2018
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Etterforsker Fin Macleod har sluttet i Edinburgh-politiet. Ekteskapet med kona er også over. Han returnerer til Isle of Lewis, den stormherjede øya i Ytre Hebridene hvor han vokste opp. Her begynner han å bygge opp igjen ruinene etter det som en gang var barndomshjemmet hans. Fin vil lage et nytt hjem og reparere forholdet til barndomskjæresten Marsaili og sønnen de har sammen, Fionnlagh.
Fins planer blir satt på vent da noen torvkuttere finner et godt bevart lik av en ung mann. Faren til Marsaili, Tormod Macdonald, er på vei inn i demensens mørke - hva er forbindelsen mellom ham og liket i torvmyra? Og hvordan er det mulig å kaste lys over Tormods historie når han selv ikke kan fortelle?
Fin går inn i etterforskningen og avdekker godt skjulte hemmeligheter, hemmeligheter som fortsatt kan føre til grufulle konsekvenser for mennesker som står ham nær.
Lewismannen er andre bok i Peter Mays Lewis-trilogi om etterforsker Fin Macleod.
Forlag Goliat forlag
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788293430612
EAN 9788293430612
Serie Fin Macleod (2)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 310
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er ikke mange dagene siden jeg ble ferdig med den første boka i Peter Mays krimtrilogi fra Hebridene; "Svarthuset". Da jeg skrev om denne boka på bloggen min, karakteriserte jeg den som en av de beste krimbøkene jeg har lest. Det handlet både om plottet og de språklige kvalitetene. Dessuten var det ikke ueffent at handlingen er lagt til Lewis i de Ytre Hebridene, og at boka inneholdt flotte natur- og miljøskildringer derfra.
Jeg hadde allerede kjøpt oppfølgeren "Lewismannen", men endte opp med å kjøpe enda en bok fordi jeg ikke klarte å vente til jeg kom hjem for å fortsette. I løpet av mindre enn et døgn var boka utlest, og det på tross av at jeg også hadde vært på jobb i mellomtiden. Slik har jeg ikke hatt det på flere år! Dette ble derfor en påminnelse om hvilken effekt krimbøker kan ha på oss lesere ...
Dersom du fremdeles ikke har lest "Svarthuset", fraråder jeg deg å lese resten av denne bokanmeldelsen. Jeg røper nemlig noe av det du først får vite mot slutten av denne boka.
Spoiler:
Ekteskapet mellom Fin Macleod og Mona er over, og Fin har solgt det meste av det han eide. Han har sagt opp jobben som politietterforsker i Edinburgh, og har vendt tilbake til Lewis, ni måneder etter oppklaringen av mordet på Angel Macritchie. Mordet i Edinburgh er derimot ikke oppklart, og ingen vet hvem som drepte sønnen deres. Artair er død, og Marsaili bor sammen med sønnen Fionnlagh i Artairs barndomshjem. Vi har fått vite at det er Fin, ikke Artair, som er Fionnlaghs biologiske far. Fins plan er å sette sitt barndomshjem i stand. Marsaili reiser jevnlig til Glasgow for å ta sine eksamener.
Fionnlagh har i mellomtiden blitt far. Kjæresten Donna er datteren til Donald, presten. Presten gjør alt han kan for å forhindre kontakt mellom datteren og kjæresten, fordi han ikke ser noen fremtid i Fionnlagh, som bare er 18 år og verken har jobb eller utdannelse.
Marsailis far Tormod er dement, og kona Mary orker ikke å ha ham hjemme lenger. Hun ønsker at han skal flytte inn på sykehjem. Underveis får vi innblikk i Tormods tanker, som er klokkeklare hva gjelder hans fortid. I nåtid er han derimot svært forvirret. Tilbakeblikkene til barnehjemmet han og broren Peter bodde på i sin tid, er hjerteskjærende. Vi følger dem som homer over til Harris, der de ble plassert hos en familie, og heller ikke her fikk de varme og kjærlighet.
"En homer. Hva er det?"
"En gutt eller jente fra et hjem, a ghràidh. Hundrevis av dem ble fjernet fra barnehjem og andre institusjoner av det offentlige og den katolske kirken og fraktet hit til øyene. Ble overlevert til fullstendig fremmede. Det fantes ingen nåde den gang. Unger ble satt i land fra fergen i Lochboisdale og sto på kaia med navnet på familien de skulle til på et skilt som hang rundt halsen på dem, mens de ventet på at noen skulle komme og hente dem. Skolen her ope var full av dem. Nesten hundre av gangen." (side 229)
Det dukker opp et lik av en ung gutt i torva, og dette oppdages i forbindelse med torvkutting. Liket er godt bevart, og til å begynne med lurer man på om liket kan være flere hundre år gammelt. Inntil man oppdager en tatovering av Elvis og "Heartbreak Hotel" på likets arm. Dermed vet man at dødsfallet må ha funnet sted på slutten av 1950-årene. Liket bærer preg av grov mishandling. Hvem var denne unge mannen? Hvem har tatt livet av ham? Og kan Tormod være til hjelp - før han forsvinner fullstendig inn i demenståken?
