Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Året er 1956, stedet er småbyen Gilead i Iowa, USA. Frikirkepastoren John Ames er 76 år og vet at han snart skal dø. John har sent i livet fått en sønn som nå er blitt syv år gammel. Til denne gutten skriver John et "minnebrev". Han forteller om Iowas jord og gress og himmelen over det hele, om streng kulde og sviende tørke, om menneskers lengsler, gleder og sorger. Han minnes sin egen barndom og oppvekst, sin første kone som døde i barselseng, og de mange årene i ensomhet før han igjen fikk familie.
Forlag Bazar
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788280872609
EAN 9788280872609
Serie Gilead (1)
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 265
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Pulitzer-prisen, fiction 2005
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi befinner oss i den lille byen Gilead på midten av 50-tallet, og frikirkepastoren John Ames på 76 år - bokas jeg-person - vet at han står med et bein i graven. Han er i ferd med å etterlate seg en svært ung kone og deres syv år gamle sønn. Boka er ment som en kjærlighetserklæring og et slags testament til sønnen.
Pastoren forteller ikke bare sin egen livshistorie, men også brokker av sin fars og bestefars livshistorie. Alle var knyttet til kirken, og ofret sine liv til Gud og prestegjerningen.
Boka er virkelig nydelig skrevet, og forfatteren fikk også Pulitzer-prisen for den i 2005. Like fullt fenget den meg ikke. Dvs. den har absolutt sine høydepunkter, særlig der forfatteren frigjør seg fra beskrivelsen av prestegjerningen og skriver om ulike menneskeskjebner pastoren har kommet borti i løpet av sitt liv. For meg ble det rett og slett for mye om prekener til at boka klarte å engasjere meg. Når jeg likevel ikke gir dårligere karakter, skyldes dette det vakre språket i boka.
Jeg har slitt med å komme gjennom denne boka, store partier har jeg skumlest. Det er ingen dårlig bok men et alt for messende og religiøst språk for meg. Siden det var den eneste boka jeg hadde med meg på ferie leste jeg den ut. Slutten viser at hun regnes som som en av Amerikas store nålevende forfattere. Hun har dessuten skrevet en oppfølger med tittel Jack som er den personen som løfter boka helt på tampen, kanskje tar jeg meg mot til å lese den...det er den siste boka i denne serien på fire bøker.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDette er viktig. Jeg har sagt det til mange, far sa det til meg, og faren hans sa det til ham. Når du møter et annet menneske, når du har noe med andre å gjøre i det hele tatt, er det som om du blir stilt et spørsmål. Derfor må du tenke: Hva er det Herren ber meg om i dette øyeblikket, i denne situasjonen? Hvis du møter fornærmelser eller fiendskap, vil din første innskytelse være å svare med samme mynt. Men hvis du faktisk tenker: Dette er en utsending fra Herren, og det er meningen at jeg skal ha utbytte av det, fremfor alt en anledning til å demonstrere min trofasthet. Det er en sjanse til å vise at jeg i en viss, liten utstrekning deltar i den nåde som frelste meg. Du har frihet til å handle annerledes enn omstendighetene tilsynelatende tilsier. Du har frihet til å handle i ditt eget lys. Samtidig er du befridd fra innskytelsen til å hate eller føle bitterhet mot denne personen.
Men jeg har fått stort ry for visdom ved å bestille flere bøker enn jeg noensinne har rukket å lese, og jeg har lest langt flere bøker enn dem jeg har lært noe nyttig av - foruten at enkelte meget kjedelige herrer har skrevet bøker, selvfølgelig. Dette er ingen ny innsikt, men sannheten i det er noe man må oppleve selv for å fatte fullt ut.
En mann kan kjenne faren sin, eller sønnen, og likevel er det kanskje ikke noe annet mellom dem enn lojalitet og kjærlighet og gjensidig mangel på forståelse.
Litt for mye sinne, for ofte eller på galt tidspunkt, kan ødelegge mer enn du noensinne kan forestille deg.
Jeg har forsøkt å huske hva fuglene gjorde før telefontrådenes tid.
Her på prærien finnes det ingenting som kan ta oppmerksomheten fra kvelden og morgenen, ingenting i horisonten som kan forkorte eller forlenge. Fjell ville fortone seg som en uforskammethet sett fra dette ståstedet.
Yann Martel, forfatteren av Life of Pi, fant ut at den kanadiske statsministeren trengte kulturelt påfyll. Han har sendt ham én bok hver 14. dag i snart 4 år, med følgebrev.
What is Stephen Harper reading?
Følgebrevene er på ca 2 sider tekst, og har bakgrunnen for hvorfor de er med i lista. Jeg har følgelig ikke brukt mye tid på å skrive omtale her, men henviser til Martels omtale istedenfor.
Prosjektet er nå avsluttet, etter 100 bøker. De utgavene som Harper fikk tilsendt kan du finne på linken over. I denne listen har jeg brukt norske oversettelser så langt som jeg klarte. Der jeg ikke fant norske utgaver har jeg brukt engelske.
Lister her på bokelskere kan inneholde 100 bøker, som i utgangspunktet skulle være tilstrekkelig. Imidlertid består noen av bøkene på Martels liste av mer enn en bok, og iblant har jeg tatt med både norske og engelske utgaver. Jeg har derfor bare fått med tom. nr 93 på Martels liste. De resterende er:
Book Number 94: The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian, by Sherman Alexie
Book Number 95: Cakes and Ale, by W. Somerset Maugham
Book Number 96: Six Characters in Search of an Author, by Luigi Pirandello
Books Number 97: Paul à Québec, by Michel Rabagliati, Le géant de la gaffe, by André Franquin, and Le lotus bleu, by Hergé
Book Number 98: Sir Gawain and the Green Knight
Book Number 99: A History of Reading, by Alberto Manguel
Book Number 100: Scorched, by Wajdi Mouawad, translated from the French by Linda Gaboriau
Kanskje jeg skal bruke lista som leseliste for meg selv også?
Pulitzerprisen for skjønnlitteratur er en amerikansk prestisjetung litteraturpris og er en av Pulitzerprisenes kategorier som er blitt delt ut siden 1918 for framstående romaner ...
For ei tid tilbake startet jeg en tråd hvor jeg etterlyste bøker med den sympatiske farsfiguren. Dette var etter at jeg hadde lest flere bøker etter hverandre hvor faren var svært lite sympatisk, som Knausgårds "Ute av verden", Sofi Oksanens "Stalins kyr" og Harry Bernsteins "Den usynlige muren". Jeg greide ikke å komme på noen bøker som hadde kloke, sterke personligheter i farsrollen, og etterlyste tips på slike romaner. Heldigvis kom det inn mange gode forslag, og det er plass til flere :))