2018
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1976
Format Innbundet
ISBN13 9788252501957
EAN 9788252501957
Språk Bokmål
Sider 279
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I et ortodoks jødisk hjem i Brooklyn vokser Asher Lev opp. Det viser seg snart at han har en kunstnerisk gave, i de første barneårene som tegner og senere som maler. Faren, som har ofret seg for menigheten og følger rabbiens minste vink, selv om dette går på tvers av hva han som privatperson måtte ønske, er dypt fortvilet over sønnen. Han har helt andre planer for sønnen, og ønsker at han skal følge i hans fotspor. Det er dessuten helt uhørt for en ortodoks jøde å livnære seg som kunstner.
For Asher betyr kunsten alt. Han er helt avhengig av å få utfoldet seg for i det hele tatt å være i stand til å leve. Faren går derfor motvillig med på at Asher skal gå i lære hos den berømte jødiske kunsteren Jacob Kahn, etter rabbiens anbefaling. Rabbien har imidlertid satt som vilkår at kunsten ikke må komme i konflikt med den jødiske lære.
Det viser seg etter hvert helt umulig for Asher å begrense sin kunstneriske utfoldelse til de rammer som er satt. Han maler blant annet nakne damer, noe som gjør det umulig for foreldrene å komme på debututstillingen hans. Den dagen han henter inspirasjon fra den kristne religionshistorie, har han imidlertid gått for langt. Kan familien og det jødiske miljøet akseptere dette? Og er han villig til å betale den pris det koster å ofre alt for kunsten sin?
Dette er en utrolig sterkt historie om å gå sin egne veier, og trosse kravet om å ofre individuell frihet fremfor klanens samhold.
Enda en bok om oppvekst i Brooklyn, New York, men med den vrien at Asher Lev er hasidisk jøde med en sterk kunstnerisk legning, noe som gir opphav til problemer i hans tett sammensveisede familie og lokalmiljø. Med andre ord, dette er også en historie om et barn med spesielle evner som omgivelsene til tider oppfatter som maniske og selvsentrerte. Kronologisk følger romanen min egen tidlige barndom angående fødselsdato og fødested, men erfaringene som hovedpersonen gjør seg og mine egne kunne knapt vært mer forskjellige. Potok ser ut til å ha godt grep om hva det vil si å bli kunstner, og forholdet mellom Asher og hans mentor Jacob Kahn virker psykologisk sant. Dette er en seriøs bok hvor hovedpersonens stahet til tider også irriterer leseren.
Tematikken i boka, som kom ut på norsk 1973, er også behandlet i den ferske TV-serien Unorthodox. Se også lista mi med bøker lagt til Brooklyn. (Lest 2013).
Hvis du vil vite hvordan du skal gjøre en ting, må du først og fremst ha et glødende ønske om å gjøre det. Gå så til en beslektet sjel - til andre som har hatt lyst til å gjøre det samme. Studer deres metoder og midler, lær av deres feilgrep og suksess, og legg din egen kvote til. Slik kan du lære av rasens erfaringer. Og med denne tekniske kunnskap kan du gå videre og få uttrykke den musikk som er inne i deg, bare i deg - ved hjelp av formenes spill.
Alle jøder har ansvar for hverandre, sa jeg og siterte det stedet i Talmud som min far engang hadde sitert for meg. Har du ansvar for jødene som kunstner? Han virket sint. Hør på meg, Asher Lev. Som en kunstner har du verken ansvar for noen eller noe bortsett fra deg selv og sannheten slik du ser den. Skjønner du? En kunstner har ansvar for sin kunst. Alt annet er propaganda. Alt annet er det som kommunistene i Russland kaller kunst. Jeg skal lære deg ansvar for kunsten. Bruk din skyldfølelse til å lage bedre kunst.
Hvis du vil overleve i denne verden, må du lære å lære fort.
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Jeg lagde tidligere en liste over de tretti beste bøkene noensinne skrevet. Her kommer fortsettelsen.
I Norge ble Brooklyn kjent for sitt betydelige innslag av nordmenn og norsk-amerikanere, men det er nå historie. Det norske sjømannshospitalet hvor jeg selv ble født er forlengst borte. Men egentlig er Brooklyn en svært mangfoldig bydel, og det preger også bøkene som har denne delen av New York som ramme om historien. Flere av dem dreier seg nettopp om innvandrere og deres etterkommere, polakker, jøder, egyptere, som alle forsøker å finne sin egen plass i det amerikanske samfunnet.
... gjerne om de ensomme, undertrykte, de som er litt off mainstream ... eller bøker som bare har et godt eventyr i seg, biografier, historie, reise og krim
Lista viser de siste bøkene i spalta «Klok på bok» i ukeavisa «Dag og tid». Ansvarlig «Medikus Libri» sier dette i utgaven for 26. januar: «For boklækjaren er livet enkelt, eg er her for å få folk til å lese bøker. Gode bøker. Gjerne bøker du ikkje ville lese, om det ikkje var for Klok på bok.»
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
I listene på bokelskere er det plass til berre 100 bøker, og første bokhamstringa for snart tre år sidan gav ei breiddfull liste. Det kjem framleis nokre bøker rekande no og då, så det er like greit å lage ei supplement-liste.
Takk igjen, kjære mor.
Saknar ein funksjon på bokelskere der ein kan markere når ein anskaffa seg dei enkelte bøkene. Lagar derfor eigne lister fom 2018 for å bøte på dette.