Lise Forfang Grimnes
The inheritance of loss
av Kiran Desai
The inheritance of loss
av Kiran Desai (forfatter).
2008 Heftet
Kjøp boken hos
Lise Forfang Grimnes' eksemplar av The inheritance of loss
Lesetilstand
Begynte på denne, men avbrøtHylle
Ikke min greie...Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Da foreldrene omkommer i ei ulykke, flytter Sai til bestefaren som bor i et isolert hus ved foten av fjellet Kanchenjunga i Himalaya. Bestefaren ønsker bare å leve i fred, og hans eneste selskap er en kokk som er mest opptatt av sønnen Biju, som har flyttet til New York. Romanen undersøker arven etter kolonitida gjennom å fortelle om de som blei værende og de som reiste.
Omtale fra forlaget
Da foreldrene omkommer i ei ulykke, flytter Sai til bestefaren som bor i et isolert hus ved foten av fjellet Kanchenjunga i Himalaya. Bestefaren ønsker bare å leve i fred, og hans eneste selskap er en kokk som er mest opptatt av sønnen Biju, som har flyttet til New York. Romanen undersøker arven etter kolonitida gjennom å fortelle om de som blei værende og de som reiste.
Bokdetaljer
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9780141027289
EAN 9780141027289
Omtalt sted India
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 5 9 5 1 0Bokomtaler
I Himalaya bor en gammel, sliten, og ikke minst, bitter dommer. Huset er stort, men nedslitt og langt fra folk. Helst vil han bare være i fred med hunden sin og kokken, men en familietragedie tvinger ham til handling. Barnebarnet, Sai, som nå er foreldreløs kommer for å bo hos bestefaren hun ikke kjenner. Kokken får ansvaret for å passe på henne, men han har tankene i USA. Sønnen hans, Biju, jobber og bor i New York. Farens syn på sønnens tilværelse er nok mer rosenrød, enn hva som er fakta. Restaurantbransjen er tøff, og Biju har ennå ikke fått «Green Card», noe som gjør livet veldig vanskelig.
Også dommerens fortid bringes til live.
Historien hopper mellom livet til Sai, Biju, og dommerens, noe som gir en god forståelse for hvorfor noen ble, mens andre dro under kolonitiden.
Boka fikk «The Man Booker Prize» i 2006.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
KaramellaSitater fra dette verket
Kjærligheten var smerten, forventningen, tilbaketrekningen, den var alt rundt seg, men ikke selve følelsen.
Norah siterer Tapets barn av Kiran Desai (side 189)
22:25, 25. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
Mennene satt og avdekket sitt raseri og lærte, slik alle før eller senere gjør i dette landet, at gammelt hat lar seg fornye i det uendelige.
Og da de hadde gravd opp hatet, så de hvor rent det var, renere enn det kunne ha vært noensinne tidligere, siden fortidens sorg var borte. Bare raseriet ble igjen, destillert, frigjørende.
Menneskehjertet kan forvandles til hva som helst. Det var mulig å glemme, og noen ganger livsviktig å gjøre det.
Aske har ingen vekt, den forteller ingen hemmeligheter, den stiger for lett for skylden, for lett for tyngdekraften, den svever oppover og blir heldigvis borte.
Norah siterer Tapets barn av Kiran Desai (side 40)
15:19, 4. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
Selv om systemet var besatt av renhet, utmerket det seg ved å oppdage duften av synd. Det fantes en pirrende trang til å avdekke skyldens og begjærets krefter, til å stikke nåler i resultatene.
Norah siterer Tapets barn av Kiran Desai (side 69)
15:33, 4. februar 2018* Ingen har det som favoritt.
Det var vår, isen smeltet, det befridde pisset flommet uhemmet. Overalt, i kafeer og bistroer, benyttet man seg av denne spinkle, sinnssyke strimmelen mellom vinteren, som var satans kald, og sommeren, som var satans varm, og spiste middag i det fri på det trange fortauet under kirsebærblomstene. Kvinner kledd i babydoll-kjoler, bånd og sløyfer som ikke harmonerte med deres personlighet, skjemte bort seg selv med årstidens første bregneskudd, og duften av kostbar kokekunst blandet seg med de sure oppstøtene fra drosjer og den kåte T-banepusten som steg opp under skjørtene på de vårkledde jentene og fikk dem til å lure på om det var slik Marilyn Monroe hadde følt det - kanskje ikke helt, kanskje ikke helt.
Norah siterer Tapets barn av Kiran Desai (side 91)
16:51, 26. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
"Det kommer av fisken," sa kokken. "Kystmennesker er mer intelligente enn innlandsmennesker."
"Sier hvem?"
"Alle vet det, " sa kokken. "Kystmennesker spiser fisk, og se bare hvor mye flinkere de er. Bengalere, malaysere, tamiler. Innlandsmennesker spiser for mye korn, og det sinker fordøyelsen - særlig hirse - lager en tung ball. Blodet går til magen og ikke til hjernen. Nepalere blir gode soldater og kulier, men de er ikke videre smarte studenter. Det er ikke deres feil, stakkars."
Norah siterer Tapets barn av Kiran Desai (side 223)
21:06, 26. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
Da han så på et dødt insekt i en sekk med basmatiris som hadde kommet hit helt fra Debra Dun, brast han nesten i gråt av sorg og forundring over reisen det hadde tilbakelagt, noe som strengt tatt skyldtes melankoli i forbindelse med hans egen reise. I India ville nesten ingen ha råd til å kjøpe denne risen, og du måtte dra verden rundt for å kunne spise den på et sted hvor den var billig nok til at du kunne slafse den i deg uten å være rik; og når du kom hjem dit den vokste, hadde du ikke råd til den lenger.
Sai hadde grublet over om menneskene burde beseire fjellet eller om de burde vente på at fjellet tok dem i besittelse. Sherpaene gikk opp og ned, ti ganger, i noen tilfeller femten ganger, uten å bli berømte, uten å gjøre krav på noen eiendomsrett, og det fantes dem som sa at fjellet var hellig og ikke skulle tilskitnes i det hele tatt.
Hva annet var et land enn ideen om det? Hun tenkte på India som et begrep, et håp eller en lengsel. Hvor ofte kunne man gå løs på det før det smuldret opp? Å ødelegge noe krevde trening; det var en sort kunst, og de var i ferd med å perfeksjonere den. Hver krangel gjorde den neste lettere, ble til en tvangshandling og akkurat som når man kjører et ekteskap i grøfta, ville det være umulig å holde seg unna, umulig å slutte å pirke i sårene selv hvis sårene var dine egne.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bøker med handling fra India eller om indere
Forfattarar som har fått Bookerprisen (The Man Booker Prize)
av Torill Revheim . 58 bøker. Kommentarer: 1
Bookerprisen (engelsk navn: «Booker Prize for Fiction» og «Man Booker Prize») blir årlig utdelt til den beste romanen skrevet på engelsk og utgitt i Storbritannia (tidligere begrenset til innbyggere i Samveldet, Irland og Zimbabwe). Prisen ble innstiftet av bokhandlerkjeden Booker plc i 1968. For å bevare prisens eksklusivitet velger man ut jurymedlemmer blant kritikere, forfattere og akademikere. Siden 2002 har prisen også blitt omtalt som «Man Booker Prize» for å reflektere at prisen blir sponset av et investeringsselskap, Man Group plc.
Bibliotekene er stengt, og dette medfører endringer i vårens leseplaner. Jeg leser mye engelskspråklig skjønnlitteratur, og finner ofte mye på Bookers longlist hvert år. Mye fritid, kansellerte planer og rastløshet gir god anledning til et nytt leseprosjekt - Bøker som har vunnet Booker-prisen. Jeg legger ut de bøkene jeg allerede har lest, og fyller på fortløpende.
Jeg tenkte å begynne med de bøkene jeg allerede har i hylla - John Banvilles The Sea, George Saunders Lincoln in the Bardo og Roddy Doyles Paddy Clark Ha Ha Ha.
Et lite utvalg indiske bøker, vanskelig å velge....
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
- 4.
- 5.