Heidi
Lille Tre
av Forrest Carter (forfatter).
Pax 1994 Heftet
Kjøp boken hos
Heidis eksemplar av Lille Tre
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Oppvekst/familie/bioLesedato
Ingen lesedato
Omtale fra forlaget
Lille Tre er fortellinger om en liten indianergutts oppvekst i1930-årenes USA. Lille Tre blir tidlig foreldreløs og vokser opp hos Besta og Bestefar, som er cherokee-indianere. De lever som enkle fjellbønder, og tar kjærlig i mot Lille Tre og oppdrar ham på indianervis. Han lærer å lytte og forstå trærne, fuglene og dyrenes språk, og å oppføre seg som det sømmer seg en indianer. Men farer truer: vinterkulde og klapperslanger, og myndighetene som dukker opp og vil sende ham på barnehjem for å få drevet synden ut av ham.
Bokdetaljer
Forlag Pax
Utgivelsesår 1994
Format Heftet
ISBN13 9788253016573
EAN 9788253016573
Språk Bokmål
Sider 237
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
61 58 18 6 0 0Bokomtaler
Mange år sidan eg har lest den nå, men framleis smiler eg når eg tenker på den... Lille Tre er vel 5 år og nett blitt foreldrelaus når me møter han og igjennom hans auger får del i kvardagen han har med besteforeldra og korleis dei lærer han å vera ein indianar, lære han indianerane sin historie og lære han å forstå og respektere naturen. At det er gjennom denne litle guten sine auger me får sjå livet deiras gir fortellinga ein naiv og munter tone og når han vert henta og sendt på barnehjem så gjer denne vinklinga fortellinga berre endo sårare. Virkelig ei bok alle burde lesa.
Dette er en nydelig historie om Lille Tre, en foreldreløs indianergutt som vokser opp hos Besta og Bestefar. Den gjensidige kjærligheten mellom den lille gutten og besteforeldrene rørte meg dypt. Bestefaren lærer Lille Tre å forstå naturens språk, og han får med seg alt det en indianergutt bør vite.
De eneste truslene i tilværelsen er klapperslanger, kulde og "øvrigheta". Episoden der Bestefar redder Lille Tre fra å bli bitt av en klapperslange er betagende. Han overlever med nød og neppe selv. Lille Tres egne betraktninger og tanker rundt de ulike kristne sektene som prøver å vinne medlemmer, er fornøyelig!
På tross av all den trygghet og kjærlighet Lille Tre er omgitt med - takket være nettopp besteforeldrene - er ikke "øvrigheta" fornøyd. En dag bestemmer de at han må på barnehjem. Hvordan skal det nå gå med Lille Tre?
Historien er enkelt og naivt fortalt, sett fra Lille Tres ståsted. Nils Johnson leser med en følsom innlevelse som gjorde historien enda rikere for meg. Denne skjønne boka anbefales på det sterkeste!
Historien om Lille Tre og hans besteforeldre fikk meg til å felle noen tårer, men boka var fantastisk morsom og jeg lo høyt for meg selv flere ganger. Lydbok-versjonen lest av Nils Johnson var veldig bra og anbefales virkelig!
Lille Tre mister foreldrene sine som 5 åring, og havner hos Besta og Bestefar, som er cherokee-indianere, i fjellene. Lille Tre trives godt og lærer om naturen og whiskeybrenning av Bestefar. Besta lærer ham å lese, og av Mr. Wine lærer Lille Tre å regne. Allikevel mener myndighetene at Besta og Bestefar ikke er skikket til å oppdra Lille Tre, og han blir sendt på barnehjem.
En nydelig liten historie, som får en ekstra dimensjon om man har litt bakgrunnskunnskap om forfatteren...
En varm og morsom bok. Her er det mye livsvisdom og fine naturskildringer. Dette er hva jeg skrev i et blogginnlegg etter å ha lest den i mai 2013 med sitat fra boken
En viddunderlig bok om kjærlighet til et barn fylt av herlige iaktagelser av natur og lavmelt poesi
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Norah
Reidun Sandvik HetlandSitater fra dette verket
Eivind Vaksvik siterer Lille Tre av Forrest Carter (side 202)
15:17, 17. november 2013* 2 har det som favoritt.
Når du ikke veit hvor du skal, blir reisen veldig lang.
Monica Skybakmoen siterer Lille Tre av Forrest Carter (side 164)
17:41, 26. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
Det er sånn en indianer gir en gave. Han gir den ikke til deg åpenlyst, hvis han da ikke har en baktanke med den eller vil ha noe igjen. Han legger den bare fra seg på et sted han veit at du vil finne den. Hadde du ikke fortjent gaven, ville du ikke fått den, så det er ikke nødvendig å takke - det ville bare være dumt å takke for å at du får noe du har fortjent å få, og det har ingen hensikt å gjøre noe stort nummer av det. Jeg syns det er riktig fornuftig å se sånn på det.
