"Ny" Latin-Amerikansk fortellerstemme!

Juan Gabriel Vásquez (f. i Bogotá i 1973) er en colombiansk forfatter med fire romaner, en samling med fortellinger og litterære essays bak seg. Hans mest kjente roman er "El ruido de las cosas al caer" (2011) eller "The Sound of Things Falling" som er den engelske tittelen på boka. Boka utgis for tiden i 25 land, og den norske utgaven - "Lyden av ting som faller" - utkom tidligere i år. For boka vant han i 2014 Impac-prisen (i konkurranse med bl.a. Karl Ove Knausgård).

Forfatteren, som er utdannet jurist, er meget prisbelønt, og han har også oversatt bøker av bl.a. Joseph Conrad og E.M. Forster, kan jeg lese på Aschehougs nettsider. Han skriver for den colombianske avisen El Espectatodor og regnes som en av de viktigste latinamerikanske samtidsforfatterne. Med andre ord på høy tid at denne forfatteren ble tilgjengelig for norske lesere, tenker jeg!

Bokas jeg-person er den colombianske juristen Antonio Yammarra. En gang ble han kjent med Ricardo Laverde i en bar. Uten at han på noen måte kan forutse det som senere skjer, skal denne mannen og hans hemmeligheter komme til å få avgjørende betydning i hans eget liv.

"Mens jeg skrev poengene mine på tavlen, kom han bort til meg og spurte om jeg visste hvor han kunne låne en kassettspiller, slik at han kunne høre på en kassett han nettopp hadde fått. I ettertid har jeg ofte spurt meg selv hva som villa ha skjedd hvis Ricardo Laverde ikke hadde henvendt seg til meg, men til en annen av biljardspillerne. Men det er et meningsløst spørsmål, som vi alle stiller oss selv om fortiden. Laverde hadde gode grunner til å spørre meg. Ingenting kan endre på den saken, slik heller ingenting kan endre på det som skjedde etterpå." (side 14)

Historien fortelles med en rekke frempek på det vi senere skal få vite, men ikke før dette faller naturlig inn i historien. Ricardo har nettopp sonet en lang fengselsstraff og fordi ingen vet for hva, er mannen omspunnet med ikke rent lite mystikk. Antonio og Ricardo fortsetter å treffes i baren, hvor biljardspillet står i fokus. Etter hvert får han vite at Ricardo Laverde venter på kona si Elena Fritts, en amerikanerinne som i sin tid flyttet tilbake til USA. Han får også vite at Ricardo er en pensjonert pilot.

"Hun er alt for meg. Hun er det eneste jeg har. Ikke be meg om å gå i detaljer, Yammara, det er ikke lett for noen å snakke om sine egne dumheter. Og jeg har begått mine, som alle andre. Jeg rotet det noe jævlig til. Skikkelig jævlig. Du er så ung, Yammara, så ung at du kanskje fortsatt er en jomfru når det gjelder bommerter. Nå snakker jeg ikke om å bedra kjæresten din, om å feie over jenta til bestevennen din, det er barneleker. Jeg snakker om de ordentlige feilskjærene, Yammara, de som du ennå ikke vet hva er. Og godt er det. Nyt det, Yammara, nyt det så lenge du kan: Man er lykkelig når til man går på trynet, og da er det ikke lenger mulig å finne tilbake til det man var. Vel, det er i hvert fall det jeg vil få et svar på i løpet av de nærmeste dagene. Elena kommer, og jeg vil forsøke å finne veien tilbake. Elena er mitt livs kjærlighet. Og vi kom bort fra hverandre. Vi ville det ikke, men sånn ble det. Livet skilte oss, det er sånt som skjer. Jeg tabbet meg ut. Jeg tabbet meg ut, og vi kom bort fra hverandre. Men det viktigste er likevel å forsøke å bøte på dumheten. Selv om tiden er gått, samme hvor mange år, er det aldri for sent å lappe sammen det som er ødelagt. Og det er det jeg skal gjøre når Elena kommer, og det er det jeg skal gjøre. Ingen bommerter kan vare evig ..." (side 29-30)

Så en dag forsvinner Ricardo Laverde, og tilbake sitter Antonio Yammara som angrer over at han sa nei til å bli med Ricardo hjem for et siste glass. Deretter introduseres vi for Aura Rodriquez, kvinnen som ved en tilfeldighet (en graviditet) blir hans kone.

En dag dukker Ricardo opp igjen og spør altså det ulykksalige spørsmålet om kassettspilleren - et spørsmål som skal føre til at Antonio er sammen med ham da noen skyter og dreper Ricardo ... I samme seanse skades Antonio selv for livet. Denne hendelsen fører til at han blir besatt på å finne ut av Ricardo Laverdes fortid. Kassetten, som viser seg å inneholde noe helt essensielt i forhold til Ricardos kone Elena, fører ham i kontakt med deres datter Maya ... Sammen forsøker de å nøste i Mayas foreldres fortid. Og om Ricardo tenkte at denne familiens påvirkning av hans liv og skjebne tok slutt da Ricardo døde, må han tro om igjen ...

