Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dorte er femten år, ikke spesielt eventyrlysten og bor på landsbygda i Litauen. Da hun får tilbud om å dra til Stockholm for å jobbe på restaurant, sier hun mot alle odds ja. I stedet for den jobben Dorte har blitt forespeilet, blir hun et offer for trafficking. Romanen handler om håpløshet, drømmer og overlevelse, og om å klare seg gjennom prøvelser ikke noen mennesker skulle utsettes for.
Omtale fra forlaget
Ny, stor roman av Herbjørg Wassmo Dorte har aldri drømt om det store eventyret. Hun er 15 år og bor på landsbygda i Litauen, og hennes drømmer er konkrete og tett innpå. Ikke om prinser og hester, men om Nikolai, bakerens sønn, om litt mindre fattigdom, om en far som ennå lever.Derfor er tilbudet om å reise til Stockholm, i smug, for å jobbe på restaurant, noe hun nesten ikke kan tro at hun slår til på. Kan nesten ikke tro at det er henne som sitter i baksetet på den store Audien gjennom Litauen. Audien med vinduene som ikke lar seg åpne.Wassmos roman er en nesten uutholdelig leseopplevelse. En roman om håpløshet, drømmer og overlevelse.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788205358195
EAN 9788205358195
Omtalt sted Norge Sverige Litauen
Språk Bokmål
Sider 396
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Havmannprisen 2006
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Livet blir ikke allitd slik man forestiller seg.
Dorte er en helt vanlig jente på 15 år som kommer fra fattige kår. Hun er forelsket. Drømmer om en bedre fremtid og har et sterkt ønske om å tjene penger for å hjelpe moren og søsteren hennes. Men det er lettere sagt enn gjort. Det er ikke mye å leve av der hun kommer fra. Og når en venninne begynner å snakke om Stockholm, om hvor lettere det er å tjene penger der, sier Dorte nølende ja til å være med. Hun kan jo alltids dra hjem igjen etter noen måneder med hardt arbeid. Det vil kanskje gjøre moren og søsteren hennes glade. Familien har nå slitt lenge med å tjene penger etter at faren til Dorte døde. Nå er det tross alt hennes tur til å hjelpe til. Men da hun setter seg i bilen til noen "kompiser" av venninnen, får hun bange anelser og hun får en mørk fremtid i møte.
Nå er det lenge siden jeg har lest noe av norske forfattere genrelt. Hvorfor aner jeg. Det har bare vært andre bøker og andre forfattere som har fristet mer. Men tenkte det var på tide å lese litt norsk litteratur igjen og ikke forsømme det helt og Et glass melk takk har stått noen år og ventet på meg i hylla. Så hvorfor ikke? Hadde heller ikke lest noe av Herbjørg Wassmo tidligere og tenkte det kanskje det var på tide å gjøre noe med det.
Visste ikke så mye om boka og hadde heller ikke de store forventingene da jeg begynte på den. Visste bare at den handlet om et alvorlig tema; menneskehandel som dessverre skjer altfor ofte. Hver dag blir mennesker lurt, kidnappet og truet til å tjene penger på en ufyselig måte. Skjønner ikke hvordan slike ting kan skje eller at noen har guts til å lure mennesker på den måten bare for å tjene penger. Det er motbydelig! Det var mange ganger boka gjorde meg sint og provosert. Enkelte ganger fikk jeg lyst til å bare slenge boka i veggen for dette skjer jo ikke bare i bøker. Det er en påminnelse om at dette skjer også i virkeligheten, dessverre.
Det som forbauset meg mest var hvor positiv Dorte var. Selv om hun gikk gjennom en vanskelig tid hadde hun en venninne som hun møtte som bygget opp selvtilliten og sammen prøvde de så best de kunne å prøve å se det positive i det hele. Det er jo en bragd i seg selv med tanke på hvilket helvete de to jentene gikk gjennom. Måten de holdt sammen på og prøvde å takle det hele på en voksen måte. Det var imponerende å lese.
Et glass melk takk er en sterk roman om et tema som gjelder den dag i dag.Wassmo skriver godt og ærlig om hvor fæl den industrien er. En tankevekker.
Dorte er ei 15 år gammel jente fra landsbygda i Litauen. Faren er død, og familien lever i stor fattigdom. Det livet de lever er like fullt preget av verdighet. En dag får hun tilbud om å jobbe på restaurant i Stockholm, og stikk i strid med hennes natur takker hun ja. Hun håper at hun skal kunne hjelpe familien sin, som står i fare for å bli kastet ut av leiligheten de bor i.
Det viser seg snart at Dortes reise ut av Litauen blir starten på et mareritt. Hun blir offer for menneskehandel og tvinges inn i prostitusjon. Vi følger Dorte gjennom noen måneder, som til slutt ender i Oslo. I mellomtiden blir hun utsatt for den mest uverdige behandling.
Boka er helt hjerteskjærende. Det verste er at handlingen ligger skremmende nær det man ofte kan lese om i avisene; om jenter som har levd i fangenskap i lang tid, utsatt for voldtekter og tvangsprositusjon. Jeg så filmen "Lilja 4 ever" for et par år siden, og boka har klare paralleller til denne filmen.
Ingen sitter uberørt tilbake etter en slik rystende beretning.
En vond og sterk historie om 15 årige Dorte som blir lurt til å tro at hun skal jobbe på cafe men i stedet blir solgt som hore. Spesielt var den første voldtekten grusom å lese, og jeg måtte legge bort boka ei lang stund. Det er en rystende historie, men verre er det at det her og nå er mange unge jenter rundt omkring som opplever det samme som Dorte, derfor ei bok som er like aktuell i dag som da den ble skrevet.
God og tøff historie. Men boka kunne med fordel vært halvparten av hva den er, færre ord. Skummet meg gjennom mye.
Så håpløs, og samtidig så full av håp. Denne boka river i hjerte og sinn! Må leses.
Livet består av øyeblikk som vi ikke har kraft til å se, fordi vi er så opptatt av uro for fremtiden
En morgen forsto hun at hun var blitt syk av all ydmykelsen. Hun kastet opp. Det var latterlig å streve for å skaffe penger til mat når man bare kastet den opp.
Helvete er ikke et annet sted, men på jorden
Alt i livet dreier seg om en endeløs rekke av ting som man ikke har greie på, men likevel må igjennom.
"Livet består av øyeblikk som vi ikke har kraft til å se, fordi vi er så opptatt av uro for fremtiden,..."
Tankene var i et timeglass ingen hadde snudd.
"Man eier ikke et barn. Man er bare heldig som får gi dem noen gener å vokse på".
"Lyset er der! Mørket er bare solens gang som spiller oss et puss".
"Teen smakte av honning og sitron. Den var som Lara. Sterk og søt og bitter på en gang. Til å stole på - så lenge den varte".
Noen bøker setter spor, noen blir man forelsket i og noen grubler man litt på. Disse tenker jeg å lese en gang til. Ikke nå i de nærmeste dager eller måneder men èn gang.