Handlingen er hentet fra Kina, tidlig på nittenhundretallet mens det fremdeles var er føydalt samfunn, med seder og skikker som nå virker svært fremmede.

Hovedpersonen er bonden Wang Lung. Han bor i en jordhytte sammen med sin gamle far. Da boka starter er det bryllup. Hvem han skal gifte seg med, vet han ennå ikke. Det er faren som ordner det. Fordi de er en fattig familie, er det bare mulig å velge en kvinne blant slavinnene. I byen er det et stort hus, omgitt av høye murer, der byens rike godseier holder til. En av slavinnene herfra, O-lan, hentes ut som kone til Wang-Lung.

Hun er en arbeidsom og dyktig kvinne. I tillegg til å stelle huset og de to mennene hjelper hun til på akeren. Wang-Lung arbeider også hardt, og smått om senn kan han legge til side litt penger slik at han kan kjøpe seg flere jordstykker. Dette kommer ogs¨godt med etter som barna kommer, to sønner og en datter.

Men farer truer utenfra. Wang-Lung har også en onkel med kone og sønn. Disse er late og dukker stadig opp for å «låne» penger. Det kommer et år med stor tørke. Hele avlingen går tapt, og familien sulter. Den eneste redningen er å reise sydover, mot en storby. Her skaffer Wang-Lung seg arbeid med å trekke en rickshaw gjennom byen. Det er et tungt arbeid og dårlig betalt. Derfor må også O-lan og barna hjelpe til med tigging. I byen er det massevis av fattige. Mange har som Wang-Lungs familie laget seg hus av matter som de har satt opp utenfor muren til et stort hus. Misnøyen syder blant de fattige, og en dag bryter de seg inn i det store huset. Eiere har allerede flyktet, men fattigfolket tar med seg det de finner. Både Wang-Lung og O-lan er heldige og kan vende tilbake til hjembyen med store verdier. Bonden kan nå kjøpe seg mer jord og fortsette arbeidet sitt. År med gode avlinger venter, og han kan ansette arbeidere som kan hjelpe til på åkrene.

Men også andre ting frister. Rundt omkring i byen fins det te-hus. Noen av disse fungerer som bordeller. Wang-Lung besøker et slikt. Her velger han seg ut en ung, sped kvinne. Hun kalles Lotus. Lotus er langt yndigere enn den grovbygde O-lan. Bonden sørger for å få bygd på huset slik at det blir en ny del til Lotus. Her tilbringer hun hver natt. I begynnelsen er Wang-Lung helt besatt av den unge kvinnen, men etter hvert kjølner hans altoppslukende begjær noe.

Omsider bestemmer familien seg for å flytte inn i det store huset der O-lan en gang var slave. Wang-Lung er naå byens mektigste og rikeste mann. Han legger planer for sønnene sine. Den eldste har villet reise bort for åstudere. Han kommer hjem som en kravstor mann. Sønn nr.2 blir satt bort for å lære om regnskap. Faren har ønsket at den tredje og yngste sønnen skulle bli bonde. Men gutten er ikke enig, det er soldat han vil bli.

Lotus har dovne dager. Hun spiser mye kostbar mat og utvikler seg til å bli en fet matrone. Dessuten blir hun svært så kravstor. Wang-Lung får etter hvert nok av det gode livet. Han vender tilbake til jorden og kjærligheten til den. O-lan blir syk og dør mange år før sin mann. På slutten har Wang-Lung på nytt begynt å verdsette sin kone høyt.

Boka er skrevet i en slags eventyrstil. Litt har det med uttrykksmåten å gjøre, men også med seve innholdet. Livet til denne mannen, fra ytterste fattigdom til den høyeste rikdom, overgår nok virkeligheten stort.

Jorda gir...

Då ein ven baud meg ei eldre utgåve av denne, takka eg ja - hadde høyrt om den.
Og eg er glad for at eg omsider tok meg tid til å lese.

Dette er historia om Wang Lung som i starten av forrige hundreår bur saman med faren svært så fattegsleg ute på landsbygda i det føydale Kina.
Det heile startar med at han gjer seg klar til å gå for å gifte seg med O-lan, ei heller stygg, fattig tenestejente med store føter!! som han aldri har sett.
Berre skildringa av dette var verdt heile lesestunda for meg! Det rørte meg mykje å lese om desse to på den lavaste rangstigen som møttest for å leve eit heilt liv i lag!