"Opplevelsen av å være voksen fører med seg den usunne illusjonen av kontroll, og kanskje er den også avhengig av den. Det jeg mener å si, er at det er denne forestillingen om at vi har herredømme over vårt eget liv som lar oss føle oss som voksne, for vi forbinder voksenhet med autonomi, den suverene retten til å avgjøre hva som skal skje med oss. Før eller senere vil vi se at dette er et blendverk, for desillusjonen innhenter oss enten vi vil eller ei; den svikter aldri, har aldri gjort det. Når den kommer, tar vi den imot uten synderlig overraskelse, for ingen som lever lenge nok, kan la seg overraske av at ens egen biografi er formet av fjerne hendelser, av andre menneskers vilje, uten at våre egne valg og beslutninger har hatt stort å si for utfallet. Disse lange prosessene som ender med å støte mot vårt eget liv - iblant for å gi deg det puffet du trenger, iblant for å knuse våre mest storstilte planer til pinneved - ligger som oftest skjult som underjordiske elver, som ørsmå bevegelser i de tektoniske platene, og når jordskjelvet omsider er et faktum, klamrer vi oss til ord som vi har lært å bruke for å berrolige oss selv, ulykke, slump, iblant skjebne. I dette øyeblikk finnes det en kjede av omstendigheter, av feiltagelser og lykkelige beslutninger, hvis konsekvenser venter på meg rundt neste hjørne." (side 221)

I "Lyden av ting som faller" kommer vi tett på forholdene i Colombia, og alt som gjør at dette landet sliter med kriminalitet og nærmest anarki. Her er det ikke først og fremst rettsvesenet som gjør opp med folk, men narkotika-kartellene. Man legger seg ikke ut med disse kartellene ustraffet - verken på den ene eller den andre måten. Underveis støter vi på flodhester på flukt fra dyrehagen som narkobaronen Pablo Escobar i sin tid anla, fly som styrter, terror, vilkårlig vold og narkotikasmugling i stor stil. Romanen speiler med andre ord forholdene i Colombia, slik de har vært gjennom mange år. Forhold som har gjort at forfatteren selv valgte å oppholde seg utenlands fra midten av 1990-tallet og frem til nokså nylig. I dag er han tilbake i fødebyen Bogotá.

"Lyden av ting som faller" er en slik bok man bør få med seg. Det er ikke ofte det kommer bøker fra Colombia (ikke siden Gabriel García Márquez, så vidt jeg kan erindre), og dét i seg selv trigger i alle fall min interesse. Boka har sterke litterære kvaliteter, og oversettelsen sitter som støpt i forhold til den historien som fortelles. Selv om fortellingen beveger seg frem og tilbake i tid, var det aldri vanskelig å følge den røde tråden i historien. Her er det mange historier flettet inn i hverandre, og med et større bakteppe, nemlig storpolitikken og forholdene i Colombia på den tiden hendelsene fant sted - etter Pablo Escobars død (f. 1949 d. 1993). Og selv om noen av gåtene blir stående nettopp som gåter også etter at siste side i boka er vendt, så var det helt greit. Noen ganger finnes det ikke eksakte svar og løsninger. Man må bare akseptere at enkelte ting er utenfor ens kontroll, uten noen spesiell begynnelse eller slutt. Tilfeldigheter skjer og noen rettferdighet finnes ikke. Og bare for å ha nevnt det, så er ikke dette en thriller, men mer en stillferdig roman.

Jeg anbefaler denne boka varmt - og håper samtidig at flere av bøkene til forfatteren blir oversatt i tiden som kommer!

Denne boken måtte jeg lese den fordi det er en IMPAC prisvinner og de snakket så varmt om den på radioen, også er det internasjonale bibliotek som nominert bøker til IMPAC prisen.

Juan Gabriel Vásquez bok lyden av ting som faller er en utrolig fin bok. Den blir bare bedre og bedre og dypere og dypere. NRK sier: Fly som faller, flodhester på flukt og fortellingen om narkotikaens forbannelse. Dette er ingredienser i den colombianske romanen som vant den ettertraktede IMPAC-prisen i fjor. Jo, ja. Det er fly som faller og det er så absolutt en bok om narkotikatrafikk, men det er så mye mer. Jeg håper ingen lar seg avskrekke av dette med narkotikahandel for denne boken er ingen mafiabok. Denne boken handler om vanlige mennesker og hvordan livet tar uventede hendelser og de valgene som deretter tas.

Antonio Yammarra er fortellerstemmen i denne romanen som i hovedsak fortelles i jeg form. Han har en god jobb, han har en flott kone og en baby på vei. Familien bor i Bogota, Colombias hovedstad. Antonio blir kjent med Ricardo Laverde på den lokale puben og det skal vise seg å bli et vendepunkt i livet hans. Ricardo blir skutt og drept på åpen gate og Antonio blir skadet. Antonio jobber seg tilbake i sitt eget liv, kone og barn. En nydelig liten datter han elsker så høyt så høyt.

