Nå begynner en ny epoke i ditt liv, du har et nytt område å erobre, du skal vende blikket fremover, man må aldri bli slave av sine vaner og av fortiden. Livet i seg selv er i uavlatelig forandring.

Og du er sikker på at han forsto det han leste?
Når man leser, sa far, da forstår man.

De mest storslagne liv er sjelden mønstergyldige.

I og for seg, sa jeg, ville jeg gjerne ha blitt. Men jeg må forsøke å komme videre. Jeg vil tross alt utrette noe i mitt liv.

Hvis man leser, sa mor, da er ingen bilder farlig lenger. Når man leser, blir alt forklart. Noen har alltid skrevet ned såvel årsakene som virkningene.
Du mener, sa jeg, at det skrevne er enda tydligere og klarere?
Ja, sa hun. Skriften gjengir selve virkeligheten. Om man vil vite hele sannheten, da må man lære seg alfabetet og skilletegnene.
Må man vite hele sannheten? Sa jeg.

Jeg ber Dem være skånselløs! Alt overflødig må bort. En bok skal naturligvis ene og alene handle om sitt emne!

Dag etter dag, kveld etter kveld, leste morfar og jeg Dores Bibel ved hjelp av dette apparatet. En eneste side kunne kreve en ukes lesning, Forstørrelsesglasset utslettet avstanden mellom øyet og det som ble betraktet, pupillen og netthinnen og flekken vi betraktet, forente seg eller smeltet sammen til en enhet som vi pleide å kalle Synet.

Er det noe spesielt?
Ja, sa jeg. Det er dette her med bokstavene.
Joo, sa hun. Vi tar dem litt etter litt. Du får lære deg to eller tre om gangen.
Er det helt nødvendig? sa jeg.
Ja. Uten bokstaver kan ikke mennesker vokse opp og utvikle seg. Uten bokstaver ville jorden sannsynligvis gå under. ...
De står ikke stille, sa jeg. De beveger seg så fort at jeg ikke kan se dem. ...
Når bokstavene slutter å rotere og danse, sa jeg, da skal jeg lære dem. Det lover jeg. ...
Denne boken som visstnok skal hete VIL DU LESE, sa jeg. Jeg vil ikke ha den. Det finnes en annen bok som er ufattelig mye bedre. En bok som holder livet ut.
Det er myndighetene som velger våre bøker, sa hun. Myndighetene foreskriver. Og vi leser.
Kunne man ikke tenke seg et unntak? sa jeg.
Nei, sa hun. Det finnes ingen unntak. Alle unntak, hvilke som helst unntak, kan tilintetgjøre den bestående orden.

Jeg vet ikke riktig hva som menes med å forstå, sa jeg. Jeg har ofte hørt mennesker si: Ja, jeg forstår. Men de har ikke forstått noen ting.
Jeg forstår, sa bestyrerinnen.

Jeg lurer på, sier Manfred, hvor de kan ha gjort av bøkene? Det var jo fjell av bøker!
Det kan ha vært smitte i dem, sier jeg. Man kan aldri vite hva som finnes i bøker.