Frukthagen

av (forfatter) og Knut Ofstad (gjendikter).

Gyldendal 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.00 (10 terningkast.)

42 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

Med sitt lyrisk inspirerte, detaljerte og originale språk, sine nærgående skildringer av liv og landskap og sine dype fortellinger, noen av dem på grensen til det bibelske, tar Cormac McCarthy opp en helt unik plass i samtidslitteraturen.


Frukthagen, den første romanen hans, her for første gang på norsk, er allerede en klassiker, og en roman som nevnes i selskap med flere av William Faulkners.
Handlingen er lagt til et lite sted utenfor Knoxville, Tennessee, i 1930- årene.
Her bor John Wesley, en ung gutt på leting etter seg selv, men også Marion Sylder, en outcast og hjemmebrenner. Uten at noen av dem er klar over det, har.Marion Sylder.tatt livet av guttens far. Disse to, og Johns onkel, Arthur Ownby, en gammel mann fra en annen tid og med en annen tenkemåte, vikles inn i et drama som synes å være like gammelt som landskapet rundt dem..

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788205413399

EAN 9788205413399

Omtalt tid 1918-1939

Omtalt sted Tennessee

Språk Bokmål

Sider 276

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

1 2 4 2 1 0

Bokomtaler

Cormac McCarthys debutroman fra 1965 for første gang på norsk

Cormac McCarthy (f. 1933) er en forfatter jeg har lest alt for lite av, tross gode intensjoner om dette. Dette er nemlig mannen bak "Veien" - den eneste boka jeg så langt hadde lest av ham - senere filmatisert som "The Road". Det er også han som står bak romanen "No country for old men", som også er filmatisert. For øvrig en film som for alvor fikk mine øyne opp for den spanske skuespilleren Javier Bardem. Kanskje er det vissheten om all den brutale volden i bøkene hans som holder meg tilbake ... Det som imidlertid kan være greit å merke seg er at denne forfatteren regnes blant de helt store, nettopp på grunn av de litterære kvalitetene i bøkene hans.

I alle fall - da jeg kom over denne boka, som forfatteren debuterte med i 1965 og som først nå foreligger i oversatt utgave til norsk, og i tillegg falt pladask for bildet på smussomslaget (for slik er det noen ganger), ja, så måtte jeg bare ha den. Og for at den ikke skulle lide den samme skjebnen som så mange av McCarthys øvrige bøker som har havnet i min boksamling (uleste, uleste og atter uleste), så begynte jeg like godt på den med en gang. Bare for å ha sagt det med en eneste gang, så tror jeg ikke at dette er den beste boka han har skrevet. For selv om boka er både vakkert og nærmest "forblommende" skrevet, slet jeg med å få tak i hva den egentlig handlet om. Jeg angrer likevel ikke på at jeg ga meg i kast med den, fordi den for meg kan fungere som en fin inngangsport til alt det andre forfatteren har skrevet, og som allerede står i bokhylla.

Vi befinner oss i Tennessee i 1930-årene, og smugleren Marion Sylder er på vei inn til det nokså gudsforlatte stedet Knoxville, et sted de fleste ville gitt alt for å slippe unna. Uten å være klar over det, tar han livet av Kenneth Rattner (ikke mors beste barn, han heller), faren til 14 åringen John Wesley, som vi senere skal bli bedre kjent med. Dvs. at han tar livet av fyren, er han smertelig klar over - bare ikke hvems far han er.

"Gjennom vinduspusserens mødige glidning over frontruten og vannet som ble sluset vekk så Sylder regnet danse i lysskinnet og sprette på den sorte veibanen. Bak ham lød sirenen igjen, sterkere nå, mer insisterende. Jeg har aldri prøvd det i regnvær, tenkte han. Gasspedalen ble klemt hardt under foten hans og han så speedometernålen strebe mot nitti før han slapp opp mot neste sving. Må gjøre det før bakkene opp mot fjellet, sa han til seg selv, ellers sitter jeg i saksa." (side 85)

Det meste av det som skjer i boka, blir bare antydet, og litt for ofte måtte jeg lese store deler av boka om igjen for å være sikker på at jeg hadde fått med meg alle detaljene. Det skjer en del brå skifter i handlingen underveis, og man aner uhyggen bak det tilsynelatende grå og hverdagslige på stedet. Som liket som dukker opp i en brønn ... og som stinker mer og mer etter som tiden går. Og bakom alt sitter det en gamling og betrakter alt, mens foreldreløse John Wesley forsøker å finne nytt fotfeste ...

