Ingen hylle
2014
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det var kaldt og fullt av snø ute den morgenen telefonen ringte. Men så fort hun hørte stemmen i den andre enden, var ChongYou tilbake i ungdommen igjen. Myong-so hadde vært kjæresten hennes da, på åttitallet, mens Sør-Korea fortsatt var et militærdiktatur. Men for å overvinne verden hadde de holdt sammen, de fire: Tan, Mi-ru, Myong-so og henne. Sammen hadde de vandret i Seouls gater, sammen hadde de snakket, lest og skrevet, sammen hadde de delt drømmer, sår og skuffelser. Hvis en av dem hadde det vanskelig, hadde de alltid sagt: "Jeg kommer med en gang". Nå må ChongYou vende tilbake til historien de en gang delte. Hva hadde skjedd med vennene? Og hvorfor hadde hun og Myong-so blitt fremmede for hverandre?
Forlag Press
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788275475433
EAN 9788275475433
Omtalt tid 1980-1989
Språk Bokmål
Sider 344
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
vakker, poetisk, trist om vennskap og kjærlighet, i en for meg ukjent kultur. Interessant og fengslende bok
av Shin Kyung-Sook. Utgitt 2013 (norsk utgave).
Etter å ha lest "Ta vare på mamma" i januar ble jeg veldig glad da jeg fant en ny roman fra samme forfatter. Mannen min lurte på om jeg skulle lese "Ta vare på mamma" én gang til, fordi coveret på "Jeg kommer med en gang" likner utseendemessig. (Jeg skal forsåvidt det, men ikke før senere i sommer. Hihi..) Før jeg begynte lesingen gledet jeg meg veldig. Noen romaner er enkle å lese, ved at de har et enkelt (og kanskje kjedelig) plott, oppbyggingen er kronologisk og synsvinkelen for eksempel er personal 1.person (jeg-synsvinkel). Er det lov å påstå at en del bestselgere er litt kjedelige når det gjelder disse tingene?Andre romaner gjør at en får noe å bryne seg på som "Ta vare på mamma". Det er litt godt!
Om boka fra forlaget Press sine nettsider:
"Det var kaldt og fullt av snø ute den morgenen telefonen ringte. Men så fort hun hørte stemmen i den andre enden, var Chong You tilbake i ungdommen igjen. Myong-so hadde vært kjæresten hennes da, på åttitallet, mens Sør-Korea fortsatt var et militærdiktatur. Men for å overvinne verden hadde de holdt sammen, de fire: Tan, Mi-ru, Myong-so og henne. Sammen hadde de vandret i Seouls gater, sammen hadde de snakket, lest og skrevet, sammen hadde de delt drømmer, sår og skuffelser. Hvis en av dem hadde det vanskelig, hadde de alltid sagt: «Jeg kommer med en gang». Nå må Chong You vende tilbake til historien de en gang delte. Hva hadde skjedd med vennene? Og hvorfor hadde hun og Myong-so blitt fremmede for hverandre?
Shin Kyong-sook vant i fjor Bookerprisen for Asia for den vakre og sterke Ta vare på mamma tidenes mest solgte roman i Sør-Korea, oversatt til nitten språk, en bok om familie, slektskap og nærhet som ble elsket av kritikere og lesere både her i Norge og internasjonalt. Med Jeg kommer med en gang har Kyung-sook skrevet en gripende og perspektivrik roman om vennskap, kjærlighet og lojalitet ? om kampen for å leve riktig under umulige omstendigheter. Teksten tar oss med til en verden langt borte, som vi nordmenn vet lite om. Men samtidig får den oss til å spørre: Hvem var menneskene som hjalp oss å holde våre liv sammen akkurat da vi trengte dem som mest? Og har vi fortsatt å si til dem: «Jeg kommer med en gang»?"
Så hva tenker jeg? Denne romanen er like god som den forrige! Ikke les dette som om denne er en oppfølger, for det er den ikke. Også i denne romanen møter vi mennesker som ikke nødvendigvis snakker godt sammen, og som har en del de ønsker (?!) å skjule for de rundt seg. Det er mange ulike skjebner som møtes i denne romanen, og som hos Murakami er det flere skjebner som ender livet sitt fordi nettopp livet oppleves som for vanskelig. På jakt etter svar, blir livet for vanskelig å leve, og man får heller ikke hjelp fra andre utenfra (og noen vil kanskje heller ikke ha hjelp?) Tine (blogger) skriver at handlingen kunne foregått hvor som helst, men kunne den egentlig det? Gatedemonstrasjoner, kultur og "matmøter" gjør at jeg ikke nødvendigvis tenker dette. Møter folk hverandre på samme i for eksempel et vestlig land? Denne romanen fikk meg i hvert fall litt mer matinteressert, for her nevnes både den ene og den andre småretten.
NB: Det dukket opp noen grammatikkfeil her og der, dårlig korrekturlesning?
Romanen(e) anbefales på det sterkeste!
Hadde jeg bare visst at noe annet begynner i samme øyeblikk som du tror alt er slutt.
Mitt eneste ønske
Er å vende tilbake
Til havet en stille kveld
For å sove stille nær skogen.
Den klare himmelen over den endeløse sjøen
Jeg har ikke bruk for fargerike flagg
Har ikke bruk for et fantastisk slott
Alt jeg ønsker er en seng
Vevd av unge greiner
Ingen gråter under min pute
Og alt som hvisker over de tørre bladene
Er lyden av høstbrisen
Det virker som om minnene våre bærer med seg en dolk i brystet enten vi er klar over det eller ikke
《Skulle livet noen gang bedra deg, vær ikke trist eller sint på det!》
Hvem kan fortelle meg
Hvor livet er på vei?
Kjemper jeg fortsatt mot stormen?
Har jeg blitt en ring i vanndammen?
Eller er jeg bare en blek frossen bjørk
I en tidlig vårfrost
Jeg tror at det var da jeg innså at det å åpne seg for andre mennesker ikke nødvendigvis brakte deg nærmere andre, men faktisk kunne gjøre deg fattigere. Jeg tenkte til og med at det å komme nærmere noen var enklere ved å vise empati i stillhet.
Hver gang jeg omtaler noe som "for lenge siden", føler jeg at jeg beveger meg mot noe. Det finnes ting vi innser først etter at det har gått veldig lang tid og vi kan omtale det som "for lenge siden". Kanskje det er de tingene som har gjort oss til det vi er
I mørket hadde jeg tent en lampe og der tilbrakte jeg tiden, både natt og dag, med å lese bøker. Det var ikke det at det var noe i veien med meg, men snarere at jeg ikke hadde noe annet å gjøre eller noe jeg heller ville gjøre.
Når jeg prøver å skrive må tankene mine stoppe for å se seg tilbake der hendene mine prøver å holde følge.
Alle lever sitt liv alene, og det bare denne ene gangen. Hvert menneske strever på sin egen måte for å klare seg. De elsker, sørger og taper sine kjære til døden. Det gjøres ikke unntak for noen.
Noen av oss har en forkjærlighet for asiatiske bøker, og her er noen favoritter
Liker å kunne se, på enkel måte, hvilke og hvor mange bøker jeg har fått med meg i løpet av ett år. Synes ofte at jeg får lest alt for lite, men når jeg ser listene mine har det jo blitt noen bøker. Likevel - skulle gjerne rukket så mye mer!