Men det er fremdeles ikke terror som er vår tids største trussel. Det er kampen fra islamske ledere i moskeer og bevegelser for å undertvinge oss sine verdier og levesett som jeg anser som vår tids største trussel. Som en økonom sa til meg: - Om Norge skulle gå i dyp nedoverbakke økonomisk, er det ikke det som bekymrer meg mest. For hvis vi har den verdimessige bunnplanken inntakt, vil vi alltid kunne klare å reise oss igjen. Men uten den bunnplanken, rakner forutsetningen for vår kreative skaperkraft og protestantiske arbeidsmoral.

Hvis Koranen er Guds ord, må den ha blitt diktert på en svært dårlig dag.

Man kan med rette påstå at Ayaan Hirsi Ali hadde god dekning da hun sa følgende i amerikanske journalister og redaktørers høyborg, National Press Club: "Denne besettelsen med å underordne kvinner er det som gjør islam så simpel. Og islams agenter - fra Riyadh til Teheran, fra Islamabad til Kairo - vet at enhver bedring av kvinners liv, vil lede til islams bortgang og til at de mister sin makt. Dette er hvorfor de blant annet er så desperate etter å bure inne kvinnene. Dette er også grunnen til at de hater Vesten."

Forskjellen mellom folk og samfunn kan overdrives. Ingen kultur som vi kjenner, mangler forestillinger om godt og vondt, rett og galt. Mot er for eksempel så vidt vi vet en egenskap som har vært beundret i alle samfunn vi kjenner. Det finnes universelle verdier. Dette er et empirisk faktum om menneskeheten.

VGs tidligere radarpar, avdøde politiske redaktør Olav Versto og avisens tegner Roar Hagen, anmeldte Muhammed-biografien til Halvor Tjønn, som altså er basert på hva tidlige muslimske historikere selv berettet om profeten sin. Versto skrev:

"De tre muslimske historikerne forteller om holdninger og handlinger som krenker absolutt alle de verdier og prinsipper som vår vestlige samfunnsform, moral og lovgivning er tuftet på. Det hadde vært naturlig i en bokomtale som denne i vår tids avisspråk å summere opp de viktigste av hovedpersonens gjerninger og gi en vurdering av dem. Men jeg tør ikke. Folk er drept for langt mindre."

Ordene til Versto ble etterfulgt av denne kommentaren fra kollegaen Hagen:
"Jeg vil ikke tegne ham. Jeg vil ikke bli tvunget til å leve som min danske kollega Kurt Westergaard (tegneren i Jyllands-Posten som lever med drapstrusler, min anm)."

Jeg tror det er for sent å rydde opp på en god måte. Det er en forferdelig tung erkjennelse. Den smerter meg daglig. Erkjennelsen kan illustreres slik: Jeg var så heldig å få stablet på beinene en solid grunnmur av mine foreldre de første leveårene. Den var fylt med glede, letthet og sorgløshet, full av energi og pågangsmot. De siste om lag ti årene har grunnmuren slått flere og flere sprekker. Ut av sprekkene renner det sorg. Sorg over det tapte. Tapt trygghet. Tapt frihet. Sorg over vissheten om at tapet etter all sannsynlighet vil øke ufortrødent.

NRKs Tormod Strand er en av få norske journalister som sannhetssøkende har rapportert om jødehatet i norske klasserom nå grunnet elever preget av islamske doktriner. Strand jobbet over lengre tid for å vise frem tilstanden i særlig videregående skole i Oslo, men ingen jødiske foreldre våget å stå åpent frem og fortelle om hvordan deres barn trakasseres.

En mening som går på tvers av det som er moderne, får nesten aldri en fair behandling, verken i den populære presse, eller i de intellektuelle tidsskrifter.

Det er en velkjent sak at den samme rekrutteringen til totalitære krefter som vi ser i dagens Europa, foregikk i Bosnia tidlig under andre verdenskrig, om enn på en noe annen måte. Den øverste religiøse lederen i Jerusalem, stormuftien Amin Hajj al-Husseini, hadde allerede tidlig på 1920-tallet uttrykt sitt ønske om total utryddelse av alle jøder. Da Hitler ble valgt inn i det tyske Rikskanselleriet i 1933, sendte al-Husseini derfor dette telegrammet til Hitler: "Jeg ser frem til å utbre Deres ideologi i Midtøsten!" Under 2.verdenskrig oppholdt al-Husseini seg i Tyskland, nærmere bestemt Berlin, i årene 1941 - 45. Han ble god venn av Adolf Hitler. Fra Berlin propaganderte al-Husseini intenst nazismen overfor araberne i Midtøsten, både via radio og ved det skriftelige ord. Åpent parallellførte han Hitler med Muhammed og Koranen med Mein Kampf - en parallellføring med udiskutabelt positivt fortegn fra al-Husseinis side, hvis noen skulle lure på akkurat det.
For Nazi-Tyskland ble samarbeidet med stormuftien, tilhørende en "underlegen rase", legitimert nettopp gjennom et felles jødehat. Som stormuftien skrev i sine memoarer etter krigen: "Vårt grunnleggende krav for å samarbeide med Tyskland var frie hender til å utrydde den siste jøden fra Palestina og den arabiske verden." Føreren Hitler hadde replisert slik på dette kravet: "Jødene er dine."
Derfor dro al-Husseini med Hitlers velsignelse til Bosnia og overtalte religiøse ledere og deres tilhengere i moskeer til å la seg verve til muslimske SS-divisjoner. I tillegg fylte Brorskapets stifter og leder Hassan al-Banna på med soldater fra Midtøsten som også inngikk i egne muslimske SS-bataljoner. Tyskerne sørget også for å utdanne imamer ved to skoler i Tyskland som tjenestegjorde for muslimer i felten.

Jeg mintes ordene til en venn under mitt første besøk i 1993 i "de renes land", som den islamske staten Pakistan litterært betyr i religiøs forstand, ord som gjorde et uutslettelig inntrykk. Med dypt alvor i tonelaget sa professoren og menneskerettighetsaktivisten, født inn i islam og skjult ateist i sitt voksne liv, dette til meg: "Du må forstå at i motsetning til kristendommen er islam en grunnleggende voldelig religion. Min påstand kan bevitnes ved å studere Jesu og Muhammeds liv."