Omtale fra forlaget
Forteljinga handlar om kjærleiken mellom det unge paret Alida og Asle som er i Bjørgvin for å finne arbeid. Alida er gravid og treng så sårt eit rom saman med kjæresten sin.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788252171884
EAN 9788252171884
Serier Samlaget forteljing Trilogien (1)
Språk Nynorsk
Sider 74
Utgave 2
Tildelt litteraturpris Nordisk Råds litteraturpris 2015
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Alida og Asle har flyktet fra hjembygda og har reist inn til Bjørgvin for å finne arbeid og et husvære. Alida skal føde hvert øyeblikk, og fortvilelsen stiger etter hvert som avslagene kommer. Et blikk på Alidas store mage, og ingen har noe rom til utleie … Ute er det kaldt og vått. Hva skal de gjøre?
Mens desperasjonen øker, opplever vi gjennom vare tilbakeblikk forholdene de har reist fra. Asle som har blitt foreldreløs og kastet ut av naustet der moren og han bodde, inntil hun døde og eieren trengte naustet selv. Alide som aldri har følt seg elsket av sin mor, fordi søsteren Oline var så mye mer foretrukket …
Gjennom et manende og repeterende språk, tegner Jon Fosse ikke bare et vakkert bilde av kjærligheten mellom Alide og Asle, men han får også frem desperasjonen deres. Og stemningen der de driver rundt i gatene, uten å vite hvor de skal gå. En situasjon som til slutt driver Asle så langt at han er villig til å gjøre hva som helst for å kunne ta vare på sin kjære Alide …
Dette er den første boka jeg har lest av Jon Fosse, og det kommer garantert ikke til å bli den siste. Jeg ble for øvrig overrasket da jeg åpnet boka og begynte å lese. Her var det nemlig sparsomt med tegnsetting og avsluttede setninger. Men det er som en bokelsker har uttalt på dette nettstedet: her går kunsten foran grammatikken! For nettopp denne fortellerstilen gjorde historien til noe helt for seg selv.
Dette er en historie eller novelle som er veldig annerledes det meste av det jeg har lest tidligere. Samtidig minner fortellerstilen – særlig det manende, repeterende - litt om Tomas Espedals stil, men med den forskjell at Fosse skriver nynorsk. Noen ganger måtte jeg lese enkelte avsnitt om igjen i håp om å forstå hva forfatteren egentlig forsøkte å fortelle, bare for å oppdage at forfatteren ikke fortalte noe som helst, men mest sannsynlig overlot tolkningene til leserens fantasi.
Jeg gir terningkast fem til denne boka.
”Andvake”, Jon Fosse
Då eg såg Bokprogrammet på NRK TV, kor Siss Vik var i samtale med denne mannen Jon Fosse, i Grotten, kor Jon fortalte om ein gong han såg eit nyfødt born, kor alle andre var oppløfta, snakka om eit under, at eit nytt liv var kome til verda. Vel Jon fortalte at han tenkte på døden – at ein gong skal dette bli død. Eg tenkte med meg – kva er det som eigentleg bur opp i denne dramatikarens hovud - og kjøpte Andvake.
Andvake følgjer Alida og Asle, eit ugift par frå svært fattige kår, som skal ha born. Kva årstal kjem ikkje fram, men eg tenkte det kunne være for to til tre hundre år sidan – sikkert ikkje so viktig.
Det som er viktig er dramatikken. Når ein mann tenkjer på døden når andre tenkjer på nytt liv, seier mykje om kva lerret denne mannen kan trekkja opp med svært få ord. Boka er på berre vel 70 sider, men kvart eit einaste ord mellom punktuma er nøye valde, finslipa og velplasserte. Han dreg dramatisk ut eit lerret om disse to, lukkelige, fortvila, optimistiske personane, kor han i ei og same setning gjerne tek for seg heile slekta, svik og draumar til disse. Asle er, som sin far og farfar, spelemann, og Jon er innom kva det vil seie å vera ein spelemann; at då skal ein ta vidare kjenslene til dei ein spelar for, enten det er i eit bryllaup eller ei gravferd. Eg tenkjer at då fortel Jon om seg sjølv, og alle andre kunstnarane. Det er det denne boka gjer. Den dreg ut kjenslene, og sidan snurpar dei saman - slik berre store kunstnarar og dramatikarar klarer.
Med eit format på berre 70 sider, må ei historie sete frå byrjinga av. Eg brukte nok nokre sider før eg kom inn i rytmen og språket til denne karen. Eit frodig nynorsk som ikkje ligg særlig nært verken mi dialekt, eller mitt skriftspråk, og med eit nesten fråvær av punktum, kravde det min fulle konsentrasjon, men når det fyst sat – så sat det.
Mine tankar gjekk både til Maria, Josef og Jesusbarnet i gamal tid, men og stundom til romfolket no i våre dagar – så at Jon får si tid i Grotten følast heilt greitt. Det er berre dei store som får det.
