Bokelskere.no

Der det finst fuglar. Maren Uthaug.

Hoddu syn og du bin!!!
Forfattaren er født i Kautokeino, men flytta tidleg til Danmark, der ho no livnærar seg som tegnestripemakar, bloggar og forfattar. For denne boka fikk ho Romanprisen i DK.
Maren Uthaug: som etternavnet avslører, fører blodlinja hennar til Ørlandet på Trøndelagskysten. Slekta har tydelige fortellertradisjonar - og takk Herren for det.
Vil du kome deg litt bort fra pandemier og anna, hopp inn i denne boka og ta et opphald på Kjeungkjær fyr.
Eit fyr kor fyrvoktarane har det med å gå til grunne i.
Handlinga går frå 1920 til ei stund etter krigen. Her er så mykje mellommenneskelig dramatikk, at WW2 blir knapt nevnt. Me følger fyst Johan. Ein gut fra fattige kår som vil bli fyrvoktar for å kunne forsørge seg og mor si etter fars død, men pga dårlege erfaringar med einslege menn i einsomheit, er det krav om at han må ha kone å ta med seg ut. Dette fikser han styggfort en laurdagskveld og eit familiedrama tek av.

Som i dei fleste romanar fra rurale strøk, er prestefamilien, den største garden, og fattige folk, viktige bærebjelkar for romanens bindingsverk. Kjønnsdrift; som maktfaktor, underkastelse, fristelse, overgrep, incest og spreidning av gener også. Her stemmer nok ikkje alt i kirkeboka - for å seie det sånn. Her er også kjærligheit og hat, lengsel, gevinster og tap, fyll og fiolin.
Dette er spenning på høygir.

Fortellergrepet er knallgodt, ved at ho fortél først Johans historie, så etter nokre dramatiske år rykker oss tilbake i tid, og gir oss mykje av historia til dei hine i deira perspektiv; om korfor dei tok dei valga dei gjorde.
Ei fantastisk bok. Det er lenge sida eg har lest meg natta gjennom.
Gleder meg til å lese mer av Maren.

Et skeptisk forhold som vokser i en tung tid.

Det er ikke helt nødvendig å si at dette er en barnebok og at jeg ikke er helt i målgruppa, siden det er lett å se det både på bokomslag og baksidetekst. Men selv om boka ikke er rettet mot min målgruppe, synes jeg ikke det har så mye å si, for det har hendt seg jeg har likt både barnebøker og ungdomsbøker. Selv er jeg ikke nøye på målgrupper, for jeg er en nysgjerrig leser og liker å holde meg oppdatert på hva som blir utgitt for alle målgrupper.

En uventet og trist skjebne
Min venn, Piraten er en historie med både humor og alvor. Drømmedagen da André og foreldrene hans er på vei til Tusenfryd, forandres til et mareritt. De havner i en alvorlig bilulykke, og André mister begge foreldrene sine på tragisk vis. Selv kommer han så vidt helskinnet fra det. Etter en tung og tragisk tid føler han seg alene. Men siden han er såpass ung, kan han ikke bo alene. Han må flytte inn til en slektning som han ikke har hatt så mye kjennskap til, farens onkel, som blir Andrés grandonkel. Han har vært mye til havs og nærmest levd som en pirat. Han har noe klønete og håpløs, men med tiden kjenner André at han begynner å bli glad i denne rare, merkelige og morsomme slektningen. De begynner sakte, men sikkert å kjenne hverandre, selv om André blir på en måte den voksne av dem. Han følger med på ting, og han blir ordentlig bekymret da grandonkelen hans viser symptomer på at han er syk. Noe han selvfølgelig ikke innrømmer. André gir seg ikke og vil få ham til lege, hvor de får noen dårlige nyheter. Grandonkelen hans er en ekspert på å fortelle historier som skal være "sanne", og André kommer til å tenke på Båtsmann i Trinidad som kan kurere alt mulig som han har blitt fortalt om. Han forsøker å få grandonkelen til å pusse opp båten sammen slik at de kan dra til Trinidad for å gjøre ham frisk, men kan André virkelig stole på alle historiene som grandonkelen forteller?

