En hver israeler av jødisk opprinnelse vil nok ha problemer med å lese denne boken. Den er ensidig, men sånn må det bli når det skal settes fokus på en sak på som denne. Boken er delt i fire deler, hvor handlingen følges kronologisk. Vi starter i 1955 og ender i 2009. I de årene skjedde det mye i landet Palestina, mye av det også godtatt av de vestlige landene selv om det gikk ufattelig hardt ut over den muslimske befolkningen.
Jeg hadde også litt problemer med å lese boken, det fordi det var tøff lesning i lys av at virkeligheten er så skremmende nær. Slutten var preget av håp, løsninger og positive fremtidsvyer, noe som gjør at jeg vil anbefale boken. Det er selvfølgelig en oppdiktet historie dette her, en roman i kjent format, men tøft å lese allikevel. Mer på bloggen hvis det kan friste deg :)

Om Israel-Palestina-konflikten

Michelle Cohen Corasanti er en amerikansk forfatter, som er utdannet jurist, har bachelorgrad fra Hebrew University i Jerusalem og mastergrad fra Harvard University, begge i Midtøsten-studier. "Mandeltreet" er hennes debutroman og den utkom i USA i 2012. I vår utkom den i norsk oversettelse. (Kilde: bokas smussomslag)

Handlingen i boka starter i 1955 og vi befinner oss i en fattig palestinsk landsby. Bokas jeg-person er Ichmad Hamid, og han er 11 år i 1955. Innledningsvis blir vi vitne til at Ichmads to år gamle lillesøster Amal springer på en landmine som familien selv har lagt ut på et jorde et stykke fra der de bor. Hun dør av skadene. Etter dette står tragediene i kø for familien. Kort tid etter blir de nemlig jaget fra huset sitt av israelske soldater, og må flytte inn i et lite skur et stykke unna. Skuret er så lite at de må flytte ut en hel del av tingene sine for at alle skal få plass til å sove der om nettene. Det som på mange måter veier opp for det hele er et stort og vakkert mandeltre, som det er mulig å klatre opp i. Derfra kan Ichmad se de jødiske bosetningene - og også sitt tidligere hjem.

Natten før Ichmads 12-årsdag kommer en fremmed til huset og mer eller mindre tvinger Ichmad til å tilby ham å grave ned noen våpen. Disse blir gravd ned ved foten av mandeltreet. Den fremmede mannen blir imidlertid tatt, og det kommer for en dag at noen av våpnene er nedgravd på familien Hamids eiendom. Israelsk etterretning går uten videre ut fra at det er familieoverhodet som er ansvarlig, og Baba må i fengsel. Familien straffes ved at huset og det meste av det de eier blir brent ned. Etter dette må familien - nå merket som terrorister - leve under kummelige forhold i et telt. Byggetillatelse kan de se langt etter.

Ichmad - eldstesønnen - lover faren å tre inn i hans sted som familiens overhode, og han bestemmer seg for å søke jobb hos israelerne. Under tvil får han og broren Abbas jobb på en byggeplass, hvor de bygger hus for dem de anser som fienden. De har ikke noe valg, for alle som hjelper dem blant deres egne, blir hardt straffet av israelerne.

Ichmad er en stor begavelse innenfor matematikk, og da det blir utlyst en matematikk-konkurranse, hvor premien er universitetsstipendier, stiller han opp og vinner førstepremien. Med farens velsignelse og mot morens vilje, begynner han sine studier som den eneste araberen på et jødisk universitet. For broren Abbas, som i mellomtiden er blitt krøpling etter at en misunnelig israeler dyttet ham utfor et byggestillas, blir dette et svik han ikke kommer over. Og verre skal det bli etter hvert som brødrenes skjebner antar helt forskjellig form ... For mens Ichmad reddes av sine matematikktalenter, engasjerer broren seg i Hamas-bevegelsen.

Mer av handlingen har jeg ikke tenkt å røpe. Ikke annet enn at dette er en historie om splittelse mellom to folk - palestinere og israelere - og splittelse innad i familier. Der man trodde at toleranse fantes, der er den ikke når det virkelig kommer til stykket. Og der man skulle tro at den absolutt ikke var - der dukker den opp og gir håp om en bedre fremtid. Og selv om Baba, Ichmads far, ikke er skolert, innehar han mye visdom - nesten såpass at jeg fikk Nelson Mandela-fornemmelser av å lese om rådene han gir sin sønn da han står midt opp i et av sine lovs store dilemmaer på universitetet:

"Grunnen til at folk hater, er frykt og uvitenhet. Hvis de bare kan bli kjent med dem de hater, og klarer å fokusere på det man har til felles, kan de bekjempe hatet." (side 186)

Og så ber Baba Ichmad om å finne ut hva hans fiende på universitetet hater, for så gjennom dette å forstå hatet. Vi har nå kommet frem til 1966, men det er fremdeles nokså kort tid siden Holocaust og opprettelsen av den jødiske staten Israel. Det er også rett før seksdagers-krigen ...

"Mandeltreet" er en pageturner man bare får lyst til å lese videre i og ikke slippe taket på, og selv leste jeg den ut på en dag ute i sola. Boka er lettlest, historien er gripende og den er helt greit skrevet (men stor litteratur er dette ikke). Det som trekker ned helhetsinntrykket er at det hele blir litt for ensidig, selv om forfatteren gjør flere iherdige forsøk på å skape balanse i historien, og også består denne prøven et stykke på vei. For eksempel er fremstillingen av situasjonen på Gaza-stripen realistisk og troverdig, ut fra det jeg kjenner til av historien fra før av. Og det er også mange flere nyanser i historien som bidrar til å fremstille konflikten noe bredere enn hva jeg har sett i mange av bøkene av denne typen, som florerer på bestselgerlistene. Det dyptfølte hatet på begge sider, som fører til en fullstendig demonisering av motparten, er nok også temmelig realistisk, dessverre. Alle palestinere er ikke terrorister og alle israelere er ikke onde - og dette er på mange måter hovedpoenget i boka, slik jeg tolker dette. Når dette er sagt er nok "Mandeltreet" en bok pro-palestina-meningsfeller vil elske, mens den neppe kommer høyt opp blant pro-israel-meningsfeller. Derimot vil jeg anta at den kan komme til å provosere ikke rent lite, fordi det aldri er noen tvil om hvem som sitter igjen med sympatien til slutt.

Noen bøker vil jeg nødig gå glipp av - selv om jeg på forhånd tenker meg at de litterære kvalitetetene ikke er helt i toppskiktet - og dette er en av dem. Jeg blir aldri lei av å lese om Midtøsten-konflikten, Holocaust, andre verdenskrig og lignende temaer. For øvrig tror jeg at dette er en roman mange vil elske! Den gir nemlig Midtøsten-konflikten noen menneskelige ansikter, og det i seg selv er en god ting! Dessuten bygger den opp til at det er håp, tross alt - bare man klarer å se forbi generaliseringene og oppdager menneskene oppi det hele.

I rettferdighetens navn - det meste som skrives om Palestina-Israel-konflikten er ikke balansert, så sånn sett skiller kanskje ikke denne boka seg ut fra mengden tross alt. Det skrives atskillig flere pro-israel-bøker, så jeg synes nettopp derfor at det er et poeng å få med seg det lille som er av pro-palestina-litteratur. Så blir det i alle fall mer balanse min lese-regnskap!

Likte boken veldig godt. Brutal, men også varm.

Dette er en fantastisk vakker og god roman med tyngde. Har ikke noen problemer med å leve meg inn i fortellingen og bli revet med og lar meg frustrere av hendelsene. Den er nær da vi følger en person tett gjennom livet i de nære ting som hender med han og familien. Jeg kjenner igjen landskapet, folket og miljøet helt ned til lyktene etter mitt eget besøk i Israel og Vestbredden. En varm og troverdig fortelling fjernt fra trygge Norge.
Vanskelig å legge fra seg og synd den er slutt!
Anbefales alle som liker Midtøsten!!

Ei sterk bok om palestinere kontra israelere. Interessant og spennande.

Det er søndag ettermiddag. Jeg har lagt fra meg boka Mandeltreet. Den er ferdiglest og ligger på salongbordet med permen bøyd litt oppover som viser at den har blitt åpnet mange ganger, fordi jeg har trengt litt tid til å stoppe opp og tenke.

