2013
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Texas, 1949. 16-åringen John Coles forlater familiens ranch i Texas og et samfunn hvor det meste synes å ha gått galt. Han og en venn flykter over grensen til Mexico. Ferden begynner rent idyllisk, men snart blir det blodig alvor. Første frittstående del av Grensetrilogien.
Omtale fra forlaget
Texas, 1949. 16-åringen John Coles forlater familiens ranch i Texas og et samfunn hvor det meste synes å ha gått galt. Han og en venn flykter over grensen til Mexico. Ferden begynner rent idyllisk, men snart blir det blodig alvor. Første frittstående del av Grensetrilogien.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1993
Format Innbundet
ISBN13 9788205218352
EAN 9788205218352
Serie Grensetrilogien (1)
Genre Western
Omtalt sted Mexico
Språk Bokmål
Sider 285
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
WAOW. Denne satt gitt. Han klarte det igjen McCarthy. Som med "The Road" og "No country for old men" suger fortellingen tak og nekter omtrent å slippe før siste ord er lest. Språket er som hugd i stein, men du verden så virkningsfullt. Det handler ikke så mye om actionpakket handling som om hans evne til å skape en nerve. Etter å lest "All the Pretty Horses" har jeg mest lyst til å sette meg på hesteryggen og bare ri ut i den store villmarken.
Vi følger hovedpersonen, en ung texaner, inn på den meksikanske siden av grensen i en slags flukt fra en sorg, men gjør seg vel så dyrkjøpte erfaringer. Forfatteren får så godt fram nerven mellom mennesket og naturen, samt spenningene mennesker imellom. Og når hovedpersonene møter de store utfordringer i tilværelsen blir karakterstøpningen avgjørende for utfallet. Det finnes både dævelskap og godhet i verden og det er i vårt møte med disse størrelsen at humaniteten trer fram eller går under.
All the Pretty Horses er første bind i den såkalte grensetrilogien. Jeg greier ikke motstå lysten til å plukke ut bind 2 fra bokhyllen.
Dårlig ånde er bedre enn ingen ånde sa han.
Scars have the strange power to remind us that our past is real. The events that cause them can never be forgotten, can they?
Han tenkte at verdens hjerte banket til en forferdelig pris og at verdens smerte og dens skjønnhet kom i stadig større ubalanse og at denne løpske mankoen til slutt kunne komme til å kreve massers blod for synet av en eneste blomst.
You hear that? said Rawlins.
Yeah.
It's a wolf, aint it?
Yeah.
He lay on his back in his blankets and looked out where the quartermoon lay cocked over the heel of the mountains. In the false blue dawn the Pleiades seemed to be rising up into the darkness above the world and dragging all the stars away, the great diamond of Orion and Cepella and the signature of Cassiopeia all rising up through the phosphorous dark like a sea-net. He lay a long time listening to the others breathing in their sleep while he contemplated the wildness about him, the wildness within.
Tenker du på døden noengang?
Det hender. Gjør du?
Av og til. Tror du det fins en himmel?
Ja. Gjør ikke du.
Vet ikke. Jo. Kanskje. Tror du man kan tro på himmelen om man ikke tror på helvete?
Man kan vel tro på hva man vil.
Rawlins sukket. Når man tenker på alt som kan hende en, sa han. Det er ingen ende på det.
Si meg har du tenkt å bli religiøs her?
Neidda. Det hender bare jeg tenker at det hadde vært best.
Omsider sa han at mellom mennesker fantes det ingen slik samhørighet som mellom hester og at troen på at mennesket kunne forstås i det hele tatt antagelig var en illusjon.
Han lå i mørket og tenkte på alt han ikke visste om faren og han innså at den faren han hadde kjent hittil var den eneste faren han kom til å kjenne.
They heard somewhere in that tenantless night a bell that tolled and ceased where no bell was and they rode out on the round dais of the earth which alone was dark and no light to it and which carried their figures and bore them up into the swarming stars so that they rode not under but among them and they rode at once jaunty and circumspect, like thieves newly loosed in that dark electric, like young thieves in a glowing orchard, loosely jacketed against the cold and ten thousand worlds for the choosing.
Han var naken bortsett fra et altfor stort par skitne underbukser. Hva faen er det du driver med? sa John Grady. Blevins satt og holdt rundt de tynne hvite skuldrene sine med begge hender. Bare sitter her, sa han.
Jeg bare elsker loppemarkeder. Spesielt når jeg kan komme en time før stengetid på en søndag og bare fråtse i bøker til en slikk og ingenting, det vil si 6 kroner pr. bok. Kvaliteten på bøkene overrasker meg hver gang, veldig mange av de ser ikke ut til å være leste. Så får jeg bare håpe at jeg får lest de etter hvert. Nesten halvparten av de har jeg hatt på ønskelisten min.
Så lørdag og søndag har jeg vært inne i det vi kansje kan kalle en salig "bokrus." Deilig.
Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.