En fantastisk bok. Det denne jenta har vært gjennom er helt forferdelig, og det at hun vil dele det med oss er utrolig sterkt og fint gjort. Boken gir oss et inblikk i en oppvekst preget av vold, incest, misbruk, et hjem uten grenser, hvordan barnevernet sviktet flere ganger og hvordan ingen trodde på det jenta sa foregikk hjemme. Hun ble ikke bare sviktet av sin egen familie, men også samfunnet rundt. Dette er en lærerik bok som alle burde lese.

En hjerteskjærende historie om en fortapt barndom. En historie som er vanskelig å ta inn, som gjør så vondt at det kjennes fysisk mens jeg leser.
Det er helt ubegripelig at misbruk og mishandling kan ha foregått i så mange år, og med en hel søskenflokk, i så mange år, uten at noen slo full alarm.
Vold, mishandling, voldtekt og omsorgssvikt. Og ikke minst det store sviket, fra mor først og fremst, men også av samfunnet rundt, som burde har reagert mye før og mye tydeligere på det som foregikk.
Noen barn er løvetannbarn; de klarer seg selv om alle odds er imot dem. Men det har kostet. Og hva det har kostet, vet bare de som har kjent all den grusomme ondskapen og volden på kroppen, i år etter år etter år.
Jeg håper virkelig at saken i Alvdal og Gjerdrum kan lære oss noe. Ha øynene åpne for hva som foregår med barn i vår nærhet, slik at disse barna kan reddes og få et bedre liv enn hva bokas "Eline" har vært så modig å fortelle åpent om.
Det må være bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite, hvis man har mistanke om at barn lider under omsorgssvikt og mishandling.

En forferdelig bok å lese, men veldig viktig. Hvor var alle som skulle hjulpet Eline? Hvor var hjelpeapparatet, barnevernet, naboer, lærere osv? Jeg har svært vanskelig for å akseptere at slikt som dette kan skje rett foran øynene på oss. Vi har alle et ansvar for å varsle dersom vi har mistanker. Det er ikke alle barn forunt å vokse opp med foresatte som er glad i dem, dessverre.

Blir feil å gi terningkast siden det er ren dokumentasjon av overgrep både av nær familie og fra barnevernets side. Hele systemet sviktet denne jenta og søsknene hennes på det groveste. Grusomt å lese !

Et reflekterende innblikk i hvordan det er å være medlem av en dysfunksjonell familie ...

I 2011 var det ikke bare terroren som rystet landet, men også Alvdal - saken. Rettsaken om barnepornografi og incest. Dette er nettopp boka som gir et innblikk i denne grusomme hendelsen som er fortalt av eldstedatteren til hovedtiltalte. Det er ikke Anne - Britt Harsem som har opplevd det som blir fortalt i boka. Men hun skriver på vegne av Eline som vil fortelle hennes grusomme, urovekkende, men modige historie. Må innrømme at denne leseren var litt redd for å lese boka. Det er ikke ofte jeg leser dokumentarbøker, eller bøker fra virkeligheten, men det hender seg. Og jeg syns det blir litt feil å gi "terningkast" til slike bøker som omhandler sanne historier, men det er slik det fungerer på denne bloggen og rett skal være rett. Jeg behandler denne boka på akkurat samme måte som andre bøker jeg leser selv om dette er en forferdelig sak og håper dere ikke ser på det som negativt. En anmeldelse er en anmeldelse.

Selv husker jeg saken veldig godt. Det var om det på nyhetene og det var artikkel etter artikkel om det i den ene avisen etter den andre. Og saken er nesten tatt ut av en skrekk/slasher-film som man forventer ikke skjer i virkeligheten, men dessverre gjør det det. Man vet aldri hva som skjer innenfor husets fire vegger. En familie kan virke perfekt og normal på utsiden, mens det egentlig bare er en fasade. Altfor mange kommer fra hjem der vold og trusler hersker. Selv har jeg vært heldig og fått en trygg og god oppvekst. Men ikke alle er like heldig, dessverre, og det gjør meg vondt.