Nå sitter jeg og tenker på reklamen for Aftenposten der skuespilleren snakker med sin behandlende psykolog og får sin diagnose.

«Du lider av skråsikkerhet», sier psykologen.

Boken Mandeltreet handler om konflikten mellom palestinere og israelere, og hvor ille dette er for menneskene i regionen. Samtidig gir boka også et glimt av håp for dem som bor der.

Så hvorfor tenker jeg på Aftenposten-reklamen?

Jeg tenker at håpet kanskje ville hatt større muligheter for å slå gjennom hvis ikke alle var så skråsikre på at de har rett.

Forfatteren er amerikansk og av jødisk herkomst.

Dette var en sterk historie, som jeg kommer til å huske lenge. Her får vi innblikk i hvordan det er å være Palestiner og vokse opp på Gazastripen. Vi følger en fattig familie gjennom sorg og glede. Ichmad er et geni når det gjelder Fysikk og matematikk. Men han må slutte på skolen, fordi han må skaffe penger til familien. Pappa'n sitter i fengsel og han er den eldste sønnen.
Lærerik bok om Israel Palestina konflikten.

Det er året 1955 og stedet er en palestinsk landsby. Hovedpersonen i boka er gutten Ichmad som i starten er ti år. Han er eldstemann i en større søskenflokk. En morgen springer en av lillesøstrene hans ut av huset og ut på jordene. Der eksploderer en landmine. Den lille jenta rives i stykker. Like etter blir familien jaget på flukt av israelske soldater. De søker tilflukt i en liten jordhytte oppe i fjellene. En natt kommer eieren av hytta og vil ha Ichmad til å gjemme unna våpen. De graver med ned ved et mandeltre. Ichmad får forbud mot å fortelle dette til andre i familien. Men så dukker israelske soldater opp. De finner våpnene og mishandler faren framfor øyne på familien og tar ham til fange. Soldater kaster tåregassgranater inn i huset. En liten søster kommer seg ikke tidsnok ut og blir kvalt. Så sprenger soldatene huset med dynamitt. Nå har familien ikke lenger noe hjem. De må sove under åpen himmel. Ichmad besøker sin far i fangeleiren. Han finner en kroppslig svært nedbrudt mann. Faren som har fått straff på 14 år, ytrer at nå er det Ichmad, eldstesønnen, som må påta seg ansvaret for familien. Ichmad tar det eneste arbeidet som er å få, husbygging for jødene. Med seg på arbeidsplassen har Ichmad sin yngre bror Abbas. Men ikke alle liker de to palestinerne, særlig ikke en jøde fra Irak. Denne mannen kommer til å dytte Abbas ned fra et høyt stillas. Gutten mister bevisstheten og kommer på sykehuset der han blir liggende lenge i koma. Ichmad må jobbe hardere enn noensinne for å brødfø den alltid sultende familien sin. Det som holder ham i gang er matematiske beregninger som hjernen hans hele tiden tumler med og et mandeltre som han ofte ”samtaler” med og ber til i tunge stunder. Abbas kommer hjem, men er overhodet ikke arbeidsfør. Nå må en enda yngre bror (Fadi, 10 år) trå til. Etter arbeidstida setter de to guttene opp et ørlite murhus, men det blir straks ødelagt av de israelske soldatene fordi de ikke har byggetillatelse. Ichmads gamle lærer som har stor tiltro til den eksepsjonelt begavede gutten, vil at Ichmad skal melde seg på en matematikkonkurranse. Gjør han det bra, vil han få stipend og kunne studere. Ichmads mor er sterkt imot, men faren sender brev og støtter og oppfordrer sønnen. Ichmad vinner konkurransen. På universitetet er han en av få arabere blant alle jødene. Noen trakasserer og plager ham. Han utsettes for ransaking hver gang han skal inn på biblioteket. Ichmad hjelper medstudentene med lekser. Han oppdager at skillelinjene ikke bare går mellom arabere og jøder, men også mellom fattig og rik. Han deler rom med en rik araber, det er fullt akseptert at den rike romkameraten har en amerikansk-jødisk venninne. Såp skjer det at Ichmad blir utvist fra universitetet, utrettmessig anklaget for fusk. Det er 1967 og åpen krig mellom jøder og arabere. Israel seirer til slutt og får store nye landområder. Ichmad vender tilbake til universitetet, studentvennene hans har støttet og forsvart ham. Ichmad blir forskningsassistenten til den fordomsfulle professoren Sharon. Forholdet utvikler seg fra fiendtlighet, mot forståelse og senere vennskap. Det går mot bedre tider. Faren løslates endelig fra fengselet. Ichmad tar doktorgraden og blir tilbudt stilling i Amerika. Men ikke alt går bra. Ichmad forelsker seg i en jente som er hans elev. Først etter lang tid da han skal framføre et frieri, kommer dt fram at han er blitt utnyttet. Det er 1974 i USA. Ichmad skal undervise den den unge jødiske kvinnen Nora i arabisk. Hun er aktiv i en fredsgruppe, studerer juss og har blitt tatt med av foreldrene sin rundt i de fattige delene av verden. De tiltrekkes av hverandre og er mye sammen privat. Gjennom Nora får Ichmad utvidet interessefeltet sitt. Et dilemma oppstår. Kan Ichmad gifte seg med en jøde? Moren og Abbas blir rasende, men den fredselskende faren bifaller planene. Noras rike og tilsynelatende svært tolerante foreldre reagerer med forferdelse på giftemålet. De reiser til Ichmads landsby. Fordi Abbas hadde blitt terrorist, kommer jødiske buldozere og vil knuse familiens hus. Nora stiller seg opp for å verne det. Hun blir selv knust under buldozeren. Intellektuelt arbeid er det eneste som kan få Ichmad ut av sorgen. Foreldrene hans har funnet fram til en ung jente fra landsbyen som de mener kan bli et godt koneemne. Ichmad er ikke begeistret, men føler han skylder foreldrene dette. Yasmine er annerledes enn de amerikanske jentene. Det skal gå lang tid etter bryllupet før han virkelig innser hennes kvaliteter. Det er 2009: takket være pengene som Ichmad hele tiden har sendt familien, har velstanden deres økt enormt. Alle niesene og nevøene hans har fått seg god utdannelse. Det er på nytt krig i Gaza. På TV ser Ichmad Abbas som nå er en del av Hamas sin etterretningstjene4ste. Israelerne bomber Gaza. Ichmad føler han må dra og redde broren. Det er enormt vanskelig å komme inn i Gaza. Gang på gang blir han avvist. Men takket være venner med de riktige forbindelsene lykkes det til slutt. Broren Abbas er om mulig enda mer uforsonlig og hatefull enn før. Han har en stor familie. En av sønnene drømmer om å få studere i utlandet. I Gaza er studier umulig. Ichmad prøver på alle måter å få til en utreise for ham, men forgjeves. I desperasjon velger den unge mannen martyrdøden. Boka ender med at Ichmad og hans jødisk-amerikanske medarbeider mottar Nobelprisen i fysikk.

