Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Atlanterhavskysten, første verdenskrig. Léon og Louise forelsker seg i hverandre, men blir brutalt adskilt av et bombeangrep. Ved en ren tilfeldighet møtes de igjen på metroen i Paris i 1928.
Omtale fra forlaget
To unge mennesker blir forelsket i hverandre ved Atlanterhavskysten under den 1. verdenskrig, men så blir de brutalt adskilt av et bombeangrep. Begge tror at den andre er død. Léon gifter seg. Louise, som blir drevet av en stor lengsel etter uavhengighet, går sine egne veier, inntil de rent tilfeldig treffes igjen på metroen i Paris i 1928. Med enestående letthet forteller den sveitsiske bestselgerforfatteren Alex Capus om kjærligheten i et århundre preget av krig, om et par som stikk i strid med alle konvensjoner lever et spesielt dobbeltliv og holder fast ved sin kjærlighet, mot alle odds. En vidunderlig vakker historie, som man på det dypeste beklager at man allerede har lest ferdig.
Forlag Ganesa forl.
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788278950715
EAN 9788278950715
Omtalt tid 1900-tallet
Omtalt sted Frankrike
Språk Bokmål
Sider 269
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Han var en mann av en viss livserfaring, og etter fem års ekteskap visste han at kvinnens sjel må mystisk vis sto i forbindelse med stjernenes vandring, tidevannets skifte og den feminine kroppens sykluser, muligens også med underjordiske vulkanstrømmer, trekkfuglenes veier og den franske statsbanens rutetabeller, eventuelt sågar med produksjonskvotene for oljefeltene i Baku, hjertefrekvensen til kolibrien ved Amazonas og spermhvalenes sang under pakkisen i Antarktis." Jeg må le :-)
Latter er de maktesløses våpen. Makten ler ikke.
Léon var mannen i Yvonnes liv, og hun var kvinnen i hans, det fantes ikke lenger noen grunn til sjalusi. Det ikke til å forandre seg, selv om de likevel skulle miste hverandre på grunn av en katastrofe eller et feiltrinn i alderdommen. Det var rett og slett ikke nok tid igjen til at de kunne tilbringe like mange netter i en annen ekteseng som de allerede hadde tilbrakt sammen.
For Léons del, som for lengst hadde vent seg til å ha to kvinner – én ved sin side og én i hodet – var det ikke mye som forandret seg, men Yvonnes sje fikk endelig fred."