Det ble en litt lang oppsummering, men grunnen til det er at jeg ikke kan si så mye om hva jeg synes om boka eller utdype ting så mye, for å ikke avsløre noe siden det er en kort bok. Det er en lettlest tekst med tungt tema og morsomme illustrasjoner. Forholdet mellom André og Piraten er annerledes, fargerikt og noe eksentrisk, men hva gjør vel det når de bryr seg om hverandre? Noen ganger kan alle en eller gang føle seg alene i verden, men som egentlig ikke er det likevel, og denne boka er et godt eksempel på det. Lære seg å stole på noen i en sårbar situasjon, og ikke glemme bruken av humor når ting ser håpløst og mørkt ut. Livet går videre selv om enkelte ting stopper opp.

Passer kanskje bra som god lesestund for hele familien
For oss voksne er dette en enkel bok og lett å gjette seg frem til slutten, men byr på underholdning og fin lesestund. Den vil nok gi mer til den rette målgruppa for unge lesere i barneskolealder, eller som en rolig familiestund. En fin bok å lese sammen med noen. Selv likte jeg karakterene bedre enn selve historien, for de var levende og er seg selv i enhver situasjon. De er ikke redd for å være seg selv. Alt i alt, en småhumoristisk historie som tar opp et viktig tema.

Fra min blogg: I Bokhylla

Denne mannen som fører et tilbaketrukket liv i nærheten av Østerdalen med kone, to barn og tre engelske biler, en gammel 790 kubikks parallelltwin, en samling motorsager, jordfresere og annen redskap, har gitt ut noen fantastisk gode bøker.
En knalldeby mef Hestekrefter, så denne, før han slo skikkelig igjennom med sakprosaen Hel ved, og fulgte opp med Svøm med de som drukner og Søsterklokkene.

Vårofferet er vel minst kjent, men er ei kjempebra bok. Vi følger ei fiktiv bygd i denne dalen vi tror vi kjenner så godt, denne gang via en Løytnant Akselsom er under etterforskning for uansvarlig opptreden ved en stresstest av tøffe gutter som ville til Afghanistan.
En soldat døde, og Aksel må bli i Norge og rydde i en leir. Her blir han kjent med ei ung jente, og ting baller på seg. Miljøbeskrivelsene veldig gode, og særlig godt likte jeg måten han fikk frem både omsorgsevnen og omsorgsbehov for de tøffeste av de tøffe - og hvordan omgivelsene ikke alltid forstår disse.
Her er endel beskrivelser av militære og tekniske effekter, så jeg innser at jeg som bådde har jobba på gård og har bestått den stresstesten som gikk galt i militæret, og også er FN-veteran, kan finne deler av boka lettere tilgjengelig enn andre.
Flott bok av en glimrende forfatter. Gleder meg masse til neste bok om Søsterklokkene kommer.

Høst. Ali Smith
Denne boka handler om ei ung jente sitt forhold til sin nabo, en eldre mann, i små vinduer i oppveksten - og da får man skrevet inn veldig mye egentlig.
Veldig, veldig godt språk, med mange morsomme nyanser.
Karakterene var spennende, og spenningen mellom dem, og andre spenninger, holdt meg i boka - selv om jeg også kjedet meg litt, her og der.
Forfatteren skal skrive om flere årstider, tre til, og jeg blir nok med henne.

Rachel får en umulig oppgave. Hun må kidnappe et annet barn, for å få tilbake sin egen datter i live.

Utmattende telefon fra en fremmed
Hun sitter i bilen da hun får en mystisk telefon om at noen har kidnappet hennes datter, Kylie. For å få henne tilbake er hun nødt til å overføre løsepenger på en kryptisk måte, kidnappe et annet barn, og følge mange andre, veldig strenge instruksjoner. Hun har heller ikke god tid på seg. For å få tilbake sitt gamle og vanlige liv, er hun nødt til å komme seg ut av komfortsonen, og gjøre det hun får beskjed om. Er hun sterk og modig nok til å klare det? Og hvem står bak truslene?

