Ellen E. Martol
Simon og eiketrærne
av Marianne Fredriksson (forfatter) og Gunnel Malmström (oversetter).
Damm 2005 Heftet
Kjøp boken hos
Ellen E. Martols eksemplar av Simon og eiketrærne
Lesetilstand
Har lest denneHylle
NordiskLesedato
1999
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Damm
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788204111883
EAN 9788204111883
Serie Damm pocket
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 351
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
60 98 30 11 2 0Bokomtaler
"- Bare en vanlig jævlig eik, sa gutten til treet. - Snaue femten meter høy, det er ikke mye å være kry av.
Og ikke er du hundre tusen år heller.
Snaut hundre, sa han og tenkte på farmoren sin, som var nærmere nitti og bare en vanlig gnålete kjerring.
Navngitt, oppmålt og sammenlignet fjernet treet seg fra gutten.
Men fremdeles kunne han høre at det sang i den store kronen, vedmodig og bebreidende. Da grep han til vold og pælmet den runde steinen, som han så lenge hadde spart i bukselommen, rett inn i stammen.
- Nå tenker jeg du holder kjeft, sa han.
I samme øyeblikk ble det store treet taust, og gutten, som visste at noe vesentlig hadde skjedd, svelget klumpen i halsen og ville ikke kjennes ved sorgen." (side 7)
Slik innledes boka om Simon og eiketrærne, som så mange har trykket til sitt bryst og erklært som noe av det beste de har lest noensinne - en bok Marianne Fredriksson (født i 1927, død i 2007) skrev i godt moden alder. Innledningen bærer bud om noe nærmest poetisk, og det er vel blant annet dette som har gjort at så mange elsker denne boka.
Simon Larsson vokser opp som adoptivsønn av Erik og Karin. Senere viser det seg at hans mor - Karins søster - ble besvangret av en jødisk spillemann. Naiv som hun var trodde hun lenge at hennes romanse med denne spillemannen var en slags drøm, og hun skjønte ikke før barnet var nesten fullbårent at hun faktisk var gravid. Siden hun ikke var gift, måtte hun gi fra seg barnet, og hennes barnløse søster fremsto dermed som et godt alternativ for sønnen hun etter hvert fødte.
Vi befinner oss i Gøteborg før, under og etter andre verdenskrig. Selv om Sverige ikke deltok i krigen, kunne jødehatet merkes svært godt også der. Simon vokser opp med bevissthet rundt at han er av jødisk avstamning, men det er først etter at han møter Isak, som også er jøde, at han blir mer bevisst sin egen opprinnelse. Isak kommer fra Berlin, og har så vidt unnsluppet nazistene.
Vi følger Simon og Isak fra de er i tiårsalderen og frem til de er rundt tredve år gamle. Der Isak tilsynelatende meget lett forserer de utfordringer han står overfor gjennom livet, strever Simon mer med å finne et slags fotfeste for sin egen identitet. Mye faller riktignok på plass den dagen han endelig får vite hvem hans mor og far var, skjønt vissheten om at hans mor ikke ville ha ham, plager ham sterkt. Underveis skjer merkelige ting, og noen ganger er det vanskelig å skille det virkelige fra det uvirkelige. Simons utvikling forvanskes av problematiske følelser som misunnelse og sjalusi mht. hva Isak får til med sitt liv, og som han selv ikke mestrer. Isak er født inn i en overklassefamilie hvor mye tas som selvsagt, mens Simon har vokst opp under nokså enkle kår. Men på tross av alle ulikhetene dem i mellom, er de nærmest som brødre å regne. Vi blir også vitne til hva litt for tette bånd mellom adoptivmoren Karin og Simon gjør med ham i hans løsrivelsesprosess.
Denne boka er svært vakker og vár, og er nydelig skrevet! Samtidig som det fortelles om mange hverdagslige trivialiteter, er det både dybde og mange lag i historien - så mange at jeg er sikker på at man kan lese denne boka flere ganger og stadig oppdage nye sider ved den. Katja Medbø var absolutt den rette til å lese denne boka! Jeg tror ikke dette er siste gangen jeg leser den - særlig ikke fordi jeg nettopp har kjøpt papirutgaven som akkurat nå selges for 59 kroner (innbundet) i Bokklubben. I mellomtiden kom jeg over lydbokutgaven på biblioteket og valgte derfor å høre på lydboka i stedet. Her blir det terningkast fem!
Om en 11 år gammel jødisk gutt som vokser opp som adoptivsønn i en svensk arbeiderfamilie på 1940- og 50-tallet.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Bjørg Marit Tinholt
Øyvind Neeraas
Christine Mathea Arbo MeisterlinSitater fra dette verket
Robert Nilsen siterer Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson (side 227)
17:41, 28. februar 2010 2 har det som favoritt.
Det eneste han virkelig ville, var å reise rett hjem til henne på kjøkkenet, legge hodet i fanget hennes og fortelle alt sammen. Men det fikk han ikke lov til. Han måtte være alene med det som hadde skjedd. Alene, det var det som var å være voksen. For første gang innså han at han var voksen, og tanken var uutholdelig.
Hallgrim Barlaup siterer Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson (side 251)
07:46, 28. februar 2012 2 har det som favoritt.
det finnes ingen gangbar valuta til å betale skyld med
Øystein L siterer Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson (side 210)
11:47, 23. januar 2020 Ingen har det som favoritt.
Han så at trærne var svidd av heten, hadde mistet et og annet blad som lyste som trollgull i mosen. Den lange forberedelsen til vinteren hadde begynt, trærne lukket langsomt blodomløpet for å gå inn i søvnen der de utelukkende skulle leve i drømmene sine.
...
Treet hadde fred med seg selv, den slags fred som alle levende vesener får når de godtar det gåtefulle.
SirenSt siterer Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson (side 164)
20:51, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
Livet og menneskenes vei gjennom det er mer gåtefullt enn noen psykologi kan forklare.
Hallgrim Barlaup siterer Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson (side 108)
07:28, 27. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
det var menneskets ulykke dette at det måtte forklare alt og dermed kom til å misforstå alt
SirenSt siterer Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson (side 251)
20:54, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
...de fleste fortsetter med meningsløse avbetalinger livet gjennom og grubler over hvorfor skylden ikke blir mindre.
Øystein L siterer Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson (side 218)
11:52, 23. januar 2020 Ingen har det som favoritt.
For første gang følte Ruben litt uvilje mot Karin. Hun hadde vært med på noe urettferdig, tenkte han.
Men så slo han det bort, ingen, ikke hun engang, er jo mer enn et menneske, tenkte han.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".
Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.
Det er så populært for tida og sette opp lister over de 15 bøkene man har lest som har gjort mest inntrykk.
En formidabel oppgave å velge, men jeg har fundert gjennom noen søvnløse timer, og valgt ut 15 bøker som har endret kursen på livet mitt i ei anna retning, eller åpenbart en sannhet for meg på noe vis.
Noen av bøkene i hylla mi, fler kommer etterhvert.
Bøker 2021
Året krimmen fant meg
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
- 10.
- 11.
- 12.
- 13.