Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788202438715
EAN 9788202438715
Språk Bokmål
Sider 358
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tja, hva skal jeg si...? Jeg er langt i fra ferdig med denne boka. Jeg har brukt over en uke på å¨komme til side 60. Jeg sliter med denne! Er det noe som helst vits i å forsette? Kommer den til å ta seg opp? Vanligvis sluker jeg bøker, men nå tar jeg meg i å ikke huske hva jeg leste på forrige side. Kan den virkelig være så håpløs? Burde jeg gi den en sjanse??
Ambjørnsen blir aldri dårlig, til det skriver han for godt. Det er en del fornøyelige scener i denne boka, men jeg ble aldri helt revet med. "Natten drømmer om dagen", som jeg likte veldig godt skal i følge forfatteren ha et slektskap til denne. Hovedpersonen i den boken, Sune, var en kompleks, mangesidig figur det var lett å ha sympati med. Det klarer jeg ikke helt med Alexander Irgens i "Ut av ilden". Litt for mange løse tråder og bipersoner som aldri blir mer enn navn skaper et litt ufullstendig inntrykk, som det skulle vært noe mer. Ambjørnsen har varslet nettopp det, at det kommer en tredje bok som hører sammen med denne og "Natten drømmer om dagen", og da kan man jo håpe at "Ut av ilden" finner sin plass som en del av denne trilogien. Som enkeltstående roman, er den et stykke unna forfatterens beste bøker.
Denne ble en skuffelse, og jeg hadde nok for stor forventinger. Jeg likte Natten drømmer om dagen så godt. Dette var en helt annerledes bok. Jeg kom aldri under huden på Alexander Irgens, han engasjerte meg ikke nok. Enten er han en karikert pappfigur, eller så er han gjort så grunn og overfladisk med vilje. De andre personene fikk jeg heller ikke helt grepet på. Hva gjorde egentlig Skute og Dolven i historien? Næ…sj. Joda, Ambjørnsen skriver godt, og det er en del artige situasjoner og replikker, som kapitlene hvor Irgens er på Lillehammer med Librisdamene feks.. Men , nei.. dette ga meg ikke så mye. Erlend Loes Vareopptelling var mye artigere--- hvis vi snakker om bøker om forfattere som er helt på styr..
"Ut av ilden", Ingvar Ambjørnsen
Hovedpersonen er en krimforfatter som blir vide kjent, og vi følger ham gjennom spillet i bokbransjen, hvor tema som
overstadig beruselse og bakrus - mest om den rusen enkelte nordmenn får av seg selv , og den bakrusen folk kan havne i av følt urettferdighet, går som en rød tråd i boka.
Omgivelsesbeskrivekser i særklasse, noen ganger litt i overkant, samtidig som han beskriver vår navlebeskuende hyllest til de som er på vei opp opp opp, og hvor fort vi de samme folka kan hjelpe dem ned igjen.
Boka begynte bra og hadde en flott finale, med et oppgjør mot norsk splatterkrim, men var litt for kjedelig i en for lang periode. Dette er en av flere bøker i et skriveprosjekt, som det kan være greit å lese litt om her:
http://www.forlagsliv.no/blog/tag/skriveprosessen/
Ambjørnsen på besøk hos seg selv
(Link til omtale på bloggen min som jeg startet opp et drøyt halvår før jeg oppdaget Bokelskere, derfor legger jeg ut et knippe av de tidligste bokomtalene.)
Jeg synes forfatteren har levert mye som er bedre enn denne boken. Men artig for en Larvikenser å lese så mye kjent "lokalhistorie"
Ambjørnsen skriver så fantastisk godt om natur og omgivelser. Boka har bra språk og flyt, men så halter den litt for min del når det gjelder handling, mye detaljer om drikking og mange bipersoner som flyter forbi i handlingen uten at jeg får grepet på hvorfor de er der.... Ingen dårlig bok, men ingen toppkarakter fra meg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHar vi det bra? Ja. Vi blir enige om at vi har det bra. Han har en uproblematisk skilsmisse bak seg, siden de to allerede for lenge siden hadde holdt opp med både sex og samtaler, jeg har et godt ekteskap av samme grunn.
Hva er det vesle stikket i hjertet? Kan det være en så sjelden fugl som takknemligheten over å være i live, til stede i verden?
Jeg tenker på Gunvald Larsson igjen. Som takket nei til Maharishis transcendentale meditasjon, men som ble den første av oss til å gå inn i døden. Når vi står i skolegården og trekker opp Dolven, har Gunvald Larsson bare et halvt år igjen å leve. Han er fjorten eller femten. Han dør på vårparten. Han stjeler en bil, og kjører den i fjellveggen. Han som skulle helt til Afrika, kom bare halvveis til Porsgrunn.
Hva er alle drømmene våre verdt, når det ender slik? Så tidlig?
Har de en eller annen slags egenverdi?
Så lenge jeg kjente ham, skulle han bli krigsreporter. Og så var fronten et sted langs E18.
Karl Solberg er en mann som ikke er lett å sette i bevegelse. Han er den eneste jeg kjenner som har takket nei til både Beijing og Moskva i løpet av én og samme uke. Hans revir strekker seg fra Marienlyst i nord, til Frognerparken i sør, og Lorry og Vestre gravlund representerer de to andre ytterpunktene.
Da jeg sjekket telefonen for litt siden, så jeg at jeg hadde sendt henne femten tekstmeldinger på stigende rus.
Oppe på gården står katten nøyaktig der jeg forlot den. Synet fyller meg med et vagt ubehag. Hadde den ligget, til nød sittet. Men den står. Det er det noe naturstridig ved. Skjønt hvem vet. Katten er et av Guds aller mest særegne innfall.
Horehus, greit! Men dette er et kjøkken oppi Groruddalen, og hun som du skal ligge med har ikke blitt informert ennå. Selv om hun sitter tre meter bortenfor deg. Fordi disse typene ikke synes det er nødvendig. Vi er ikke engang i nærheten av Harryland. Vi er langt, langt bortenfor.
-De sier du er godt gift
-Ja, sier jeg. - Jeg er godt gift.
Så legger jeg min hånd på hennes igjen.
Man kommer aldri noen vei med den andre varianten.
Den versjonen der hun hjemme ikke forstår en. Ikke er glad i en.
03.10.2020 ble det lånt første bok på bokstav A på biblioteket.
Jeg hopper over bøker jeg har lest før og husmorporno