Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er den femte boka om etterforsker Malin Fors ved politiet i Linköping.
Omtale fra forlaget
Det er tidlig i mai, og en familie på skogstur utenfor Linköping finner et ille tilredt lik. Kvinnekroppen er fremdeles godt bevart, og sporene etter tortur er tydelige. Politietterforsker Malin Fors mener umiddelbart at liket ligner Maria Murvall, den unge kvinnen som sitter stum og apatisk på et psykiatrisk sykehus etter å ha blitt voldtatt og brutalt mishandlet noen år tidligere. Etter hvert synes Maria bare å være en brikke i et langt større puslespill. Men hvilken ondskap er så grusom at den ikke kan snakkes om? Malin, som lenge har vært besatt av å finne ut hva som hendte med Maria, bestemmer seg for å finne sannheten . uansett hvor den måtte føre henne.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788251656436
EAN 9788251656436
Serie Malin Fors (5)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 494
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokslakt!
Den femte årstiden har jeg slitt voldsomt med i hele sommer...
Innimellom har jeg lest mange andre bøker. For hver gang jeg har lest ei side eller to fra denne elendige smørja, har jeg lagt den fra meg med avsky og tatt fatt på noe annet.
Maken til groteske og brutale beskrivelser, som gjentas om igjen og om igjen til det kjedsommelige gjennom hele boka tror jeg at man må lete lenge etter. Hovedpersonene er for vage, jeg kommer ikke under huden på dem. Ikke Malin Fors heller, alle hennes kvaler og private traumer til tross. Alle gjentagelsene side opp og side ned, - og de utbroderte voldelige overgrepene blir rett og slett altfor mye! Boka handler om samvittighetsløse, onde, brutale menn som misbruker og ødelegger jenter. I tillegg prøver forfatteren å få fram at det lurer en masse ondskap i skogen, at skogen skjuler onde vesener som angriper og ødelegger uskyldige jenter. Får inntrykk av at Mons Kallentoft spekulerer i å gjøre skogen til noe skummelt, farlig og truende. Et mangehodet mareritt av et troll med grusomme armer som vil ta deg. Dette faller mildt sagt ikke heldig ut. Iallfall ikke for meg. For meg er skogen terapi og renselse, ikke ondskap, tortur og vold.
Nei, Mons Kallentoft, - dette er den siste boka jeg orker å lese fra din hånd. Det var en pine å komme meg igjennom alle disse 494 sidene. Du kunne antagelig fint ha klart deg med halvparten så mange. Da hadde du spart mange for oppgitte frustrasjoner og ergrelser.
Men jeg bestemte meg for å lese ferdig boka av en eneste grunn: for å SLAKTE den!
Anbefales! Trenger lese noen sider for å komme inn i språket. Har du ikke lest noe av denne forfatteren- les de fire andre først.
Äntligen kom svaret om den stumma Maria Murvall som figurerade i den första boken. Nu är det den femte i serien om Malin Fors. Som vanligt pratar de döda eller tillfångatagna personerna vilket för mig blir rörigt, men berättelsen har så oväntade finesser att det får bli en femma. Döingarna till trots
Da har jeg lest ferdig Den femte årstiden med Mons Kallentoft! Det er den femte og siste i serien om Malin Fors, og hennes etterforskning av grotesk vold mot flere kvinner funnet i svenske skoger. Denne var også spennende, men igjen litt mye tankespinn. Helt klart ikke hans beste bok i denne serien. Greit for meg at denne serien avsluttes nå. Ser frem til å lese Kallentofts andre bøker, men tar noe annet i mellomtiden.
Likhet for loven?
Javisst, ja.
Rettferdigheten eksisterer ikke.
Rettferdighet er de rikes påfunn for å holde massene i sjakk, få dem til å tro på begrepet, at verden er på vei dit, når den i virkeligheten er på vei i motsatt retning.
Vi setter opp regler, stilletiende overenskomster for hvordan vi skal leve sammen, og følger dem. Men så finnes det enda mer stilletiende overenskomster, så stilletiende at de bare kan høres av noen få og følges av enda færre, og i de overenskomstenes navn går mennesker under.
... Tenker at alt får vente. At iblant er det best å gå sidelengs for å komme fremover hvis man vil unngå å miste fotfestet.
Og dette er egoistenes mantra, tenker Malin.
Ondskapens fremste forbundsfelle.
Vil ikke vite.
Vil ikke se.
For da finnes ikke det onde. Da finnes ikke de pedofile, fedrene som voldtar døtrene sine, mennene som forgriper seg på unge jenter fra land som ikke en jævel bryr seg om, da finnes ikke mennesker som Jenny Svartsjø, og den som ikke finnes, kan jo ikke rammes av noe vondt.
Slik er det.
Hvis man lukker øynene, forsvinner den virkeligheten man ikke vil se.
Du er auraen av lys rundt en verden dømt til evig mørke, forbannet av sine egne handlinger.
Det magre, grå ansiktet har blåmerker rundt det ene øyet, og den tynne huden er stramm og spent og dekket av små, røde blemmer. Bustet, tynt, gråbrunt hår som glinser av fett, og hele Britt Svartsjös skikkelse puster oppgitt, som om hun og verden er kommet overens med ikke å bry seg om hverandre lenger.
Og da de så fulgte Emanuel Ärendsson fra rom til rom, ble hun fylt av en merkelig følelse av å befinne seg et helt annet sted enn der hun var. Det føltes som om de diskret mønstrede tapetene, de fargerike litografiene, de vevde mønstrede gulvmattene og de patinerte gamle møblene bare var rekvisitter i en forvirret film som egentlig handlet om noe helt annet.
Det kommer stadig nye bøker jeg bare må ha og ønskelista blir stadig lengre og lengre. Siden jeg fortsatt har mange bøker som ligger i lesekø, haster det jo ikke med å kjøpe flere bøker.... men.... må ha det, bare må ha det! Bøker kjøpt pr. 25/12 :)