Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Tidligere fiskeriministeren Jan Henry T. Olsen blir rammet av Alzheimers sykdom bare 51 år gammel. I denne boka forteller kona om samlivet med sin syke mann.
Omtale fra forlaget
".Jeg skal passe på deg,. sier jeg. .Og jeg skal passe på deg,. sier han. Akkurat som at han ikke forstår at han ikke kommer til å bli her lenge nok til å passe på meg når jeg blir gammel. Jeg vet ikke, kanskje er det ironi. Jeg tør ikke spørre." Laila Lanes i sin gripende bok om samlivet med den tidligere fiskeriministeren Jan Henry T. Olsen som ble rammet av Alzheimers sykdom bare 51 år gammel.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788248908876
EAN 9788248908876
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Jan Henry T. Olsen Laila Lanes
Språk Bokmål
Sider 174
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne var virkelig sterk, åpen og rørende!
For en nydelig og sterk person Laila Lanes må være!
Anbefales alle som vil vite mer om alzheimers og samtidig få en kjempe kjærlighets historie på kjøpet :)
Varm og ærlig bok, skrevet fra hjertet. Beskriver godt de problemstillinger og valg man står ovenfor som pårørende til et sykt menneske.
Man må møte de demente der de er, i deres verden, og gi dem "øyeblikk av godt liv".
Vi kan ikke jage ette behandlingsmuligheter. Da får vi ikke gjort annet. Da glemmer vi å leve det gode liv, og for oss er det gode liv den beste medisin.
Jeg tenkte en del på hvorfor det var de små bagatellene som fikk meg ut av fatning, som gjorde at jeg nærmest hadde lyst til å gi opp, mens jeg ellers stort sett klarte å holde hodet godt over vannet når det gjaldt det at han var blitt syk. Jeg kom fram til at det antakelig er slik at man klarer å mobilisere for de store sakene og problemene, mens de små, bagatellene, de er man mer uforberedt på. Eller kanskje det er nettopp bagatellene man klarer å forholde seg til og blir fortvilet over, mens de store spørsmålene, de virkelig vonde, de holder man på lang avstand. De orker man ikke å reagere på.
Jeg skal passe på deg, sier jeg. Og jeg skal passe på deg, sier han.
Akkurat som at han ikke forstår at han ikke kommer til å bli her lenge nok til å passe på meg når jeg blir gammel. Jeg vet ikke, kanskje er det ironi. Jeg tør ikke spørre.
I all elendigheten er vi i den lykkelige situasjonen at vi VET at vi må vise kjærligheten hver dag, at vi ikke kan utsette det. Hver dag, mange ganger om dagen, det kan aldri bli for mye.
Kjærligheten vokste og vokste. "Underlig at den bare kan vokse slik, at den nærmeste ikke kjenner noen grenser, men bare brer seg ut og opp i det uendelige," tenkte jeg.
Vi må nyte de gode stundene, skape så mange av dem som mulig. Det har vært viktig at vi har klart å ikke bli bitre, bitre fordi nettopp Jan Henry fikk denne sykdommen, bitre fordi vi ikke får anledning til å bli gamle sammen, for alle de problemer sykdommen skaper i hverdagen. Jan Henry sa tidlig: <<Sånn er det, og da får vi bare gjøre det beste ut av det.>> Å bli bitter hjelper ingen, tvert imot gjør det bare livet vanskeligere.
Så kom jeg til å tenke på en sang både Jan Henry og jeg er veldig glad i, og som jeg hadde sunget med koret. "Høstvisa" av Tove Jansson. "Skynda dej älskade, skynda att älska, dagarna mörknar minut för minut. Tänd våra ljus, det er nära till natten, snart är den blommande sommarn slut."
Den traff meg. Det er nettopp slik det er, vi må skynde oss å elske, for vi vet at vi har begrenset tid. Det er viktig å få vist så mye kjærlighet som mulig, å elske så mye som mulig. Jeg vet ikke om kjærligheten kan "kvantifiseres" på den måten, men det føles som om den blir større nettopp av den grunn. Hvert minutt, hvert sekund, er det viktig å elske Jan Henry.
Vi forstod bare begge at livet hadde tatt en annen retning enn det vi tidligere hadde tenkt oss.
Jeg kommer igjen. Jeg drar ikke fra deg. Jeg elsker deg over alt på jorda.
Vi leter etter:
Bøker som utelukker overdreven benyttelse av avansert vokabular og innfløkte setningsstrukturer som i gal kontekst reduserer leserens evne til å følge med i historien.
Vi i Leser søker bok jobber nå med å lage en liste over de 100 beste overkommelige bøkene på norsk. Målet er å gi leseuvante en god inngangsport til litteraturen med gode og overkommelige bøker. Med dette ønsker vi å gi nye lesere gode litteraturopplevelser som åpner opp for videre lesing. Har du forslag til bøker tas det imot med stor takk. Vi vil gjerne også ha innspill på lista slik den er i dag.
Lista inneholder skjønnlitteratur, faglitteratur, tegneserier og bøker for de som er nye i Norge.
Her er noen kriterier for bøkene vi leter etter:
Korte setninger.
Korte bøker.
Ord de fleste kjenner til.
Behagelig grafisk oppsett – passe stor skrift,
nok luft
Korte kapitler og avsnitt.
Gode bøker med lavt sidetall for når du føler at du trenger å få lest litt bøker, men ikke egentlig har nok tid til å komme deg gjennom en bibel. Eventuelt novellesamlinger (kan være tykke).