Kjeden er de som truer Rachel, og hvem er kjeden? Hva er kjeden? Kjeden er et langt ledd som går tilbake i tid, hvor familier har måttet oppleve det samme som Rachel. Å få samme trussel som kommer ut av det blå. Det virker nesten som et kjedebrev, bare at det er mer brutalt og grotesk, og konsekvensene er alvorlige. Hvis Rachel eller noen etter henne, gjør en feiltagelse, eller prøver å kødde med Kjeden, vil tidligere ofre for Kjeden betale dyrt. Når man først har havnet i kjeden, gjort det de har fått beskjed om, og fått tilbake deres savnede barn, betyr det ikke at de er trygge for godt. Er det noen som tuller det til, kan flere ledd tilbake i kjeden få betale dyrt for det. Rachel får ikke lov til å innblande politi eller FBI i dette, og hun vet at hun ikke klarer dette alene for å få sin kjære datter tilbake. Hennes eneste håp, er å få hjelp av hennes tidligere svigerbror som tidligere har vært marinesoldat. Vil de holde ut denne vonde tiden og utfordringen sammen?

Først og fremst virket konseptet lovende uten store falske forhåpninger på forhånd. Dessverre blir det noe platt over det hele. Vi har datteren til Rachel, Kylie, som prøver å være veslevoksen uten at det er helt troverdig. Rachel har ikke bare dette å stri med, men hun har mistanke om at hun må gjennom en ny runde med med cellegift. Hun har tidligere vært rammet av kreft, og har en mistanke om at den er tilbake, men først må hun konsentrere seg om å få tilbake datteren. Boka var bra og lovende helt til denne Pete dukker opp. Hennes tidligere svigerbror. Rachel har et godt forhold til Marty, hennes eksmann. De deler på omsorgen for datteren deres, arrangerer avtaler og stiller opp for hverandre, men hun ser ikke på ham som noe tøff og har ikke noe spesielt til drivkraft som hans bror som tidligere har vært marinesoldat. Det Rachel ikke vet, er at Pete er avhengig av narkotika, og skjuler det for henne.

Spennende konsept, men typisk utført
Dette kunne ha vært en bra bok, med mye action og det er det, også. Dessverre er det noe som oppstår som er både svært forutsgibart og malplassert. Har ikke tenkt å si hvem eller hva det gjelder, men det er sikkert helt åpenbart uten at jeg trenger å nevne det. Det ødelegger nesten resten av boka. Det mister mye troverdighet. Selv om dette ødelegger en hel del, byr boka på høy tempo. Den er veldig lett skrevet, så sidene blar nesten av seg selv, og den føles ikke tungt å lese. Boka ser kanskje stor og tung ut, men innholdet er veldig lett på mange måter.

Kjeden er en bok med godt utgangspunkt som byr på en veldig god start, men så blir det veldig klisjéaktig, både når det gjelder karakterer og handling. Det er nesten som å se en Lifetime - film. Filmer som er Tv-produserte, som ofte er "basert på en sann historie". Selv om man vet handlingen, må man bare få med seg resten likevel. Man blir litt fascinert over hvor dårlig den er. Man får den samme avhengiheten av å lese boka. Man må få med seg resten, uansett hvor dårlig det er. Dette var en bok jeg gjerne ville lese for jeg liker thrillere, men dette ble for svakt og noe barnslig. Det hele ble for lettvint.

Fra min blogg: I Bokhylla

Kanskje ikke den første boka jeg burde begynne med av Margaret Atwood ...

The Blind Assassin er min første bok av Atwood. Jeg ville lese en bok av henne før, som het The Handmaid's Tale. Men det var før den ble til Tv - serie, og da var den ikke spesielt tilgjengelig, så jeg utsatte å lese noe av henne av den grunn. Greit å ikke lese noe som er mest kjent av henne, også.

Hvordan man skal forklare denne boka, er ikke godt å vite siden den er noe komplisert. Det var ikke tykkelsen av boka som skremte meg, men fortellerstemmen, fordi man må ha tunga rett i munnen mens man leser, og det var ikke like enkelt med denne boka. Derfor angret jeg meg litt på at jeg ikke valgte den norske utgaven istedet for å lese den på engelsk. Følte jeg måtte anstrenge meg mer med å lese denne boka enn med andre bøker. Sånn sett ble det litt slitsomt i lengden.

