2010
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Amatøren er Lars Saabye Christensens første roman. Den kom i 1977, året etter at han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly. Hovedpersonen her er Christian Humle, en ung student som ikke tar studiene så alvorlig. Han snorksover på forelesning, gjør skandale til eksamen og er en amatør på alle livets omeråder.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2009
Format CD
ISBN13 9788202295981
EAN 9788202295981
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Aaah... Jeg vet ikke jeg, altså! Skulle gjerne gitt 4 øyne her, for jeg har ledd godt og latt meg fascinere av bokas mange originale tanker, artige formuleringer og underholdende elementer. MEN boka slutter uten at jeg får samla trådene, uten at jeg sitter igjen med noe mer enn å ha blitt underholdt. Vi følger hovedpersonens liv, et kaotisk indre liv, og et fargerikt ytre liv.. Han er en særing, ett og slett. Han dilter rundt uten ambisjoner knyttet til studiene han tar, uten forpliktelser, og uten noe særlig plan. Han vet ikke hva han vil. Det oppstår mange komiske situasjoner, og det hele er som sagt høyst underholdene. Men, then what?! Boka slutter bare. Ingenting hendte, egentlig, selv om en masse småting skjedde hele tiden så resulterer det liksom ikke i noe og slutten etterlater meg på bar bakke.
En sterk treer. Jeg savnet mer sammenhengen og mening
kan noen si hva denne boken handler om, jeg må skrive en bokomtale om den innen søndag. (det er bare folk uten venner som leser bøker)
Gullfisk er Guds latterligste påfunn, nest etter min kone.
Og så lå den like ved Majorstua, i Sorgenfrigate. Det er det peneste gatenavnet jeg vet om.
Jeg skal begynne et nytt og bedre liv, sa han alvorlig. Jeg har bestemt meg for å være edru en dag i uken.
Da jeg kom ut i korridoren møtte jeg vertinnen, en liten pjusket dame i sekstiårene. Hun så ut som en stygg feiekost
Man sier det der med å stå opp med det gale benet først. Jeg pleier å stå opp med den gale kroppen.
Jeg kjente hjertet mitt stikke ut av munnviken
Du er og blir en amatør, hveste han. Og gå litt mer naturlig. Du ligner en krykke
Jeg stoler mer på tvilerne. De er ihvertfall ærlige. Jeg greier ikke juble for alle de heltmodige idiotene som er båret på bålet for sine meningers skyld. Jeg for min del nøler ett sekund med å mene at jorden er flat og gud er død og kommunismen rettferdig og kapitalismen naturlig, hvis jeg bare kan bli kvitt en flis i fingeren.
Jeg måtte gå drastiskere til verks. Signe Pedersen, ville jeg si. Hvis du ikke vil gifte deg med meg skal jeg trekke en av posene dine over hodet og dø der inne med Samvirkelaget speilvendt foran øynene mine. Jeg kunne tenke meg hva hun ville si. 20 øre, ville hun si. Posen koster 20 øre!
Bøker som har gitt meg uforutsigbare, høylydte latterutbrudd, enten humoren var intendert eller ikke. Tegneserier er ikke med her, for de ler jeg så ofte av. Med ett unntak: Jan Stenmark, fordi han er så utypisk. Ellers er det stort sett skjønnlitteratur, med et par unntak: Kon-Tiki (Heyerdahl viser seg å være veldig vittig, spesielt når han underdriver), og Knakk (hva er det for slags sjanger egentlig?). OBS: Tilfeldig rekkefølge. Knakk er nok aller morsomst.
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere:
Bøker av Lars Saabye Christensen. Ein norsklektor hadde eingong besøk av denne forfattaren, og ein elev spurde om ikkje Lars Saabye Christensen var einig i at det var noko tull å analysere romanar. Da sa forfattaren: "Kva skulle du elles gjere med dei?"