Eline forteller om hele oppveksten sin til Anne - Britt Harsem, forfatteren av boka. Eline forteller om oppveksten både fra Gjerdrum og den tiden moren hennes senere flyttet til Alvdal. Og hun forteller åpent og ærlig om hvordan det var hjemme hos henne. Moren hennes som stadig skiftet kjærester, var manipulerende og hadde alle i sin hule hånd. Moren som viste morskjærlighet til søsknene til Eline bortsett fra Eline selv som ble behandlet som et dyr. Spesielt fikk hun gjennomgå da moren hennes var sammen med "Arild". "Arild" som voldtok henne, ga henne juling gang på gang og fikk moren hennes med på laget. Eline fikk til slutt ikke love til å spise middag med familien, men ble innestengt på rommet sitt og fikk heller spise der. Det var en periode hvor hun bare fikk forlate rommet sitt bare når hun skulle på skolen. Uansett om hun fortalte om hjemmesituasjonen til andre, ble hun ikke trodd. Moren hennes hadde god kontakt med barnevernet og skolen, så hun kunne snakke seg ut av det meste og fikk andre på sitt lag. Hun kalte datteren sin for en lystløgner som ingen skulle tro på.

Og når moren hennes flytter til Alvdal, tar hun med seg alle bortsett fra Eline som hun overlater til noen andre. Og vi følger deretter Eline som bor i diverse fosterhjem og på ungdomshjem. Jenta som havner på skråplanet som er fylt av smerte og savn etter en mor og det å bli elsket. En jente som en dag håper at moren tar til vettet og kommer tilbake til henne.

Dette kan lett bli oppfattet som en anmeldelse som avslører for mye av bokas innhold. Hvis noen oppfatter det slik, beklager jeg det på forhånd. Men selv om denne anmeldelsen er detaljert og lang, er dette bare noen av mange tingene Eline må gjennomgå, og min oppgave er åfortelle dere hvor rystende boka er. Det er ingen bok for sarte sjeler og jeg anbefaler den kanskje ikke for nybakte/småbarnsforeldre. Men dessverre er det slik at ikke alle barn får vokse opp i et godt hjem. Og det er et viktig tema å ta opp. Ikke alle er så heldige som har foreldre som meg og kanskje deg som leser dette som støtter meg og deg i nesten alt vi gjør. Noen barn blir dumpet som søppel og av og til behandlet verre enn dyr. Enkelte burde ikke bli foreldre i det hele tatt.

Selv om denne boka er vanskelig og tøff å lese, var det verdt å lese den. Det setter perspektiv på ting. Man må være obs på at ikke alle har det godt. Det er slik verden er. Men likevel er det noen som kommer styrket ut av det, bare se på Eline. Med tanke på helvetet hun har vært gjennom, ga hun aldri opp livet og kom seg gjennom det på et eller annet mystisk vis. Det sier litt om henne.

Det eneste jeg vil trekke ned på når det gjelder denne boka er at i hvert kapittel starter med et utdrag fra dagboka (dagbøkene) til Eline. For min del skulle jeg ønske at hun selv skrev denne boka istedet for å få noen andre til å skrive den, for gjennom utdragene fra dagbøkene hennes, er Eline uten tvil veldig flink til å skrive. Men samtidig skjønner jeg henne også. Noen ting blir alt for vondt å skrive om og dele med andre. Mammas svik er uansett en bok som er verdt å lese!

Utrolig sterk beretning om forfatters oppvekst i et hjem fylt med overgrep og grov omsorgssvikt. Veldig sterk og god bok, men den blir nok ikke lest flere ganger.