Mange handlinger å holde styr på
Irish Chase har levd et stille og rolig liv i motsetning til søsteren, Laura. Iris er ulykkelig gift, og hun bestemmer seg for å fortelle om sin egen familiehistorie. Boka begynner med Laura, søsteren hennes, som kjører utfor en bro, for å ta selvmord (?). Selv om Iris og Laura levde privilegert i en tung tid da de var små, virket denne familien en smule dysfunksjonell, og har en veldig stor avstand fra hverandre. Iris og Laura blir morsløse i ung alder og deres husholderske, Reenie blir en slags reservemamma for dem. Det var vanlig for velstående familier å ha husholderske på den tiden. Sammen lever de med faren som er noe kjærlig, men samtidig lever med sine egne indre demoner. Så søstrene er ofte alene sammen, selv om en av dem også liker å være for seg selv. Etter Lauras død, blir hennes bok:The Blind Assassin gitt ut. Som er en kjærlighetshistorie om et voksent par, og det er et stor klasseskille mellom de to. De møtes i det skjulte for å være nære hverandre. Underveis forteller han henne en underlig historie om blinde mordere som tar livet av jomfruer, som om det er et slags ritual, og den mannlige elskeren som møter hans elskede i skjul, hevder at han skriver bok om historien han forteller henne. En science fiction bok. Historien er ganske morbid som hun elsker, og vil stadig høre mer. Så dette er en blanding mellom historisk roman og litt science fiction.

Begynnelsen av boka til Atwood er spennende og rett på sak, men utover det gikk jeg ikke spesielt overens med fortellerstemmen. Den er noe masete, forklarende og man føler et lite avstand fra fortellerstemmen, istedet for å komme nær den. Det må noe anstrengelse til for å konsentrere seg om innholdet etter hvert. Ofte føltes det ut som å sitte i et klasserom og høre på en lærer snakke om noe, og etter hvert begynner man ubevisst å tegne i margen i notatblokka eller se ut av vinduet. Jeg fikk litt av den samme følelsen av å lese boka, at man faller litt ut av historien(e) underveis, og man får litt lyst til å gjøre andre ting enn å lese.

Fargerike og sære karakterer
Historien(e) byr på mange spesielle og interessante karakterer å bli kjent med fra en spennende tid med mange forandringer og utfordringer, men så ødelegges det litt av en masete fortellerstemme og lite hendelser. Man forventer ikke at noe skal skje hele tiden, men det blir noe langdrygt og tørt over det hele. Det gjør det vanskelig å leve seg inn i boka. Avstanden mellom meg og fortellerstemmen blir for stor.

Godt utgangspunkt, litt action, men følte jeg ofte underveis måtte anstrenge meg skikkelig for å henge med, for mange partier var veldig langdryge og noe smårotete. Selv om denne ikke falt helt i smak, har jeg ikke fått helt skrekken ennå når det gjelder Margaret Atwood. Siden jeg allerede har Gileads døtre i hylla, skal jeg lese den senere i år.

Mulig en rotete anmeldelse dette, men boka var like rotete å lese.

Fra min blogg: I Bokhylla

Psykologisk thriller blandet med litt horror, er visst litt trendy.

Vanskelig å finne rene horrorbøker
Jeg var på utkikk etter horrorbøker å lese da jeg kom over denne. Den var ikke kjent for meg tidligere. Synes det er vanskelig å komme over rene horrrobøker enn det var for mange år siden. Nå er det mer horrorbøker blandet med andre sjangre. Dette er heller ingen ren horrorbok, men en psykologisk thriller med horrorelementer. Jeg bestilte den for konseptet virket interessant og spennende.

Både boka og forfatter var ukjent for min del, noe som gjør bøker litt spennende av og til. For har en tendens til å lese av kjente favorittforfattere, men har blitt flinkere i årene til å lese mer variert. Synes det er spennende å utfordre seg selv som leser.

Det har vært mange titler oppgjennom årene med woman i tittelen. Det føles noe oppbrukt og vanlig, men det var ikke tittelen som fikk meg til å velge boka, bare for å understreke det. Lurer bare på hva neste bok med woman i tittelen eventuelt blir. The Woman in the Car?The Woman Next to You? Morsomt med gjetteleker ...

Familie på utkikk etter bedre dager
The Woman in the Dark er om Patrick og Sarah som ikke har hatt det lett i det siste. Familielivet med deres to tenåringsbarn har vært noe turbulent og Sarah mistet sin mor for ikke lenge siden, så det har vært noen harde tak. De lengter etter en fresh start og det ser lysende ut da Patrick oppdager at hans barndomshjem er lagt ut for salg, som han har snakket så mye varmt om. Huset ligger ved vannet i en idyllisk småby. Han ønsker å overtale Sarah til å dra på visning og eventuelt flytte dit. Det er bare et lite problem med huset. Nemlig husets bakgrunnshistorie. Patricks tidligere barndomshjem ble til et mareritthjem etter at noen andre etter ham flyttet inn dit og ble myrdet. Fra da av har huset blitt kalt Murder House. Klarer Patrick å få familien til å flyttte dit til tross for husets bakgrunnshistorie, hvis de gjør det hjemmekoselig, og finne deres egen stil?

