Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Tittelen på boka er forfatterens fødselsdag. Under en flytur til Berlin ser forfatteren et glimt av himmelen. Han ser sin far igjen og han begynner å fabulere på hvordan himmelen ville vært organisert. I 2001 bor han i en leilighet i Maybachufer 8, Berlin. Vandrende gatelangs, og på Strassenbahn i Berlin kretses også forfatteren Dag Solstad inn, her er øyeblikk av glede og ro, og av angst og fortvilelse. Romanen tar oss videre med til Lillehammer, og til Solstads barndomshjem i Sandfjord.
Omtale fra forlaget
Forfatteren Dag Solstad er hovedperson i denne romanen som begynner med en flyreise til Frankfurt for ti år siden, der Solstad sitter og studerer skyformasjoner: «Jeg skuet utover dette paradisiske landskap, og fant det naturlig å se engler, fabeldyr og allegoriske forestillinger innenfor dette sfæriske panorama.» I 2001 bor Solstad i en leilighet i Maybachufer 8, Berlin. Vandrende gatelangs, og på Strassenbahn i Berlin kretses også forfatteren Dag Solstad inn, her er øyeblikk av glede og ro, og av angst og fortvilelse. Romanen tar oss videre med til Lillehammer, og til Solstads barndomshjem i Sandefjord.
I 2009 ble "16.07.41" kåret til en av tiårets ti beste norske romaner i VG.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788249501212
EAN 9788249501212
Omtalt sted Berlin Lillehammer Sandefjord
Omtalt person Dag Solstad
Språk Bokmål
Sider 222
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Morsom som lydbok Dette er mitt første møte med Solstad. En slags selvbiografi om en reise til bokmesse i Frankfurt som ender i Berlin, hvor forfatteren blir over en lang periode. underveis er det tilbakeblikk i forfatterens liv i Sandefjord. Til tider kan det vel virke litt vel detaljert og omstendig men det er et særpreg med fortellingen. Jeg synes språket er fantastisk. Jeg skal lese mer av dag Solstad.
Zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz Orkade inte läsa klart denna boken som handlar om hur lång tid det tar innan han får sin öl och andra tråkigheter.
Spesiell roman om Dag Solstad som vandrer rundt i Berlin etter at han har flyttet dit. Jeg har nettopp vært i Berlin, så det var derfor ekstra fornøyelig å lese den. Mer i min omtale her
Det må være noe med det indre mennesket, det som ikke andre ser, selv når det blir iaktatt i all sin frysende ensomhet, som inneholder en utrolig kilde til glede, en energi, ja nærmest en roterende sol. Men til tross for denne indre glede kan andre mennesker oppleves som uutholdelig bare i kraft av sin eksistens, som er meg fremmed. Fremmed, ikke likegyldig.
-jeg så bare de karakteristiske furutrærne på toppen av åsen, de litt skakke furukronene som jeg er vokst opp med, og som tidlig brente seg inn i meg som kjennetegn på ensomhet, slik grantrær har brent seg inn i meg som kjennetegn på dysterhet.
Det var, etter min tidsregning, som er blitt en biologisk klokke, oppdratt eller opptrukket av et langt liv som priviligert fri litterat, tidlig på morgenen, noe over ti, [...]
Jeg følte en sterk sympati for denne korpulente mannen. Han behersket sin bitterhet med fatning.
Ja, jeg la meg til en ny vane i Berlin, som jeg ikke hadde hatt før, og det var å gå på kafé om ettermiddagen for å drikke kaffe. Kaffe, ikke øl. Utstyrt med en notisblokk og/eller et fjernt innadvendt blikk.
Hvis Dagbladets kritiker skriver rosende om en roman av meg,så utøver han ikke makt. Han bare godtar et faktum. Og hvis han skriver negativt om en roman av meg, så utøver han stadig vekk ikke makt, han begår bare en for ham beklagelig feiltakelse. Dette under forutsetning av at den roman jeg snakker om virkelig er et mesterverk, hvis den ikke er det, så gjør Dagbladets kritiker sin for ham beklagelige feiltakelse i det første eksempelet, mens han i det siste eksempelet bare godtar et faktum.
Det er ingen by som er så full av utagerende eksistenser, til alle døgnets tider, som Berlin. Av aparte folk. Av drop-outs. Av utfrika mennesker, i alle aldre og i alle kjønn. Det finnes f.eks. flere, og større, tatoveringer pr. innbygger her enn noe annet kjent sted på kloden.
Kan Berlin forbli hovedstad i Tyskland når de av innbyggerne som er normale, ikke sitter hjemme og ser på TV om kveldene? Hva slags mentalitet får mennesker som fornekter TVen som livsstil?
Jeg synes det er merkelig at jeg skal ha ord på meg for å være en så god forfatter, jeg som utelukkende behersker mitt eget morsmål.
Vi nordmenn elsker både å lese og reise. Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende byer? Her er VGs guide til godt lesestoff. VG 21.juli 2012
Bøker som har gitt meg uforutsigbare, høylydte latterutbrudd, enten humoren var intendert eller ikke. Tegneserier er ikke med her, for de ler jeg så ofte av. Med ett unntak: Jan Stenmark, fordi han er så utypisk. Ellers er det stort sett skjønnlitteratur, med et par unntak: Kon-Tiki (Heyerdahl viser seg å være veldig vittig, spesielt når han underdriver), og Knakk (hva er det for slags sjanger egentlig?). OBS: Tilfeldig rekkefølge. Knakk er nok aller morsomst.
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: