2022
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I 1985 går Filip siste året på videregående, men først og fremst tegner han, på evig jakt etter en strek som kjennes sann. Bestefar Arnstein holder til i første etasje i generasjonsboligen på Bekkelaget; over gjerdet bor onkel Truls, Arnsteins lillebror. Brødrene har ikke snakket sammen på en mannsalder.
Filip oppsøker den gretne bestefaren, først av plikt, siden stadig mer fascinert av Den Gamles fortelling fra guttedagene. Det er uroligheter i Europa, den store krigen nærmer seg, og Keiseren, som Truls og Arnstein kaller sin dansk-tyske far, vil herde sønnene sine. Utstyrt med fiskestang og dobbel sovepose blir guttene sendt ut i Nordmarka for å tilbringe somrene der. Sulten gnager og nattekulda svir, men de to små fyrstene av Finntjern står opp med sola, jakter og sanker og sveises tett sammen. Samtidig går en eldre, storvokst bror i sin egen verden hjemme på Bekkelaget, til Keiserens store bekymring.
"Fyrstene av Finntjern" er en eventyrlig roman basert på like deler virkelige hendelser, løse antakelser og rent oppspinn. Det handler om å være brødre i tykt og tynt, om å finne lykken under åpen himmel, og om å holde sin ulykke i hevd.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788249524808
EAN 9788249524808
Omtalt tid 1980-1989 1914-1918
Språk Bokmål
Sider 356
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken fikk meg til å ønske at jeg var interessert i fluefiske, og jeg kjente dragning mot en gapahuk i Nordmarka. Jeg avsluttet med klump i halsen. Tenk på alle historiene vi aldri kommer til å få høre; fra alle de vi ikke spurte.
Det har vært en opplevelse å lese denne boken, - dette er stor og mangefasettert litteratur med godt språk! Allerede innledningskapitlet fanger oss med en poetisk-filosofisk skildring av livet til den vakre døgnfluen i det bunnløse tjernet, - et bilde og et sted som skal bli sentrale i boken. Og sentralt står også den nøyaktige kunnskapen som forfatteren viser om naturen generelt og om hvordan man kan leve og overleve der, - det er veldig imponerende! Her går tankene til Lars Mytting som også øser av lignende kunnskap om praktiske gjøremål i sine bøker.
Dette er én side ved denne boken, - historien om de to brødrene som skal lære å overleve i skogen på egenhånd sommeren 1914. En annen side er historien om hovedpersonen og fortelleren, Filip, - en ungdom på midten av 1980-tallet. Han er barnebarnet som får høre historien om livet i Nordmarka, og vi blir også kjent med ham som selvstendig person, - en person som har svært mange likhetstrekk med bokens forfatter. Han er jo utdannet og praktiserende billedkunstner, og vi får her blant annet en interessant innføring i hvordan tegneren i ham ser verden! Filip følger farfaren inn i døden, og den hverdagslige skildringen hans av denne tiden er gripende. Og over dette hvelver det store familiedramaet seg, - hvorfor snakker ikke de to brødrene sammen lenger, de to som hadde et rørende tett forhold i skogen og som siden har bodd ved siden av hverandre!? Terningkast seks og favorittbok!
«Det fins et tjern som er så kaldt og dypt at klekking foregår nesten en måned etter skjema. På folkemunne har det vært sagt at det er bunnløst. Eller at det har dobbel bunn. Det som i hvert fall er sikkert, er at nymfene lever lenger nede i dypet. De blir feitere og større før de klekker, fordi vanntemperaturen forsinker nymfenes modning og ferd mot overflaten. Det ryktes at det ble satt ut fisk der så tidlig som på Bernhard Herres tid. Det sies også at man skal holde seg vekk fra tjernet på torsdagskvelder — uvisst av hvilken grunn.»
Lars Ellings roman Fyrstene av Finntjern er nominert til P2 lytternes romanpris 2022.
Fyrstene av Finntjern er den andre romanen av de nominerte jeg har lest. Jeg synes den er fantastisk. Det gjorde et veldig inntrykk å lese den. Ikke minst fordi den bygger på en sann historie. Det vil overraske meg om den ikke kommer til finalen.
For en flott roman! Jeg lente meg tilbake og lyttet til den rolige fortellinga om de to småguttenes eventyr i Nordmarka. Sanking, plukking og jakt, deretter selge det på torget. Møter med omstreifere og rause bondefolk, brilliering med latinske navn på planter og dyr, som den strenge faren der hjemme har lært dem. Anbefales til de som liker oppvekstromaner, natur og historie.
I nåtida (1985) møter vi tenåringen Filip i generasjonsboligen der også søsken, foreldre og besteforeldre bor. Bestefar Arnstein er døende, og forteller bokas andre historie, den fra 1914, da han og lillebror Truls ble sendt ut i Nordmarka for å klare seg selv noen uker. I dag snakker ikke brødrene med hverandre.
Historiene fra den nære villmarka er så nydelig beskrevet, og her ligger også forklaringen på hvorfor livet ble som det ble.
Personene er levende skildret, og billedspråket er rikt. Ei bok å huske!
Ikke den beste boka jeg har lest. Det var like før jeg ga den opp. Spesielt etter omtrent hundre sider. Men så fortsatte jeg. Og angrer ikke. Det var verdt å lese den. Takk til forfatteren.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEn generasjonskonfliktbolig i dysfunksjonalistisk stil, har Turid kalt det.
«Nå lader’a kolshagla», sier Den Gamle, og Filip skjønner at bestemoren sitter og konverterer rulletobakk til hjemmelagd filtersigarett med Winner Tip.
«Kræbs er meget fülsomme», har Keiseren sagt. «De schammer sich düpt når de blir kokt. Det kan man se på rødmen.»
Far og sønner har høye støvler på seg. Guttenes nakne legger ser tynne og gebrekkelige ut, som blomsterpinner i nye potter. Arnstein peker, og alle tre ser på øyestikkerne som parer seg. De holder seg svevende mens de krøller seg rundt hverandre, som drageslyng i gavlen på en sveitservilla. I noen akrobatiske sekunder former de en hieroglyf fra et glemt alfabet før de skilles og igjen blir til glinsende krigsfly.
Dette kan ikke være alt. Livet må være et annet sted. Min
tid må komme.
Det er en fryd av en vårdag i Kvartsveien 8. Både pryd- og nyttevekster dytter ivrig mot kuvøsen av granbar som skal beskytte dem mot deres eget overmot.
Tiden, som hjemme i Kvartsveien er delt inn i urskivens kakediagram med avdelinger målt og avsatt til bestemte frister og gjøremål, er flytende overganger her i skogen.
Når der det lyst nok til å kalles dag, når er det mørkt nok til å kalles natt?
«Takk, fattern», sier jeg og pakker opp fjellstøvler eller skihansker i størrelser jeg for lengst har vokst ut av. Bestefar tok aldri meg med på turer da jeg var guttunge, sier han ofte, for å forklare hvorfor jeg alltid får turutstyr.
«Men det gjør jo ikke du med meg heller», sier jeg da. «Lang og stolt tradisjon hos oss, kan hende generasjoner av fedre som ikke tar med sønner på tur.»
Dette er de nominerte til Lytternes romanpris - de diskuteres denne uka i NRK radioappen - jeg har ikke lest noen enda, men syns alle ser spennende ut! hvor mange har du lest?
Bøker eg har lest/hørt i 2023.
2023 var dessverre eit år med dårlig leselyst,
men då er det godt at det finnes lydbøker.