Konseptet virker interessant til tross for at det er en smule oppbrukt, men det er noe med hus med dystre bakgrunnshistorier som tiltrekker likevel. Det minner litt om gammeldags horror, noe jeg er svak for. Begynnelsen er noe svak. Litt for mye jåleri og følelser om et ektepar som vil feire datoen de møttes. Men heldigvis blir språket sterkere sammen med historien, og beveger seg i en bedre retning. Savage er god på å forklare svingninene i familiens dynamikk. De fremstår litt som dysfunksjonelle og truende, også på en passiv måte. Det virker som de drives fra hverandre uten at de merker det selv. Dette forsterkes i deres nye hus, og hvem er skyggen av en person Sarah ofte ser utenfor huset, som holder øye med det? Er det bare noe hun innbiller seg? Samtidig er hun lei av å bli kvalt av både Patrick og huset, spesielt Patrick siden han er veldig overbeskyttende. Og tenåringsbarna er lei av avstanden de føler til sin egen far. Er dette den nye starten familien hadde håpet på?

Som nevnt er konseptet forutsigbart og man aner tidlig hva slags retning historien tar, men denne gang syntes jeg ikke det gjorde noe, for Savage har en interessant måte å skrive på, og dette er en av de få psykologiske thrillerne jeg har lest, hvor man faktisk bryr seg om karakterene, i hvert fall de fleste. Man blir godt kjent med dem på godt og vondt, og ved hjelp av saktegående handling, finnes det dybde i både historien og karakterene. Så man blir oppslukt på en helt annen måte. Ikke på grunn av spenning, originalitet og alt det der, men på grunn av god fortellerstemme. Jeg leste denne en del kvelder da det regnet kraftig, og det skapte enda mer stemning.

Fra min blogg: I Bokhylla

Litt ironisk at dette er den andre boka jeg leser i år med hastag i tittelen. Et symbol jeg aldri har likt. Skjønner nødvendigheten av det, men synes det er et masete symbol.

Vanskelige valg må tas
Allerede i tenårene får man stort ansvar når det gjelder skolevalg og andre fremtidsvalg. I tidlig tjueårene roer det seg som regel ikke ned med diverse valg, for da kommer det som regel flere valgmuligheter. Skal man studere, jobbe, eller kanskje ta et friår for å reise og gjøre andre ting? Eventuelt skal man finne et sted å bo, for seg selv, med venner eller andre som studerer?

I tidlig tjueårene er det mye å finne ut av når det gjelder fremtidsvalg, og man befinner seg i en usikker tid med tanke på at valgene man tar, skal man leve med i mange år fremover, spesielt når det kommer til ting som studievalg og jobbvalg. Det er slike valg hovedpersonen, Siri, sliter blant annet med. Hun er i tidlig tjueårene. Hun vil aller helst reise, men foreldrene hennes mener hun bør studere. Mot sin vilje, begynner hun å studere og hun velger litteraturvitenskap. Hun bor sammen med to fyrer som ikke står henne spesielt nære, men de går overens. Hun møter Ole som studerer det samme som henne, og med tiden blir de et par, men Siri føler en konstant usikkerhet om han er den rette for henne eller ikke, for hun drømmer om den store kjærligheten. Den spesielle.

Spennende perspektiv
Samtidig er Siri en ivrig bruker av Instagram. Boka ble skrevet i 2016 da Instagram var svært populært. Det er populært nå også, men det var mulig mer "in" da. I boka følger det med bilder som Siri legger ut på "Instragram", som er tatt av C. Glaser og Simon Stranger, som skaper en slags realistisk preg over innholdet i boka. Det gjør Siri mer levende.