I likhet med i den første boka i trilogien, må vi også her tilbake til fortiden for å finne svarene på mordgåten. Vi får innblikk i hvordan foreldreløse ble behandlet etter krigen, om de skarpe skillene mellom protestanter og katolikker, om et samfunn med mye dramatisk vær og om mennesker som i sin tid drømte om å komme seg vekk fra de trange forholdene på øya Lewis/Harris, men som likevel har en dragning i seg om å komme tilbake. Innblikkene vi får i Tormods demente verden, der han er jeg-person, er nydelig skrevet og virker svært autentiske og overbevisende. Jeg har vært på Lewis og Harris, og kjente underveis i lesningen på at jeg må tilbake. Boka er godt skrevet og plottet er også denne gangen fascinerende skrudd sammen.
Jeg kan nesten ikke vente på den tredje og siste boka i trilogien - "Lewis-brikkene" - som kommer våren 2018!
Jeg anbefaler boka varmt!
Sterk andrebok i Lewistrilogien. Fantastiske miljøskildringer, et gripende plott og nydelig skrevet. les mer i bloggen
leste hele natten- en uvanlig krim og fasinerende- bedårende. Se hva jeg skrev om svarthuset.
Nå skal jeg på jakt etter flere av ham
Har lest boken på norsk. Av av de beste boken jeg har lest!
Lewismannen er bok nummer to i en trilogi. Selvstendige historier, men likevel en rød tråd, en sammenheng. Derfor er det lurt å lese bøkene i rekkefølge. Bøkene er:
Jeg har lest de to første, begge er...superbe! Terningkast 6! Absolutt. Jeg kosa meg glugg med Lewismannen. Det hele, originalt, eksotisk, fascinerende og spennende. Det hele foregår på Hebridene. Og handlingen er dramatisk så det holder! Hehe, likevel er det troverdig. Godt gjort når vi vet at krimstatistikken på Hebridene er omtrent helt flat. Tryggere der enn i Andeby!
For egen del legger jeg til at jeg leste Lewismannen i mars, 2020. En merkelig tid. Norge i unntakstilstand pgra Korona-viruset. En vår vi vil huske lenge. Uansett, jeg anbefaler varmt Lewismannen. Bedre krim blir vanskelig å finne!:)
Under torvkuttingen på øya Lewis, dukker et godt bevart lik opp i myra. Vedkommende viser seg å være en ung mann, som har blitt utsatt for grov vold med døden til følge.
DNA-prøven viser at myrmannen er i slekt med faren til Fin Mcleods barndomskjæreste, Marsaili. Problemet er at han er på vei inn i demensens tåke, og i følge Marsaili og moren har han ingen familie. Foreldrene døde da han var unggutt, og han var enebarn uten tanter, onkler og søskenbarn. Hvordan kan dette henge sammen?
Fins etterforskning avdekker hemmeligheter som fremdeles kan få uante konsekvenser.
Andre bok om Fin Mcleod, og jeg gleder meg allerede stort til siste bok i trilogien kommer i mars. Knallgode bøker!
Bok nr 2 om Fin Mcloud og bakgrunnen hans fra Isle of Lewis godt sammenflettet med nåtiden. En råsterk oppfølging av Svarthuset. Boken gir deg bare lyst til å kaste deg over bok nr. 3....
Peter Mays andre bok i Lewis-trilogien falt ikke i smak hos meg. Romanen mangler handlingsdrivet jeg forventer av en god krim, og handlinga og personskildringene framstår ikke som spesielt troverdige. Så dersom boka leses som en kriminalroman, er den ikke spennende og interessant nok, og hvis den leses som noe annet enn en kriminalroman, er den heller ikke spennende og interessant nok.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi går inn på pleiehjemmet og ser alle de gamle menneskene som sitter der. Tomme blikk, triste smil. Og vi bare avfeier dem som ... vel, gamle. Oppbrukte, ikke noen man behøver å bry seg om lenger. Og likevel har de alle bak blikkene hatt et liv, en historie de kunne ha delt med deg. Om smerte, kjærlighet, håp, fortvilelse. Alt det vi selv føler. At de blir gamle, gjør dem ikke mer verdiløse, mindre virkelige. Og en dag blir det oss. Som sitter der og ser at de unge avfeier oss som ... vel, gamle. Og hvordan kommer det til å føles?
Ei liste over alle bøker og lydbøker som slukes i år, samt korte kommentarar om kva eg syntes om dei
Dette leste jeg i 2019.
Høres spennende/interessant ut.
Fjerner bøker etterhvert som de blir lest.
Men lista blir bare lenger og lenger. Hm, merkelig.