Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En ung kvinne forsvinner på vei hjem fra skolen. Fem år senere blir hun funnet drept på en lekeplass midt i Stockholm. Gjennom overvåkningskameraer klarer Joona Linna å spore opp et øyenvitne. Når det viser seg at vitnet er en psykisk syk mann som overhodet ikke husker noe av det han har sett, kontakter Joona hypnotisør Erik Maria Bark.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788202605049
EAN 9788202605049
Serie Joona Linna (8)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 493
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette var virkelig skuffende. Liker vanligvis Kepler, men dette var en fryktelig bok. En voldsorgie uten like, kvalmende og mangler dybde.Spekulativt. Jonna forsvinner i ensporet og bestialsk fokus på blod og vold.
Joona Linna får en ny drapssak på bordet. Denne gang er det en tenåring som blir borte på vei hjem fra skolen. Fem år senere dukker hun opp - død, på en lekeplass. Parallellt er historien om Pamela, Martin og datteren Alice. Martin sliter med posttraumatisk stress fra barndommen, men det viser seg at han kan ha sett ting som hjelper saken til Joona.
Speilmannen er en intens spennende historie, og jeg elsker den!
Er fan , men syntes Joona kom for lite fram i denne boken . Spennende psykiatri
Imponert! Men umulig å si noe mer for ikke å røpe noe
Enda en gang en bok som rev meg med. Vanskelig å legge fra meg, men jeg trengte pauser iblant, akkurat som de andre bøkene fra Kepler-paret.
Spennende bok som er vanskelig å legge fra seg!
Når det gjelder bøkene til ekteparet Lars Kepler, har jeg vært litt av og på. Det vil si på godt norsk; jeg har ikke lest alle.
Det er ikke alle bøkene av Kepler som har fristet. Har ikke lest noe av dem siden Stalker, og denne virket veldig fristende. Det virker som om Kepler har tatt en mørkere vending, noe jeg liker. Selv om jeg ikke har lest alle bøkene, vet jeg at Erik Maria Bark, er en karakter som var med i første bok: Hypnotisøren, og ble spilt av Mikael Persbrandt i filmatiseringen. Heldigvis fikk han en litt større rolle enn jeg hadde håpet på i Speilmannen.
Speilmannen er bok nummer åtte i Joona Linna serien. Selv om jeg har gått glipp av noen bøker etter Stalker, som var min siste Kepler bok jeg leste, fikk jeg med meg sammenhengen i det store og det hele. Syns ikke det er så nøye med krimserier. Det er en ny sak i hver bok, og det er alltid en tråd gjennom bøkene i det som skjer i privatlivet hos etterforskere. Så synes ikke at jeg har gått glipp av noe viktig.
Spennende etterforskningsprosess og sak
Denne gang dreier det som en gammel kidnappingssak som tar en veldig mørk vending. Unge Jenny Lind blir kidnappet på vei hjem fra skolen av en trailersjåfør. Fem år senere blir hun funnet på en lekeplass. Hun er blitt drept på en brutal måte. Etter videre undersøkelse, aner Joona Linna et mønster, og tror de har med en seriemorder å gjøre, eller i hvert fall en som er på vei til å bli en seriemorder. I Speilmannen følger man forskjellige karakterer og deres hverdagslige liv på godt og vondt, blant annet vår Joona Linna. Han får kjennskap til et vitne som skal ha sett noe som kan hjelpe dempå vei i saken, men problemet er at noe hindrer ham til å åpne seg. Joona Linna blir fristet til å kontakte hypnotisør, Erik Maria Bark.
Bøkene jeg har lest av Kepler tidligere har vært mørke de også, men synes de tar en mørkere vending med denne, og jeg sier ikke nei til det. Fikk litt Jeepers Creepers vibber av å lese denne. Handlingen i denne boka og filmen har ikke noe med hverandre å gjøre, men traileren og enkelte småting fikk meg til å tenke på den filmen.
Underholdende avslutning
Store deler av boka var spennende og det var lett å la seg bli revet med, men når man har lest en del krim, blir noe lett å gjette seg frem til, også i Speilmannen, så man ble hverken sjokkert eller overrasket. Men det gjorde heller ikke noe siden store deler av boka er veldig stødig og jevn. Fikk heller ikke helt sansen for slutten, da den ble noe Sylvester Stallone aktig og kanskje litt for humoristisk, selv om det ikke er meningen. Men for all del, Speilmannen ga meg mersmak, og synes også det var fint gjort av Kepler å hedre kvinner som dessverre er blitt utsatt for vold. Det er det som er kjernen med denne boka.
Fra min blogg: I Bokhylla
Har ikke hatt sansen for Kepler men tenkte jeg skulle gi det et forsøk, tror ikke det blir flere. Kan ikke sette fingeren på hvorfor det ikke fenger. Det var noen litt spennende partier, men for det meste langdrygt.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket