2017
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Lotta Elstads nye roman rommer den samme skarpe og smarte humoren som hennes tidligere bøker. Vi møter Hedda Møller etter en traumatisk flytur og en strabasiøs ferd tilbake til Oslo, gjennom et kriserammet Europa med tog og buss, skitne rom på vandrerhjem og en one-night-stand i Berlin som aldri slutter å sende meldinger i CAPS LOCK. Hjemme igjen oppdager hun en uønsket graviditet. Det burde være lett å gjøre noe med. Det er det ikke. Jeg nekter å tenke er en sort, feministisk samtidskomedie om politikk, kjærlighet – og en avgrunn som er farlig nær.
Forlag Flamme
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788282882170
EAN 9788282882170
Serie F° (318)
Språk Bokmål
Sider 238
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vurderte fem for den er til tider veldig morsom. Men også litt sær, og mange unødvendige greier.
Her følte jeg at jeg gikk på en skivebom, tror ikke jeg var helt i målgruppen for denne boken. Den ble litt for sær, og ungdommelig intellektuell for meg.
Hedda er 33 år. Hun bor på et loft i Oslo, som egentlig er uegnet som bopæl. Etter et oppgjør med en slags kjæreste, setter hun seg på første fly sørover, selv om hun hater å fly. Flyet må mellomlande i Sarajevo, og Hedda bestemmer seg for å ikke bli med flyet videre til Hellas. Hun får ikke med seg bagasjen, men gir blaffen. Det blir en lang og til tider stusselig tur hjemover på både tog, buss og båt. Vel framme i Oslo, blir hun teppebombet av meldinger fra en one-night-stand hun møtte på hjemveien. Det verste med det er at han skriver alt i CAPS LOCK. Hedda blir gal av det!
Så oppdager hun at det har gått galt. Hun er gravid, og det er bare en ting å gjøre. En kjapp løsning på sykehuset, men den nye abortloven er et faktum, uten at Hedda har fått med seg det, og hun må ta en tredagers - det vil si at hun må tenke seg om i tre dager, før det blir tale om abort.
Rått og ganske ungdommelig språk, med en mengde digresjoner. Boka ga meg lite, og skjønte ikke helt tegninga, dessverre.
Spent på diskusjonen i lesesirkelen til uka!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSelv veide jeg hvert eneste ord i hver eneste e-post. Jeg kopierte dem inn i et worddokument, telte tegn, slettet, skrev dem på nytt, redigerte og korrekturleste. Det slukte tid. Det slukte særlig tid å få det til å se ut som om jeg ikke hadde brukt tid på det i det hele tatt.
Kort prosess ble forhandlet bort i fjor.
Ole-Morten retter på legefrakken. Han tar tredager'n, om viser seg å bestå av seks dager, på fullt alvor, og han sier ikke som leger pleide å si. Du får ta det opp med myndighetene. Ikke skyt budbringeren. Stem på et annet parti neste gang (hvorpå jeg alltid svarer: Jeg stemmer da vitterlig alltid på et annet parti).
Jeg nekter å tenke. Jeg nekter - og det er like håpløst som å formane noen om ikke å forestille seg en sebra. Du bruker den neste timen på å riste den stripete hesten ut av hodet.
..., og verdenshistorien åpnet seg, og alt annet var vagt og ute av fokus, jeg ville puste, jeg ville overholde dødlinjer, skrive ferdig artikler, og hver idé jeg fikk, hver tanke som slo meg, ville jeg kommunisere med ham. Hver sang jeg hørte, ville jeg dele, jeg ville at han skulle se alt jeg så, jeg ville ta på profilen hans mens han sov, bore meg inn i hvert enzym, studere det ned til minste sprettende, uforutsigbare elektron, og hele tiden, i en egen luke i hjernen, noterte jeg hvor jeg antok at han befant seg til enhver tid.
...(jeg til Kika: "Alle menn mansplainer, forskjellen er hva de har å si")...
Jeg vil at du skal komme i senga mi like ofte som i nyhetsfeeden min.
Med ett rammer enda en frykt: Kan et menneske som er yngre enn meg, havne i denne abortnemndas primærkomite? Det må da finnes en regel mot sånt? Det må vitterlig finnes en paragraf som sørger for at jeg skjermes fra innblandingen til millenials som nettopp har lært seg å like kaffe og finner kjærestene sine på Happn. Ikke det at tanken på oldinger i komiteen byr meg mindre imot. En gjeng med geriatriske tilfeller som sitter der og vurderer og veier med høreapparater som piper, og jeg har null interesse av å forklare meg overfor jevnaldrende, mitt udugelige kull, jeg kjenner dem, jeg gikk i klasse med dem, hadde godteritime med dem, lagde gapahuker med dem i åttende, rev av lettøl-etikettene på flasker mens vi lot som vi ble drita oppe på Frysja der vi sto i våre Buffalo-sko og Sefa-bukser overfor det skjebnesvangre valget mellom Fugees, Spice Girls og Alanis Morisette.
Bøker der du kan kjenne deg igjen! Utfordringer med å være i etablerings-fasen, finne seg selv, hvordan man framstår på sosiale medier, henvisninger til youtube, instagram, musikk, osv. Kan selvfølgelig leses av yngre og elsre, men treffer kanskje ekstra godt de som kan kjenne seg igjen og tenke "akkurat sånn er det!"
Om hvor vanskelig det kan være å finne seg selv og å finne sin plass.