Det jeg i grunnen fikk ut av denne romanen var flotte skildringer av natur og dyreliv. Det er til gjengjeld så utsøkt vakkert og levende beskrevet at jeg ikke har problemer med å skjønne hvorfor Cormac McCarthy har blitt en så stor forfatter som han tross alt er. For boka er full av nærmest magiske skildringer av dyr og natur, som her på side 195:

"På Tiptons åker satt fire kråker i et sort gresshoppetre på rad og rekke langs de nakne grenene, med hodet lavt mellom vingebladene kartla de den sølvgrå ødemarken, det tause regnet over landskapet. De så katten komme over jordet i langsomme byks, en urytmisk dans der hun hoppet sikksakk for å holde seg til de få tørre flekkene. Kraene deres i ettermiddagsstillheten hadde en dyster melankoli over seg, sørgmodige som godstogfløyter. De lettet fra treet og defilerte lavt over hodet på henne med et stup og utfall. Katten spant lavt rundt på bakpotene og slo mot dem. Slik jaget de henne ut av åkeren, og hun stoppet opp for hvert angrep for å forsvare seg med fekting i dragsuget av passasjene deres, slet hardt for å beholde verdigheten mens fuglene flatet ut, kretset og kom mot henne på ny i ondskapsfullt lune. De etterlot henne ved bekkebredden og dro tilbake, slo seg ned med flappende vinger på grenene i gresshoppetreet. Hun satte blikket sitt i dem, de gule øynene smale av forakt, før hun satte kursen nedstrøms og fulgte den flomstore bekken til broen ..."

Alt i alt en fin leseopplevelse med sterke litterære kvalitetere, synes jeg. Det som imidlertid trekker ned helhetsinntrykket er at det er virkelig vanskelig å få tak i det som skjer underveis. Samtidig er jeg glad for at jeg likevel kom over boka og lot meg friste, fordi den kommer til å ha som effekt at min terskel for å lese andre bøker av McCarthy nå er betydelig mindre. Jeg kommer nemlig uhyre sjelden over forfattere som til de grader behersker beskrivelsens kunst slik som ham. Her tror jeg det uansett må bli terningkast fem - et svakt et. Igjen er det de litterære kvalitetene som er avgjørende, og som hever denne boka over bestselgergenren, der de gode bøkene stort sett havner i terningkast fire-kategorien hos meg. Helt til slutt: her må oversetteren - Knut Ofstad - få sin del av æren for et godt stykke håndtverk!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Vakre naturskildringar og barske sosiale forhold er godt skildra i denne romanen. Det heile foregår nær Knoxville i staten Tennessee. Veldig mykje av handlinga blir berre antyda. Forholdet mellom natur og menneske er sett både gjennom ein gamal mann og ein ung gut. Her skjer kriminelle handlingar. Ikkje heilt lettlest, men utruleg fine skildringar av skog, dyr, vind, snø - ja natur! Dette er mcCarthys debutroman frå 1965 som først i år er omsatt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ble faktisk litt skuffet. Ikke i nærheten av hva han leverer på sitt beste. Jeg anbefaler heller "Et guds barn".

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nu har jag lyssnat i flera timmar på boken, men den är ingenting för mig. Jodå ett bra språk och vakkra beskrivningar av miljö, men jag tappar bort vem det handlar om. Han hit åkk han dit. Ger upp nu åkk börjar på något mer intressant åkk fängslande.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

En gang etter midnatt den enogtyvende desember begynte det å snø. I det spøkelsesaktige grå lyset fra en flyktig og obskur vintersol den morgenen lå jordene kritthvite, forlenet med en fosforisk glød som om de selv produserte lys, og snøen lavet fremdeles ned, slørte til trærne nedenfor bekken og fjellet selv der den dalte mykt og neppe hørlig i den umåtelige hvite stillheten.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Månen stod høyere på himmelen nå idet han passerte krattet med sarsaparille på vei inn i frukthagen. Trærnes nattsvarte grener senket seg flatt som papir over stien og den røde pytten av en måne beveget seg med ham, gled gjennombløt og geleaktig fra gren til gren, uutgrunnelig, iakttagende mens han iakttok den.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Paradis" av Abdulrazak Gurnah
  • "Doktor Sachs' lidelse" av Martin Winckler
  • "Kruso" av Lutz Seiler
  • "Det falne landet" av Patrick Flanery
  • "Hjemkomst" av Klay. Phil
  • "Ruinenes form" av Juan Gabriel Vásquez
  • "Zuckerman" av Philip Roth
  • "Kjærlighetens handlinger og andre noveller" av Ian McEwan
  • "Den bleke kongen" av David Foster Wallace
  • "Den store boka om Morgan Kane" av Atle Nielsen
  • "Tilgivelse" av Patrick Flanery
  • "Et personlig anliggende - roman" av Odd Klippenvåg
Alle bokanbefalinger for dette verket