Grusom bok jeg anbefaler alle å lese: Mammas svik av Anne-Britt Harsem. Jeg har lest mange bøker fra virkeligheten, 2 verdenskrig, Rowanda og andre overlevelsesbøker. Sjeldent har jeg blitt så revet med som av denne. Dette foregår her og nå, i Norge i dag. Og det verste er at nyhetene flommer til tider over av lignende saker og vi kan da bare forestille oss hva som ikke er oppdaget ennå og dessverre kanskje aldri blir oppdaget. Rått og grusomt beskrives livet i en dysfunksjonell familie med mor som øverste leder. Det verste er at ofrene hele tiden lengter etter mors annerkjennelse. Og denne moren må være noe av det mest manipulerende, kalde mennesket jeg noensinne har hørt om i Norge i nyere tid. At hun triller barnevernet rundt fingrene og får alle rundt henne til å tro at barna hennes er syke, for å forklare deres merkelige oppførsel, sier masse om barnevernet også. Hva skal vi med et barnevern som blir venner av foreldrene? Hvordan skal barn noen sinne kunne få frem sin side, når deres redningsmenn drikker kaffe med fienden? Når ble det greit å bare flytte til en annen kommune når det brant litt under beina? Hvorfor ble ikke barna fulgt opp? Boken skiller seg ut for meg med sitt klare upyntede språk, en spade er en spade, ferdig med det. Vi snakker om mange barnevernsansatte som svikter familien her. Moren snakker dem rundt og hennes sannhet blir godtatt, selv om barna bærer preg av det motsatte. Flink til å snakke for seg, pen og velkledd som hun vistnok er, spiller hun elegant rollen som en sliten mor med barn med spesielle behov. Disse behovene er merkelig nok reele, bare ikke på det grunnlaget mor beskriver. At barnevernet gang på gang svikter disse barna, sier mye om hvordan barnevernet er bygget opp og boken burde vært lærebok i feilsteg barnevernet skal holde seg unna. Tilliten til barnevernet og det offentlige svekkes når du gang på gang hører om barn som ikke blir hørt eller barn som blir flyttet uten grunnlag. Barn er rettsløse, loven kan beskrive hva den vil, det vil alltid være sånn at om de voksne kan forklare seg godt nok, spiller det liten rolle hva barnet sier. At barnevernet i tillegg forsvarer sine handlinger istede for å lære av dem er skremmende. Voksne mennesker som forsvarer seg selv når de vet og har dom om at flere barn har lidd på grunn av deres manglene profesjonalitet, grusomt. Dette er nok ikke et enestående tilfelle dessverre. Hovedpersonen Eline beskriver hvordan broren blir manipulert av moren og velger å ta hennes side fremfor sine småsøsken, det forteller mye om barns lojalitet og morens manipuleringsevne. Til tross for flere bekymringsmeldinger, blir Eline aldri tatt på alvor, hun har fått diagnose som ifølge moren forklarer alt som er merkelig. Det er så lett å få diagnose i dag, men at det fantes tilfeller der en manipulerende foreldre var oppegående nok til bevisst bruke det for å skjule egne feil og mangler, er over min fatteevne. Den ene etter den andre slår fast at diagnosen er feil, alikevel blir den første stående og merker jenta sine rop om hjelp. Alt forklares ut fra diagnose. En diagnose hun selvsagt ikke har. Moren er i mange tilfeller den som får sympati og hjelp av det offentlige, hun beskriver hvor tøft det er for henne med så merkelige barn. Barn som i utgangspunktet er for små til å kle seg selv, blir kledd opp som små horer og forklaringen er hvor vanskelig det er for moren å hanskes med dem.... Forstår ikke barnevernet at det er mor som kjøper inn tøyet og sminker barnet? Hun er for liten til å klare dette selv utfra det jeg leser iboken. Mange mennesker er ut og inn i familien, noen få setter spørsmålstegn med oppførselen, noen av dem igjen sender bekymringsmeldinger til barnevernet, men langtfra alle. Moren er visstnok så sjarmerende at de fleste spiser hennes tynne forklaringer rått. Dette forstår jeg rett og slett ikke. Et lite barn oppførsel kan aldri forklares bort med annet enn sunn fornuft. En 5 åring kan ikke selv stå til ansvar for sine handlinger, foresatte må inn og styre her. Klarer du det ikke, så få hjelp. Er det noe som skurrer i en slik forklaring, ta ansvar, vær ofrets advokat. Voksne mennesker kan fint snakke seg ut av det meste om de treffer på rett personer. Noen er i stand til å trykke på akkurat de knappene som trengs for å oppnå sympati. Det hele toppes av ei jente som savner sin mor og hennes annerkjennelse, men mor og barnevern jobber sammen for å frata jenta denne retten. Få et barn for meg... jeg missbruker det de første årene og skaffer en diagnose så du slipper forklaringer når du får barnet tilbake. Ekstra penger får du også. !!! Dette blir jenta spurt om når hennes søsken er for store til å brukes på den måten moren vil... Jenta stakkars er revet mellom ønsket om å tilfredstille moren og behovet for å kjempe for sine søsken. Jenta setter henne fast og prisen hun betaler er at moren behandler henne som luft. Hun sitter igjen med en følelse av at moren ikke bryr seg, hennes mareritt og broren og faren snur ryggen til henne.