For meg ble dette en av favorittene..!!! Veldig brutal men forklarer litt hvorfor hatet har blitt så stort. Men du verden for en bok...!! Nå har jeg lest to "Palestina" bøker etter hverandre så må kanskje prøve å finne en fra "den andre siden"..

Denne boken traff virkelig en nerve hos meg. Jeg hadde lest og hørt mye om Palestina konflikt og har hørt mye om historien og hørt fra ulike parter av sidene hvordan de ser på konflikten osv. Jeg har aldri ønsket å ta stillingen i konflikt på noens sin side og forblir forsatt nøytral. Likevel var bok fantasisk rørende skrevet og hadde et godt innhold, men vinkler dette helt klart fra hovedpersonen synsvinkel. Man får likevel en del personer i boka man liker og kan sympatisere med figurene. Sterkt sterkt og derfor gir jeg den terningskast fem.

Målet er å lese 52 bøker i løpet av 2014. Hver bok som fullføres legges til listen.
52 bøker ble nådd 8.oktober. Jeg fortsetter å legge til bøker i listen utover de 52 :)

Part 2: Asia, Australia, New Zealand etc.
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.

Her legges alle bøker jeg har lest i 2014 inn. Et mål for i år er å lese mer skjønnlitteratur, for jeg begynner å bli lei av alle krimbøkene!

Jeg har laget en liste av ti bøker som har overrasket meg enten lest i år eller tidligere.