Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Hajime er i førtiårene, en alminnelig mann som livet har fart pent med. Han er vellykket gift, har to barn og driver to nattklubber i Tokyo. En kveld dukker barndomsvenninnen Shimamoto opp. Han har alltid savnet den umiddelbare kontakten de hadde seg imellom, forståelsen uten ord. Nå ser han en slående vakker og hemmelighetsfull kvinne.
Omtale fra forlaget
Hajime er i førtiårene, en alminnelig mann som livet har fart pent med. Han er vellykket gift, har to barn og driver to nattklubber i Tokyo. En kveld dukker barndomsvenninnen Shimamoto opp. Han har alltid savnet den umiddelbare kontakten de hadde seg imellom, forståelsen uten ord. Nå ser han en slående vakker og hemmelighetsfull kvinne.
Vest for solen, syd for grensen er en tilsynelatende enkel fortelling om en mann som må se livet sitt på nytt. Det er en eksistensiell roman, med Murakamis slentrende alvor og humor.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788253022390
EAN 9788253022390
Omtalt sted Japan
Språk Norsk bokmål
Sider 172
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hajime er i slutten av 30-årene; vellykket både i privatlivet og i yrkeslivet. Vi får innblikk i to forhold han har hatt til kvinner, og som har betydd noe spesielt for ham. Shimamoto som han mistet kontakten med i 12 årsalderen, og Izumi som han endte med å svikte på verst tenkelig vis. Han kan aldri glemme Simamoto, og minnet om henne forfølger ham.
Hajime opplevde 20-årene som et eneste langt ensomt gjesp, men livet tok en positiv vending da han møtte henne som skulle bli hans kone, Yukiko. Sammen får de to døtre og livet smiler til ham. Men like fullt er han ikke helt fornøyd.
En dag dukker Simamoto opp igjen. Hvor langt er han villig til å gå for å få henne? Og hva får han?
Dette er ikke av de mest spektakulære romanene Haruki Murakami har skrevet. Like fullt fenget den meg fra første side, fordi temaet er så universelt. Murakami skriver veldig godt i all sin enkelhet og det er lett å leve seg inn i hovedpersonenes liv.
Mesterlig om relasjonen mellom mann og kvinne. Evig aktuelle tema skildres briljant og levende. Det lukter av levd liv og slik jeg forstår det er det og deler av forfatterens liv som skildres. Så langt min beste opplevelse av HM, siden boka 1Q84!
Jeg er så glad i Murakamis skrivestil at det er vanskelig for meg å være helt objektiv når jeg skal si noe om denne boken. Jeg kan begynne med at den er veldig tynn og lettlest, i motsetning til det meste annet Murakami har skrevet. En får sympati med Haijme, og med Shimamoto selv om en ikke får vite mye om livet hennes. Men en sympatiserer også med kona som sitter hjemme med to barn. Og ønsker vel kanskje mest at Haijme skal bli i det livet han har.
En blir fanget inn i historien, ser levende for seg omgivelser og av og til også følelser. Samtidig som en ønsker å påvirke karakteren. Ønsker å ta de rette valgene. Ønsker at det skal gå bra.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Typisk Murakami, dette, men ikke av hans beste. De beste er selvfølgelig, Trekkoppfuglen og, Kafka på stranden. Der snakker vi superb litteratur! Vel, vel... Vest for solen, syd for grensen er umiskjennelig Murakami. En eksistensiell roman, står det bakpå boka og jeg skriver under på det. En tynn og kjapplest bok med nok en typisk Murakami mannlig og litt miserabel hovedfigur som rotløst og viljeløst flyter på livets elv gjennom boka. Meget tolkbar og litt rar, løs, slutt, men ok, this is Haruki Murakami, folkens! Jeg triller en god firer på terningen;-)
PS bokas story er klart selvbiografisk. Dette med at hovedpersonen driver to serveringssteder/ barer-puber og at han heter, Hajime (forfatterens fornavn er, Haruki) stemmer godt med Murakis egen person/ liv/ navn. Godt mulig at andre ting i romanen også er linket opp mot Haruki Murakamis eget liv/ egen person.
Hun var pen på en måte som fikk meg til å tenke på et bittelite dyr som gjemmer seg aller dypest inne i skogen.
Du må aldri finne deg en kjedelig dame. Før du vet ordet av det, er du blitt like kjedelig selv. Og finner du deg en dum dame, ender du snart som like dum selv.
Jeg trengte henne, og jeg tror hun trengte meg. Men jeg hadde så altfor liten selvtillit, og var så altfor redd for å bli såret. Jeg møtte henne ikke igjen, før mange år senere.
Jeg begynte å gå på biblioteket, og leste meg metodisk gjennom hyllene deres, bok etter bok. Hadde jeg først tatt fatt på en bok, var jeg ute av stand til å legge den fra meg, da var jeg rett og slett hekta. Jeg leste mens jeg spiste, jeg leste på toget, jeg lå i sengen og leste til daggry, og når anledningen bød seg, smugleste jeg i skoletimene.
Jeg kunne ikke skjønne at jeg noen gang skulle komme til å ville såre henne.
      Jeg skjønte det ikke da, at jeg skulle komme til å såre noen så dypt at de er ødelagt for livet. At et menneske kan såre noen, ganske enkelt ved å være til
Når jeg ser tilbake på livet mitt, er det bare i noen enkeltstående tilfeller at jeg er blitt tiltrukket av typisk vakre kvinner. (...) Meg har den såkalt "pene" alltid gått hus forbi. Jeg bruker heller aldri å bli opphengt i billedskjønne skuespillerinner eller fotomodeller. (...)
      Det som tiltrekker meg, er ikke en ytre skjønnhet som lar seg kvantifisere eller generalisere, men noen dypere og mer grunnleggende. Akkurat som det finnes folk som innerst inne elsker regnvær eller jordskjelv eller langvarige strømbrudd, blir jeg tiltrukket av et eller annet dypt som flyter stille. Dette "et eller annet" kaller jeg Dragning. Det har ikke noe å gjøre med om man liker noen eller ikke, eller om man passer eller ikke passer sanmen, men handler ganske enkelt om en slags magnetisme.
Folk flest forstår seg ikke på slikt, men faktum er at det trengs talent for å mikse perfekte drinker. Ok, alle kan sikkert lære å lage helt greie cocktails, om de anstrenger seg litt. Med litt øvelse og god opplæring, kan du fint lære deg å lage drinker som er fullt ut akseptable og som du ikke behøver å være flau over å servere. Men for å komme videre, er det nødvendig med talent. På samme måte som man trenger talent for å bli pianist eller maler eller for å vinne hundre meter sprint. Jeg har lært meg, etter mye strev, å mikse ganske anstendige cocktails selv, men de blir aldri så gode som de han lager. Selv om jeg bruker nøyaktig de samme ingrediensene, og rister drinkene nøyaktig like lenge og på nøyaktig samme måte som han, smaker aldri mine drinker like godt som hans. Hvorfor vet jeg ikke. Sånn er det bare. (...) Det finnes et visst nivå, og så finnes det de som er i stand til å overskride dette nivået, og de som ikke er i stand til det.
Jo mer jeg tenkte på det, desto mindre skjønte jeg av hva som var riktig og hva som var galt. Jeg følte meg satt tilbake til tiden som avmektig og forvirret tolvåring. Sammen med Shimamoto mistet jeg vurderingsevnen, jeg visste ikke hva jeg burde si, eller hva jeg burde gjøre. Jeg forsøkte å forholde meg avventende, jeg forsøkte å bruke hodet. Det gikk ikke. Hver gang jeg var sammen med henne, fikk jeg en følelse av å si eller gjøre noe som var helt på jordet. Og uansett hva jeg gjorde eller sa, ville hun vende seg mot meg og se på meg med dette avvæpnende smilet som syntes å ta opp i seg alle følelser, og si: "Det gjør ikke noe. Det er helt i orden."
Bøker jeg skal lese på grunn av Day zero prosjektet mitt - 
Start 01.november 2016 til 30.juli 2019
.
https://litteraturverden.wordpress.com/2016/11/01/day-zero-project/
En liste med et utvalg bøkene til Haruki Murakami. Jeg har lest noen, og denne uken kom jeg over en rekke bøker på salg og fylte opp bokhyllen med Murakami. 
Dette skal bli kos :)