Vi får skildra eit hardt liv, med tungt arbeid, barnefødslar, og eit sosialt system der kvinna ikkje hadde mykje ho skulle ha sagt.
Det går fint med dei, heilt til tørke og uår gjer at dei må flykte sørover. Til alt hell selde dei ikkje jorda, så etter nokre år kunne dei vende tilbake. O-lan hadde heilt tilfeldig funne verdisaker, noko som førte til at Wang Lung vart ein velståande mann, han fekk seg endåtil ei kone til!
Det skal snart vise seg at rikdom ikkje alltid gir meir lykke. Det einste som ikkje taper seg i verdi, er jorda.

Pearl S. Buck fekk nobelprisen i litteratur for denne boka som vart utgitt i 1931 første gong.
I 1937 vart boka filmatisert, og også filmen fekk prisar. Vårt lokale bibliotek skaffa meg nyleg filmen, og også den var vel verd å sjå!
Boka fekk terningkast 5 av meg, og filmen fekk minst like mykje

Vinneren av Nobelprisen i litteratur i 1938 - veldig bra fra Kina

Yann Martel, forfatteren av Life of Pi, fant ut at den kanadiske statsministeren trengte kulturelt påfyll. Han har sendt ham én bok hver 14. dag i snart 4 år, med følgebrev.

What is Stephen Harper reading?

Følgebrevene er på ca 2 sider tekst, og har bakgrunnen for hvorfor de er med i lista. Jeg har følgelig ikke brukt mye tid på å skrive omtale her, men henviser til Martels omtale istedenfor.

Prosjektet er nå avsluttet, etter 100 bøker. De utgavene som Harper fikk tilsendt kan du finne på linken over. I denne listen har jeg brukt norske oversettelser så langt som jeg klarte. Der jeg ikke fant norske utgaver har jeg brukt engelske.

Lister her på bokelskere kan inneholde 100 bøker, som i utgangspunktet skulle være tilstrekkelig. Imidlertid består noen av bøkene på Martels liste av mer enn en bok, og iblant har jeg tatt med både norske og engelske utgaver. Jeg har derfor bare fått med tom. nr 93 på Martels liste. De resterende er:

• Book Number 94: The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian, by Sherman Alexie

• Book Number 95: Cakes and Ale, by W. Somerset Maugham

• Book Number 96: Six Characters in Search of an Author, by Luigi Pirandello

• Books Number 97: Paul à Québec, by Michel Rabagliati, Le géant de la gaffe, by André Franquin, and Le lotus bleu, by Hergé

• Book Number 98: Sir Gawain and the Green Knight

• Book Number 99: A History of Reading, by Alberto Manguel

• Book Number 100: Scorched, by Wajdi Mouawad, translated from the French by Linda Gaboriau

Kanskje jeg skal bruke lista som leseliste for meg selv også?

Because I heart Oprah <3

Pulitzerprisen for skjønnlitteratur er en amerikansk prestisjetung litteraturpris og er en av Pulitzerprisenes kategorier som er blitt delt ut siden 1918 for framstående romaner ...

Inspirert av et punkt på lista over Leseutfordringen 2016 har jeg kopiert følgende liste fra engelsk wikipedia. Jeg har derfor valgt å beholde de engelske versjonene og sett bort fra eventuelle norske oversettelser for å beholde ei helhetlig liste som muligens er enklere å finne frem til.

Dette er en oversikt over nobelprisvinnere jeg har lest. Jeg har valgt ut ett verk fra hver forfatter (med unntak av Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter). Noen av disse forfatterne har jeg lest en eller få bøker av, andre mange.

Blant disse nobelprisvinnerne finnes flere av mine favorittforfattere, for eksempel Sigrid Undseth, García Marques, John Steinbeck og José Saramago.

14 kvinner har gjennom tidene vunnet Nobelprisen i litteratur. Sammen med Beathe skal jeg lese dem alle sammen.

Vinnere av nobelprisen.
Nobelprisen ble ikke utdelt i 1914, 1918, 1935 og 1940-1943. To personer mottok prisen i 1904, 1917, 1966 og 1974.

Mitt eget lesemål for 2020 var å lese ei bok i måneden skrevet av en kvinnelig forfatter som har vunnet nobelprisen i litteratur. Bøkene er lagt inn kronologisk etter når de ble lest, mao. er den første boka lest i januar og den siste i desember.

(Ranked by the Users of Goodreads!)