Jeg har tenkt en stund nå på hva jeg skal skrive om "Andvake", men jeg har rett og slett ikke gode nok ord. Men jeg kan si at denne lille boken er så utrolig nydelig og jeg nøt hver eneste setning i den. Jeg anbefaler alle å bruke lang tid på de knappe 80 sider, fordi dette er en bok du bare må nyte.
Gleder meg til å lese de to neste også!
God bok! en vakker kjærlihetsfortelling som aldri blir flat. Dvelende skildringer av kjærligheten, dvelende fordi kjærligheten kommer fram på så mange måter, den bare er der særlig gjennom skildringene av musikken. Menneskene sitter i en etter lesingen: Kjærligheten, smerten, ondskapen er også med. Fortellingen må da være en allusjon til juleevangeliet. Anbefales på det sterkeste .
Ei merkeleg lita bok, som kanskje best kan samanfattast som ein vestlandsversjon av Juleevangeliet, minus jomfru-biten og englar og slikt, og med ein undertone av Bonnie and Clyde.
Ungdomane Asle og Alida er kjærestar, av fattig slekt, huslause, og utan moglegheiter til å skaffe trygge forhold for Alida som snart skal føde. Dermed reiser dei til Bjørgvin, med von om å finne husvære der, og etter kvart også arbeid for Asle. Forteljinga startar i Bjørgvin, og ein får tilbakeblikk, og endåtil tilbakeblikk i tilbakeblikka, om dei tidlegare hendingane og om livshistoriene deira.
Stilen i boka er særeigen, med sidelange setningar somme tider, og knappe dialogar andre tider. Ein del fraser blir også repetert ein del, og nettopp her fekk eg assosiasjonar til Dag Solstad, eller rettare sagt 17. roman, som er den einaste boka eg har lest av han hittil, og der det blei gjort eit liknande grep. Men tilbake til Fosse og Andvake, så oppfattar eg teksta, og kanskje spesielt dialogen, nærmast som naiv, men samstundes så er der mykje usagt som trigger fantasien til lesaren.
Og så er eg usikker på om Asle og Alida er lettare tilbakeståande, eller om det er den naive tonen i teksta som får meg til å tenke i dei baner. Det som derimot er heilt klart at kjærleiken dei kjenner for einannan er så sterk at han skuggar for alt anna. Alt handlar om at den andre skal ha det bra, alt anna er uvesentleg. Denne sida av historia var beint fram rørande.
Historia held fram i Olavs Draumar og Kveldsvævd. Det blir nok til at eg må lese desse to også. Etter kvart.
Du er Asle du ja, seier Alida
Og du er Alida, seier Asle
og så blir dei ståande der utan å seie noko
Me har vel aldri før snakka saman, seier Asle
Nei, seier Alida
og så står dei der og seier ikkje noko
Men eg har sett deg før, seier Alida
Og eg deg, seier Asle
Det er berre slik, det er nokon som eig, og nokon som ikkje eig, seier ho. Og dei som eig bestemmer over dei, oss, som ikkje eig, seier ho.
No byrjar livet, seier ho
No seglar me inn i livet, seier han
og så seier dei ikkje noko og alt er avgjort og det er ikkje noko som korkje skal eller bør seiast, alt er likevel sagt og alt er likevel avgjort
så legg han armane sine kringom Alida og så held han henne inntil seg og så sit dei der og kjenner på kvarandre og dei kjenner at dei høyrer det same og dei kjenner at dei no svever saman og er saman i svevet og Asle kjenner i seg at han bryr seg mykje meir om Alida enn om seg sjølv og at han vil henne alt godt som i verda finst til
Etter at jeg ble medlem her inne, har en helt ny litteraturverden åpenbart seg for meg. Dette er en liste over bøker jeg har lest som følge av påvirkning fra andre bokelskere. Noen bøker er bokelskere jeg følgers favoritter, enkelte bøker/forfattere har jeg fattet interesse for etter å ha lest bokomtaler, og atter andre er verker jeg fått konkrete tips om. Tusen takk til alle dere som skriver om bøkene dere har lest eller leser, det er nettopp dette som gjør denne siden helt unik og verdifull for alle oss som virkelig elsker bøker og det skrevne ord!
Siden mange bokelskere til tider kan bli oppgitt over alle bøkene som stadig gjenstår å bli lest, så har jeg laget en liste over bøker som er både svært gode og korte.
Gi gjerne beskjed hvis dere vet om gode bøker som mangler på listen.
Liste over gode bøker under 100 sider. For deg som gremmest over å lese mykje men som så verkeleg vil.
Kommenter og legg gjerne ut dine bøker med like snevert sidetal..
Har etterhvert blitt stadig mer glad i å lese bøker skrevet på nynorsk. Noen ganger fordi nynorsk kan føles nærmere min dialekt (trøndersk) enn bokmål, men aller oftest på grunn av at jeg rett og slett synes nynorsk er et nydelig og rikt skriftspråk. Setter også pris på mulighetene til dialektuttrykk nynorsken gir. Her er mine favoritter (i tilfeldig rekkefølge) så langt: