Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne boka forteller tidligere Lyn-trener Espen Olafsen om hvordan han opplevde det da tsunamien traff Khao Lak i Thailand 26. desember 2004. Olafsen og sønnen Balder overlevde, mens kona Elfrid og datteren Frøya omkom. Dette er fortellingen om en families skjebne etter katastrofen, og om hvordan det er mulig å leve videre.
Omtale fra forlaget
Dette er en fortelling om en families skjebne i kjølvannet av tsunamien som rammet Khao Lak med knusende kraft. I boken møter vi tidligere Lyn-trener Espen Olafsen og hans sønn Balder. Vi møter jentene deres, mamma Elfrid og veslejenta Frøya - som begge omkom i bølgen. En liten gutt opplevde et stort tap. En tøff fotballtrener startet sitt livs mest avgjørende kamp: Kampen for å skape et meningsfylt liv sammen med Balder, gjennomleve sorgen og gjenfinne orden i det kaos de ble rammet av. Dette er en bok om livets pris, men også en fortelling om livets og kjærlighetens gave.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788251627153
EAN 9788251627153
Genre Personlige beretninger
Omtalt sted Thailand
Omtalt person Espen Olafsen
Språk Bokmål
Sider 171
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En flott og fin bok om sorg og hvordan bearbeide å gå videre, særlig med ett barns opplevelse .
Denne boken ble viktig for meg i sorgprosessen jeg sto i for noen år tilbake.
Fint når bøker kan bane vei og gi noe å strekke seg etter!
I krisen ligger et stort potensial til å komme nærere hverandre, spesielt i relasjoner som i utgangspunktet fungerer godt.
Den som tør be om hjelp er aldri hjelpeløs.(Siterer Per Tveit)
...alle har en eller annen tsunami bak oss eller i oss. Ikke så stor i omfang, kanskje, men betydelig i den smerte og den sorg den har forårsaket i våre og andre menneskers liv. En tsunami er en bølge forårsaket av en rystelse eller et jordskjelv. Og det går ikke ann å være menneske uten å gjennomleve skjelv og rystelser. Slik sett skyller tsunamier innover hvite strender hver eneste dag. Det skjer i deg og meg, og rundt oss i verden. Den som vil leve uten lidelse, mister livet. Den som forsøker å erobre en glede uten sorg, mister gleden, og den som søker et felleskap uten konflikt, mister fellesskapet.
Det er tynne vegger mellom liv og død, og brutale overganger mellom gode paradisoverganger og de hav av sorg som skyller innover oss.
...Men vit at det jeg er ute etter er tilstedeværelse, slitesterk tilstedeværelse. Jeg trenger gode samtalepartnere, hjelp til å få orden på praktiske ting. Og så trenger jeg at Balder er omgitt av gode voksenpersoner. Jeg trenger det i dag, i morgen og i lang tid fremover. Jeg trenger derimot ikke medlidenhet.
Jeg snur meg og får plutselig øye på Elfrid, knappe ti meter bak meg. Jeg fanger blikket hennes og opplever et såre godt øyeblikk. Hun er ikke redd, bare dypt fokusert. Vi ser på hverandre, ingenting annet, det er som hele vår historie og all vår kjærlighet er fanget i dette møtet. Som om vi på et merkelig vis forstår at dette er vår avskjed. At dette er siste gang vi skal få lov til å se hverandre.