gåtefulle relasjoner og musikalske referanser.
Et menneske som ser deg og forstår deg. Et menneske som vil deg vel. slike mennesker bør man samle på.
Så mye større natten er enn dagen, tenker jeg. Som om grensene for hva jeg kan tenke , drømme og håpe ikke finnes. Ikke grenser for gleden . Ikke grenser for smerten heller.
Tempoet bestemmer nesten alt. Det blir som i livet selv. Vil du leve et oppskrudd liv, der alt går for fort, og du føler du har for dårlig tid uansett hva du gjør? Eller vil du ta sjansen på en langsommere rytme, og se hva som skjer, se hva du får tid til å reflektere over?
Mahlers tredje symfoni.Som å gå til kildene og bli løftet ut av sitt eget. Ettermiddagssolen er i ferd med å treffe det store vinduet. Grantrærne gnistrer i solgrønt. Musikken faller og stiger.I denne symfonien løftes horisontene hele tiden. Jeg vet ikke om en mer eksakt beskrivelse av livets kontraster, ihvertfall ikke da, i dette stadiet av mitt liv. Men det er ennå mulig, tenker jeg, å tro på livet, å forme sitt eget, å gå videre, til tross for alt det vonde som har skjedd.
De som bare lever et meningsfylt liv når de mottar applaus fra andre, når de blir sett. Det er en sykdom skjønner du, og den rammer mange.