Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Churinga er en gave til Jenny fra ektemannen. Tragiske omstendigheter gjør at hun ikke får vite om det før etter hans død. Sauestasjonen ute i den australske ødemarken skulle være en overraskelse, og det var en spesiell grunn til at han ville gi henne den. Nå får hun ikke vite hvorfor. Alene og fortvilet begir Jenny seg ut i det ukjente. Hun blir som forhekset av den strenge skjønnheten i det barske landskapet. Endelig får hun ro til å sørge og forsøke å se fremover igjen. Men Churinga har sine hemmeligheter. Jennys nye naboer er uvillige til å snakke om Matilda Thomas. Kvinnen som i årtier drev sauestasjonen alene. Og jo mer tid Jenny tilbringer på gården, jo sterkere fornemmer hun Matildas nærvær. Hun finner dagbøkene til denne gåtefulle kvinnen. Historien de kan fortelle er langt mer sjokkerende og dramatisk enn noe Jenny kunne ha forestilt seg. Og jo dypere hun trenger inn i fortiden, jo mer usikker blir hun på om å ha arvet Churinga er en velsignelse eller en forbannelse. Oversatt av Cecilie Winger Originaltittel: Matilda's Last Waltz
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9788202206895
EAN 9788202206895
Serie Cappelens utvalgte billigbøker
Språk Bokmål
Sider 463
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken tok dessverre slutt.... En fantastisk, nydelig bok.. Spennende fra begynnelse til slutt... Anbefales :)
Slipp det ut, Jen. Bli forbanna - gråt - skrik det ut til hele verden hvis det får deg til å føle deg bedre. Du gjør i hvert fall ikke deg selv noen tjeneste ved å la sorgen fortære deg.
Så deilig å se henne oppildnet igjen, tenkte Diane. Herlig å få henne tilbake fra de grufulle smertene som nesten ødela henne.
Verken ektemannen eller barnet hennes hadde syknet gradvis hen før de døde, så hun hadde hatt tid til å forberede seg, eller til å si avskjedsordene som burde ha vært sagt - nei, døden hadde kommet voldsomt og brått, den hadde feid alt annet til side og etterlatt henne helt hjelpeløs.
Hun ble stående i døråpningen og gispe av skrekkblandet fryd. Det var så overdådig at det nesten ville passet på et horehus. Kranene var formet som gulldelfiner, og flisene var italienske og håndmalte. En Venus fra Milo i alabast stod i en egen hjørnenisje omgitt av flasker med badesalt. Tykke, bløte håndklær var drapert over en håndklevarmer, og krystallampene fikk morgenkåpen av silke, som hang over en kopi av en bodoir-stol i Louis XVI-stil, til å glitre. Folket på Kurrajong badet neppe i gjørmete vann.