Ha lommetørklærne klare, dette er tøft lesestoff. Nyttig dessverre. Hva som feiler moren er vel det egentlige spørsmålet? Og hva feiler det barnevernet? Systemet i dag er lagt opp til at det er alt for lett å være etterpåklok. Når skal vi lære at de virkelige ofrene ikke er istand til å forklare like godt som utøver? Ei lita jente kan ikke legge opp en plan for samfunnets reaksjoner og handle deretter. Den kalde, beregnende utøver er skurken. Jenta kan ikke mer enn forsvare seg i nuet, mens moren legger planer for lang tid fremover og dessverre ser ingen hva som foregår før flere barn er ødelagt for livet.

Kan ikke gi denne boken terningkast, fordi historien er så skrekkelig. Den er opprivende. Måtte legge fra meg boka flere ganger, for å fordøye hva jeg leste. Den er så sterk at du ikke kan gjøre annet enn å gråte deg i gjennom den. All ære til denne kvinnen, som har stått frem med historien sin, og som for meg, virker som har klart seg bra, til tross for en skrekkelig barndom. Dette er en av de bøkene som har satt aller størst spor i meg.

Denne boken var brutal, rå og viktig. Jeg hadde håpet at den var sensurert noe, for å skåne leserne litt. Det skjønte jeg fort at den ikke var, og også nettopp for at man skal forstå hva som virkelig foregår. Jeg var fysisk uvell, vondt i magen og kjente meg dårlig under stort sett hele lesingen. Allikevel så jeg viktigheten av å lese denne boken, da man også får en større forståelse av barnas tanker, oppfatninger osv. rundt slike viktige temaer.

Vil ikke gi terningkast og har bare en kommentar: utrolig sterkt!

Lager en liste over bøker jeg ønsker å lese, mange av dem faktisk basert på omtaler her på bokelskere.no.
Mest som en huskeliste for meg selv.
Lista er i stadig endring, noen bøker blir lest ferdig, og nye ønsker kommer til.
Mange forfattere som for meg vil bli nye bekjentskaper.
Uprioritert rekkefølge.

Vært dårlig med lesing de siste årene.. Så har satt meg mål på 52 bøker i år. Om noen har bokanbefalinger så er det bare å legge igjen en kommentar :)

Jeg leste 245 bøker i 2014.

Her er mine 43 favoritter blant dem.

Rangeringen er tilfeldig, etter når de ble lest.

Dette er bøker jeg har lest 2013

Innkjøpene på mammutsalget i 2014 :)