Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Vi møter en ung kvinne som kaller seg Greta. Hun sover om dagen. Om natten går hun omkring i bygatene. Vi vet ikke hvem hun er. Hun er et hån mot alle med for raske konklusjoner. Og de mennene hun tar kontakt med, forsvinner sporløst. Romanen tar pulsen på 80-årene. Hovedtemaet er løgn og forføring. Sentralt står språket som maktmiddel. Forfatteren reiser dessuten spørsmålet om samfunnet har utviklet en kultur-mutant - unge mennesker med en ny og kynisk tankegang, mennesker som har vokst opp mellom overflatebilder, i et strålingsfelt av falsk informasjon.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2002
Format Heftet
ISBN13 9788203185472
EAN 9788203185472
Serie Aschehoug moderne
Genre Spenning
Omtalt tid 1980-1989
Språk Bokmål
Sider 333
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 1984
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Greta er en kameleon. Hun velger hver dag hvem hun vil være. Natten er hennes tid. Da går hun rundt i Oslos gater. Hvem hun egentlig er, vet vi ikke, men hun er over gjennomsnittet intelligent. Det vi også vet er at hun lokker til seg menn. Etter møtet med Greta forsvinner de sporløst.
Historien er veldig oppstykket, for det kryr av digresjoner; gjerne over flere avsnitt. Dusinvis av filmhenvisninger som til slutt blir slitsomt og kjedelig. De første sidene minner om adjektivhistoriene vi bedrev på skolen. Altfor mye av det gode. Det stopper aldri, og det å skumme enkelte avsnitt har ingen betydning for forståelsen. Ordgyteri er samlebetegnelsen jeg konkluderer med for min del. Nesten utmattende å lese!
Det er ingen tvil om at Kjærstad kan skrive, men her blir det altfor overdrevet. Enkelte deler av boken liker jeg godt, spesielt der Gretas historie fortelles.
Boka fikk Kritikerprisen i 1984.
Jeg kan bedyre at ingenting er mer nedslående for en som lever av fantasien, enn å bli overtrumfet av virkeligheten.
Har det noen mening å skrive romaner om emner som er behandlet i utallige versjoner fra før, oppdatere temaer? Det finnes mange måter å sno seg unna spørsmålet på. Bare i Norge kommer det ut over hundre forsøk hver høst. Hver bok er forutsigelig, men alle klarer i siste instans å motivere seg og rettferdiggjøre balsameringen av gamle lik.
Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre, jeg ser blant annet at det er altfor få Dag Solstad-titler her. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.