Rettsdrama på sitt beste!

Når den tyske advokaten og forfatteren Ferdinand von Schirach (f. 1964) kommer ut med ny bok, er dette en begivenhet jeg nødig vil gå glipp av. Tidligere har jeg lest novellesamlingene "Forbrytelser" (2009) og "Skyld" (2010), og herværende bok "Collini-saken" (2011) er hans tredje bok og første roman.

Innledningsvis i boka møter vi Collini som har drept indiustrimagnaten Hans Meyer på et luksushotell i Berlin. Alt tyder på at drapet er begått på bestialsk vis mot en forsvarsløs mann, og Collini tilstår det hele og nekter til alt overmål å forklare seg om motivet.

Caspar Leinen har nettopp etablert seg som selvstendig advokat og han er mer enn ivrig til å påta seg oppdraget da han blir oppringt fra straffedomstolen. Men det er før han vet hvem han skal forsvare ... For ikke å snakke om før han vet hvem som er drept. Hans Meyer er nemlig en gammel bekjent. Siden skal han gjøre det han kan for å komme løs fra oppdraget - inntil han møter den meget erfarne advokaten Mattinger, som er oppnevnt som bistandsadvokat for de pårørne av avdøde.

"Mattinger ristet på hodet. "Ja, og hva så? I neste sak minner drapet Dem om en såkalt tragisk opplevelse i Deres barndom. Og i den følgende må De hele tiden tenke på at De en gang har hatt en venninne som ble voldtatt. En annen gang liker De ikke oppsynet på klienten Deres eller De synes at narkotikaen han handlet med, er menneskehetens største onde. De vil være forsvarer, herr Leinen, altså må De også oppføre Dem som en forsvarer. De har påtatt Dem forsvaret av en mann. Vel, kanskje var det en feil. Men det var bare Deres egen feil. De er alt han har der inne. De må fortelle ham om Deres forhold til den døde og så spørre om han fremdeles vil at De skal forsvare ham. Hvis han vil det - og bare det kommer det an på - må De ta Dem av ham, anstrenge Dem og gjøre tingene Deres ordentlig. Dette er en drapssak, ikke et seminar på universitetet." (side 37)

Etter dette skjønner Leinen at han ikke har noe valg. Han er nødt til å stå ved sitt oppdrag - riktignok etter å ha spurt mannen han er satt til å forsvare, og som ikke egentlig ønsker noe forsvar, om han har noe i mot dette. Collini har intet å tape og heller ingen innsigelser.

Leinen innser at han kommer til å tape saken - inntil han faktisk begynner å legge sjelen sin i oppdraget som går ut på å forsvare noe de aller fleste anser som et rovmord uten noe forståelig motiv. Når gjerningsmannen selv ikke vil bidra til sakens opplysning, må han gjøre det selv. Og den som leter, finner. Og det han finner er så oppsiktsvekkende at ingenting blir det samme etterpå ...

Nok en gang har jeg kommet over en velskrevet og poengtert bok av Ferdinand von Schirach, som holdt meg i åndeløs spenning helt til det siste. Uten å røpe for mye av handlingen er konteksten ytterst interessant, nemlig om hvordan den tyske stat omdefinerte alvorlige spørsmål om skyld og straff via en lovendring, noe som gjorde at krigsforbrytelser med ett var foreldet i 1968 - det året da tysk ungdom for alvor begynte å interessere seg for fedrenes synder fra andre verdenskrig. Igjen handler det om at ingenting er slik det tilsynelatende kan se ut som. Bokas tema fikk som følge at det kort tid etter utgivelsen ble nedsatt en komité med oppdrag å granske nazifortiden i justisdepartementet. Jeg gir terningkast fem!

Engasjerende krim dette med forsvarsadvokaten som uerfaren, men sympatisk etterforsker. Saken er i og for seg opplagt, men kan det foreligge et formildende motiv? Spennende skrevet og med mer vidtrekkende implikasjoner enn vanlig i denne sjangeren.

von Schirachs første roman står i stil med hans to foregående novellesamlinger, men i denne boka fokserer han på én sak. Romanen åpner med et grufullt og uforståelig drap på en eldre mann som har hatt en mektig posisjon i tysk industrihistorie. En helt fersk advokat blir oppnevnt som forsvarer for gjerningsmannen Fabrizio Collini. Saken blir advokat Leinens første sak overhodet, og så begynner oppnøstingen av fakta. Familien til drapsofferet engasjerer en av Tysklands mest erfarne strafferettsadvokater, og med hans erfaring og rutine tror alle at å vinne over den ferske advokat Leinen blir ren rutine. Så begynner ting å skje...

Det er litterær kvalitet så det suser i von Schirachs bok, man kan nesten ikke få snudd sidene fort nok. For dem som likte Skyld og Forbrytelser, der i hvert fall undertegnede satt igjen med en følelse av skrekkblandet fryd, er dette obligatorisk lesning. Et beksvart, rystende drama fortalt i et presist og poetisk språk, en opplevelse å lese.

Collini-saken er en av de beste leseopplevelsen jeg har hatt på veldig lenge. Hvorfor den er så bra skyldes at denne romanen forteller en slags krim- og rettssalhistorie på en spennende og engasjerende måte hele veien uten å være kjedlig eller å være forvirrende da man hopper litt frem og tilbake i tid og hendelser mellom enkelt personenes fortid og rettssakens nåtid.

I tillegg er denne romanen også den beste teksten jeg har lest hittil som beskriver godt hvordan en rettsprosess kan forgå på en enkel og forstårlig måte fra en gjerning har begått til en dom over saken skal bli bestemt, skrevet av en som i tillegg har en lang erfaring med å være forsvarsadvokat og kjenner alle prosedyrene veldig godt. Det er imponerende for en kort roman på 139 sider, som også er forfatterens egen oppgjør med sin egen bestefar med en mørk nazi-fortid!

Romanen får meg til å tenke på andre store leseopplevelser jeg har hatt med store forfattermestere og egen favoritter som Hemingway, Remarque, Golding, Kafka og García Márquez (for å nevne noen) og gleden av å finne slike tekster igjen. Det hjelper at selveste Hemingway siteres før første kapittel, som en liten forvarsel på hva man har i vente!

Jeg likte boken. Presis. Kan leses som en kriminalroman, men og en historisk roman og et oppgjør med nazitiden og etterkrigstiden i Tyskland. Skrevet av en tysk advokat/forfatter og omhandler bla rettssikkerheten til forbrytere. Jeg repeterte skoletysken ved å lese den på originalspråket og det gikk bra.

Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!

I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.

Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?