Den siste sommerfuglen flagret gjennom dalen. Han slo seg ned på en maisstilk i åkeren der Bestefar og jeg nettopp hadde høstet inn de siste kolbene. Han viftet ikke med vingene, bare satt og ventet. Det var ingen vits for han å sanke mat. Han skulle dø, og han visste det. Bestefar sa at han var klokere enn mange mennesker er. Han lagde ikke noe oppstuss om det. Han visste at han hadde utrettet det han skulle, det eneste som stod igjen var at han skulle dø. Derfor satt han og hvilte og ventet i den siste solvarmen.
Eivind Vaksvik siterer Lille Tre av Forrest Carter (side 188)
15:16, 17. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Høsten er naturens nådetid, de ter en tid da du får mulighet til å rydde opp før døden kommer. Og du rydder opp etter deg og sorterer ut alt det du må gjøre og alt det du ikke har fått gjort. Tiden er inne til å minnes og til å føle anger, og til å ønske at du hadde fått gjort og sagt en del ting som du ikke har fått sagt.
Monica Skybakmoen siterer Lille Tre av Forrest Carter (side 45)
17:28, 26. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
Bestefar sa at hadde det ikke vært så mange ord, ville det ikke vært så mange problemer her i verden. Han betrodde meg at rett som det var, fant en eller annen tosk opp et nytt ord som ikke var godt for noe som helst, bortsett fra å skaffe folk hodebry ... [...] bestefar var opptatt av hvordan han sa et ord, han var opptatt av hvordan det lød. Han sa at selv om folk brukte forskjellige ord, kunne alle føle det samme når de lyttet til musikk: det var lyden som var viktig. Og Besta var enig i det, for de to snakket til hverandre på nettopp den måten.
Monica Skybakmoen siterer Lille Tre av Forrest Carter (side 71)
17:37, 26. juli 2015* Ingen har det som favoritt.
Besta sa at alle har to forskjellige sinn. Det ene sinnet steller med alt sånt som kroppen må ha for å holde seg i live. [...] Men hun sa at vi hadde et annet sinn også som ga katten i alt det der. Og det var ånde-sinnet, sa Besta.
[...]
Besta sa at når kroppen dør, da dør kropps-sinnet også: og har du aldri i ditt liv brukt annet enn kropps-sinnet å tenke med, ja da sitter du fint i det, for da er det ikke annet enn et ånde-sinn på størrelse med ei hickorynøtt. For åndesinnet er det eneste som kan overleve når resten av deg dør. [...]
Sånn kommer det døde mennesker til verden. Det er ingen sak å dra kjensel på døde mennesker, sa Besta. Når sånne folk ser en kvinne så ser de bare skit; når de ser andre mennesker ser de bare det som er galt; når de ser et tre ser de bare tømmer og fortjeneste; aldri ser de skjønnhet noe sted. Mennesker som det, sa Besta, er levende døde.
Sverre siterer Lille Tre av Forrest Carter (side 168)
15:39, 3. oktober 2019 Ingen har det som favoritt.
Bestefar sa at predikanter hadde lett for å bli så selvopptatte at de til slutt mente de hadde fått jobb som dørvoktere ved Perleporten... ja, de fikk det gjerne med å tro at ingen kunne komme inn porten uten å ha fått lov av dem. Bestefar syntes det så ut til at prester og predikanter ikke trodde Gud hadde noe med den saken å gjøre i det hele tatt.
Eivind Vaksvik siterer Lille Tre av Forrest Carter (side 49)
15:11, 17. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Veit du ikke hvor folket vårt kommer fra, kan du ikke vite hva det går til.
Monica Skybakmoen siterer Lille Tre av Forrest Carter (side 44)
16:49, 26. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
"Ja, jeg tenkte som så at vi ble jo ikke født der nedi veikanten, så derfor må vi være for utlendinger å regne på den kanten av bygda."
Vigdis Vold siterer Lille Tre av Forrest Carter (side 100)
21:14, 21. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Du skjønner det lille Tre, eneste måten du kan lære noe på er ved å gjøre ting. Hadde jeg sagt at du ikke fikk kjøpe den kalven, så hadde du gått rundt i all fremtid og ønsket at du hadde fått den. Hadde jeg sagt at det var greit at du fikk kjøpe den, så kom du til å gi meg skylda for at den døde. Du er nødt til å lære av det du sjøl gjør. (Bestefar til lille Tre etter at kalven døde s. 100)
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Bøker som har gjort noe med meg. Bøker som har vekt mye følelser og mange tanker. Bøker jeg trenger litt tid på å fordøye og som sitter som støpt på minnet....
Jeg frykter det vil ta mange år.
Anbefalinger jeg fikk etter å ha spurt på "Hva leser du nå?"-gruppa :)
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
