Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren levendegjør med denne romanen gruvesamfunnet på Rørosvidda i begynnelsen av forrige århundre, et spennende tidsrom i vår historie. De historiske hendelser utgjør likevel ikke annet enn rammen om den tragedien som utspiller seg. Boka er først og fremst en psykologisk roman. Den knytter sitt kristne budskap til en tidløs kjærlighetsfortelling.
Omtale fra forlaget
Johan Falkberget (1879-1967) kom fra Rugedalen ved Røros og arbeidet i gruvene fra han var guttunge og fram til han fikk antatt sin første roman Svarte fjelde, som utkom i 1907. Hans litterære gjennombrudd kom med Den fjerde nattevakt (1923), og hans posisjon i norsk litteratur er befestet med roman trilogien Christianus sextus (1927-1935) og de fire romanene om Ann-Magritt, Nattens brød (1940-1959).
Den fjerde nattevakt var Falkbergets gjennombrudd som forfatter, og romanen er blitt en av våre mest leste og beundrede. Den er også kjent gjennom film og dramatisering. Vi befinner oss på Røros i de harde nødsårene på begynnelsen av 1800-tallet. Her skildres kreftene i menneskesinnet, allmenngyldig og tidløst. Den vakre Gunnhild, bergmannen David Finnes hustru, og den begavede, dypt religiøse presten Benjamin Sigismund settes på prøve gjennom sitt lidenskapelige og tragiske kjærlighetsforhold.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788203182426
EAN 9788203182426
Serie Maxi-klassiker
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted Trøndelag
Språk Bokmål
Sider 302
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Leste boka på nytt i somma. Stor fortellarkunst, medrivande handling, og ekstra interessant å lesa ho på Røros der vi fekk omvising i kirka og på Ratvolden, heimen til Falkberget. Anbefales!
Den fjerde nattevakt, Johan Falkberget
Prester. Hva hadde verdens litteraturhistorie og tv-serier sett ut uten? Prester er min yndlingskarakter. De kan være så mye, gli helt naturlig inn i alle samfunnslag, i alle årstider og i alle livets faser - det er vel de som er jobben deres også.
Denne boka, hvor kulissene er Røros på 1800-tallet, følger en prest og hans nærmeste gjennom livet fra å være ung prest, frem til sitt møte med Herren. Før han møtte Herren, møtte han naturligvis mange andre også, og som prest må man, eller i det minste bør man, passe på hvem man møter hvor, og hvor tett man da sitter. Boka tar for seg det udødelige temaet vanskelig kjærlighetsforhold, og trofasthet. Trofast til hvem?
Boka ble jo skrevet for utrolig lenge siden, men står seg veldig godt, selv om jeg synes forfatteren tok seg litt for god tid til å male ut livet i bergstaden før den helt store dramaturgien virkelig tok av. Fordelen med det er jo at man blir så godt kjent med persongalleriet. Savner den gjengen der altså. Så neste gang jeg er på Røros, er jeg sikker på jeg kommer til å se etter om de er der - så levende var de.
Bergstaden Røros på begynnelsen av 1800-tallet: sogneprest Benjamin Sigismund ankommer med sin sykelige kone, og de to små sønnene. Levestandarden i Bergstaden er ikke som familien er vant til, og de skjønner knapt et ord de innfødte sier.
Presten er sterk i troen, og har lenge visst at befolkningen her trenger en fast hånd.
Da han møter den vakre Gunhild forandres alt, og ingen vet lenger hva de skal tro.
Litt mye dialekt som er vanskelig å få med seg, men likte boka godt, selv om det blir litt mye tragedie.
Ingen på jorden kan en hate slik som den en har gitt bort sjela si åt.
Obersten danset med fru Dopp ; det gikk på livet løs.
-En ting, klokker, du må lytte til samvittighetens røst!
Ol-Kanelesa blev stående lenge og fundere og stirre ned mot gulvet; og Sigismund blev utålmodig, denne samtale syntes aldri å ville ta ende.
-Ja, må presten lye ette den røsten da?
-Ja visseligen må jeg det!
-Da e samvittigheta Dor før lågmælt. Je tykje samvittigheta er no tå de høgmæltas tå alt.
Det finnes mange godebøker, men blant alle godbitene er det en og annen som smaker urk. Problemet er bare at folk blir grinete om en våger å si i fra. Akk dog, her kommer ei liste over gode bøker jeg virkelig ikkekan fordra.
Skjønnlitteraturen for 2009 - Hamsun-året