Barnet
roman
av Kjersti Annesdatter Skomsvold (forfatter).
Oktober 2018 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
«I sårene vi påfører hverandre, eller om det er det samme såret som for hver gang blir litt større, dypere, så har vi plantet et barn, to barn, og fra dette såret skal barna våre vokse frem.» Dette er en kjærlighetshistorie. En mor forteller sitt nyfødte barn om de hendelser som har ført fram til dette barnet. Det er historier om lang tids sykdom, ensomhet og sorg. Om redselen for å elske noen, men å våge det likevel. Romanen undersøker eksistensen med en uvanlig sårbarhet og et veldig klart blikk for hva som gjør oss i stand til å knytte oss til andre, og hva som gjør det umulig.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788249519767
EAN 9788249519767
Språk Bokmål
Sider 120
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
9 27 8 6 1 0Bokomtaler
Igjen blir jeg imponert av Kjersti Annesdatter Skomsvoll. Hun har skrevet så forskjellige bøker, den lille rare «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» med Mattea som tenker og sier så mye rart, eller den tykke og innholdsrike «Monstermenneske» om alvorlig syke Kjersti, der jeg bare ble så glad i denne personen. Årets bok er liten og fort lest, men med et nydelig språk og setninger og betrakninger til å dvele ved. Om å miste en nær venn, om å våge seg inn i et forhold, og om å bli mor for første og andre gang. Om skjøre mennesker som likevel våger. Nesten trist å bli ferdig med så fort, den var så god å være i, denne boka.
Ei nydelig kjærlighetshistorie
Denne boka klarte ikke å treffe meg helt. Det ble for mye følelser og beskrivelser av tanker og følelser, og selv om jeg visste hva jeg gikk til, så leste jeg boka med en utålmodighet og klarte ikke å ta innover meg strømmen av tanker og refleksjoner.
En poetisk perle om kjærlighet, sorg og å få barn. Som det så fint står bak på boken: "Om redselen for å elske noen, men å våge det likevel." En mor forteller episoder fra livet til sitt barn. Jeg opplever det som at forfatteren skriver fra sine egne erfaringer. Personlig syntes jeg det var gripende og interessant (og trist) å lese mer om hennes minner og betraktninger om vennen som døde (det fikk vi bare små hint om i boken Monstermenneske). Jeg hadde nok en forventning om å lese noe gripende og allmenngyldig rundt det livsomveltende med å få barn, men det temaet var ikke like mye i fokus som jeg hadde trodd da jeg plukket opp boken. Men jeg likte boken veldig godt! Hun er veldig god til å sette ord på følelser. Usikkerheten og tankene hennes om det nye forholdet, mange har nok kjent på en del av disse følelsene selv.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Emiliesk siterer Barnet av Kjersti Annesdatter Skomsvold
14:24, 16. februar 2019 Ingen har det som favoritt.
Jeg trodde kjærlighet innebar å oppdage et nytt menneske, men det er å oppdage seg selv, og det er smertefullt
Emiliesk siterer Barnet av Kjersti Annesdatter Skomsvold
07:02, 15. februar 2019 Ingen har det som favoritt.
Folk møter hverandre ikke med blanke ark, uten en fortid, det er ikke sånn det er å være menneske
J F siterer Barnet av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 46)
20:56, 20. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Jeg hadde sittet med barnet i armene gjennom våren, sommeren, høsten, barnet tråkket i fanget og hjertet mitt, og hele tiden forandret han seg bitte litt. For hvert øyeblikk fikk jeg noe nytt, for hvert øyeblikk hadde jeg mistet noe annet, og snart var denne tiden forbi.
siljehusmor siterer Barnet av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 111)
09:24, 22. august 2018 Ingen har det som favoritt.
Hele tiden måtte jeg spørre meg selv om hvordan man bor sammen med et annet menneske. Skulle jeg kysse ham på kinnet før jeg gikk og hentet et glass vann, skulle jeg si fra før jeg gikk på badet, jeg kunne jo ikke bare gå uten å si noe til ham? Og hva betydde det om vi ikke satt i samme rom, da satt jeg i det ene rommet og lurte på hva han tenkte i det andre, skulle jeg gå inn og spørre for sikkerhets skyld?
Helge-Mikal Hartvedt siterer Barnet av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 43)
09:07, 1. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Før trodde jeg at det gode med skogen er at der vet jeg hvem jeg er, men sannheten er at jeg i skogen endelig blir fri fra meg selv, jeg kan bare være. I skrivingen bestemmer jeg selv hvem jeg er, men også der er det først idet jeg gir opp beskyttelsen, at det blir noe jeg kan kjenne meg igjen i, når jeg kommer løs fra tanken om hva det skal være, bli, og sånn er det med kjærligheten også. I kjærligheten og skogen og diktningen finner jeg en redning fra meg selv, tankene og følelsene blir helbredet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bøker til hjelp og trøst for foreldre.
Jeg har mål om 30 bøker i 2018
(mål: 35 eller mer)
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