Jeg liker måten Vásquez forteller på, det blir lyrisk malt frem nydelig bilder og vi som lesere får et innblikk i hvordan det er å leve i Colombia. Etterhvert som det blir klart for Antonio at han må nøste opp de løse trådene rundt Ricardos liv får vi også følge med tilbake til 70-tallet og hvordan narkotikatrafikken blomstret. Vi får innblikk i to kjærlighetshistorier og det er i de nære, personlige interaksjonene jeg syntes Vásquez stråler sterkest.

Ja. Boken har en viss dybde i at det bringer Colombias narkotikatrafikk opp i lyset, korrupte systemer og hvordan dette har påvirket så mange mennesker i landet. Men det er ikke derfor jeg fortsetter å lese denne. Den behagelige fortellerstilen og det at jeg genuint blir interessert i Antonio, hans kone og datter. Jeg blir også interessert i hva som skjedde med Ricardo, men mest av alt hvordan det går med den lille Yammarra familien og Antonios oppgjør med sine demoner.

Les den hvis du liker nære fortellinger, godt språk og nye kulturer.

(Jeg har fått vite at den norske versjonen inneholder en del trykkfeil, og anbefaler den engelske versjonen på det varmeste.)

"[...] ingen som lever lenge nok, kan la seg overraske av at ens egen biografi er formet av fjerne hendelser, av andre menneskers vilje, uten at våre egne valg og beslutninger har hatt stort å si for utfallet. Disse lange prosessene som ender med å støte mot vårt eget liv- iblant for å gi deg det puffet du trenger, iblant for å knuse våre mest storstilte planer til pinneved- ligger som oftest skjult som underjordiske elver, som ørsmå bevegelser i de tektoniske platene, og når så jordskjelvet omsider er et faktum, klamrer vi oss til ord som vi har lært å bruke for å berolige oss selv, ulykke, slump, iblant skjebne." Lyden av ting som faller, s. 221

Det første som faller meg inn når jeg tenker på Colombia er ikke Gabriel Garcia Marques, ikke at San Basilio de Palenque, nord i landet, var hjem til de første frigitte slavene i Amerika så tidlig som på slutten av 1600-tallet, og heller ikke det faktum at mesteparten av smaragdene i verden kommer fra landet.* Det første som streifer meg er derimot narkobaronen Pablo Escobar. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Og hvis akkurat det høres ut som en tynn unnskyldning eller som om jeg prøver å døyve flauheten ved å si at alle andre også har en bjelke stikkende ut av øyet, har jeg en bedre som ofte søker tilflukt i; for å sitere Zadie Smiths «The Embassy of Cambodia», «The fact is if we followed the history of every little country in this world ?in its dramatic as well as its quite times- we would have no space left in which to live our own lives or to apply ourselves to our necessary tasks, never mind indulge in occasional pleasures, like swimming. Surely there is something to be said for drawing a circle around our attention and remaining within that circle.»

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Kapittel - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet går av stabelen 16. - 20. september 2015. Her er en liste med aktuelle bøker fra en del av forfatterne som kommer.

Jeg gjentar suksessen fra i fjor, og setter meg som mål å lese 52 bøker i løpet av 2015. Hver fullførte bok legges fortløpende til listen. Har du en bok å anbefale, eller et lignende prosjekt, må du gjerne legge igjen som en kommentar :)

Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.

Dette er min midlertidige liste, men den endrer seg nok litt i løpet av året:

1. En bok utgitt i 2018: Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke
2. En bok skrevet av en forfatter med et navn på A: Arne Dahl, "Åpen sjø"
3. En bok med handling et sted du har reist: Tore Renberg, Vi ses i morgen
4. En bok du leste og likte som barn: Mark Twain, Huckleberry Finn
5. En bok skrevet av sør-am. forf.: Juan Vásquez, Lyden av ting som faller.
6. En bok med flere fortellere: Nicola Yoon, The sun is also a star
7. En bok på nynorsk: Carl Frode Tiller, Innsirkling 2
8. En bok med handling i fremtiden: T. Ajtmatov, "Og dagen varer lenge enn et århundre"
9. En bok med gull på omslaget: William Shakespeare: MacBeth
10. En bok som har vunnet Brageprisen: Carl Frode Tiller, Innsirkling
11. En bok m. pronomen i tittel: Tor Bringsværd, "Når du minst venter det"
12. En debutbok: Karin Fossum, Evas Øyne"

Her vil jeg legge alle bøkene jeg leser i 2015

Ved årsskiftet satt jeg som mål å lese variert, både med hensyn til geografi, genre og epoker.

Mål:
- Minimum to bøker fra Sør-Amerika
- minimum en bok fra henholdsvis Afrika og Asia
- Minimum en bok fra hver av de amerikanske statene vi skal besøke i sommer oversikt (da vi enda trodde 2020 skulle være normalt)
- Minimum en bok fra de siste århundrene
- Minimum to bøker fra 2020
- Minimum en diktsamling
- Minimum en novellesamling
- Minimum to bøker av en Nobelprisvinner
- Minimum to prisvinnende bøker