Selv om man kanskje ikke kjenner seg igjen i Siri som person, så er det mye gjennom henne å kjenne seg igjen i. Noen av perspektivene hennes. Redsel for å ta feil valg og kanskje mistrives med det. Slike ting. Det er lett å tro at man blir klokere med alderen, eller at ting vil ordne seg av seg selv. Men er det alltid slik? Man møter på utfordringer, store og små, hele tiden. Og undre på om man finner noen å leve sammen med eller ikke.

Mange spørsmål stilles underveis i romanen, og selv om man ikke er i målgruppa, var det likevel mye å kjenne seg igjen i. Tvilen på seg selv og sine egne valg av og til. Om man kan stole på noen eller ikke. Å tvile på seg selv og andre fra tid til annen er bare normalt og menneskelig. Morsomme og alvorlige tankespinn fra Siri, og tøft språk gjorde denne romanen sprek, tørrvittig og en smule depressiv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hestekrefter. Lars Mytting.

Denne mannen. Denne mannen som "fører et tilbaketrukket liv i nærheten av Østerdalen med kone, to barn og tre engelske biler, en gammel 790 kubikks paralelltwin, en samling motorsager, jordfresere og annen redskap", slutter aldri å imponere meg.
Jeg begynte seint å lese denne svært produktive og populære forfatteren, for han har vært så omtalt at jeg har holdt litt avstand, og har lest bøkene i motsatt rekkefølge enn de er utgitt, (men hoppet over Hel ved).

Hestekrefter er hans første, og er blant tidenes mest solgte debutromaner fra Norge, og handler om Erik Fyksens kamp for å drive en nostalgisk bensinstasjon. Nostalgiske verdier står høyt og i veien for utvikling, men skaper desto mer innvikling i denne romanen. Innvikling og innfletting av samfunnsutvikling, folk og teknikk, er det som bærer denne dramatiske, men allikevel stillfarne romanen. Den er både sår, dramatisk, bygderomantisk og romantisk på samme tid. Det føles helt naturlig med tankestreif til ungdommsforelselsen i løpet av boka her.
Tydelig, og jeg liker det godt, at Mytting er opptatt av og har skrevet om musikk, for han legger inn noen viktige låter her og der. Han kunne godt lagt inn First cut is the deepest av Cat Steens ev Rod Steward også, men her var mye annet fint.

Høres ut som vi er i samme tankebane angående boka, selv om du ga et snillere terningkast. =) Skjønner hvorfor noen liker boka, og det er helt i orden å ha forskjellige meninger, men som deg ble den for forutsigbar og noe utroverdig. Skjønner ikke helt det med verdenssensasjonopplegget rundt den, jeg heller. Men det er helt i orden. =)

Definisjonen av umulig er Sandmos andre ungdomsroman. I 2017 ga hun ut Kan vi bare late som. Hennes nyeste roman er om frykt, tradisjon og vanskelige følelser.

Viktig med tradisjoner
Hanna er i tidlig tenårene, og hun følger sin faste tradisjon, nemlig å tilbringe sommeren på Vårøya. Bestemoren hennes døde for noen år siden, men likevel vil hun være der sammen med bestefaren, og samtidig se hennes gode venn, Olivia, som hun er sammen med hver sommer. Men sommertradisjonen hennes står i fare da bestefaren trues med å bli kastet ut av huset, siden det skal bygges leilighetkompleks i området. Klarer hun å stoppe det, eller er hun for ung til å få noen til å høre på henne? I tillegg støter hun stadig på denne Trym hvor hun enn er. Hvem er han, og skjuler han noe for henne? Før Hanna dro til Vårøya, fikk hun en dårlig nyhet. Kommer hun til å avsløre til oss hva det er?

Denne ungdomsromanen høres kanskje kompleks ut med tanke på at historien går i mange retninger, men den er veldig lettlest. Den er en smule underholdende, men samtidig veldig forutsigbar for oss voksne. Det er noe anstrengt over det hele, som om teksten prøver å overraske oss på flere områder, men overraskelsesmomentene fungerer dessverre ikke. Man skjønner det lenge før karakterene selv skjønner det, og de ler mye, nesten i hver setning, så det er en del gjentagelser underveis.

Ungdomstid og forelskelse
Ungdommer som er forelsket eller synes bare at forelskelse er spennende i det hele tatt, vil nok like denne boka, og muligens de som drømmer om sommeren, men for oss som er eldre blir nok dette noe urealistisk, eller man savner den tiden man selv var ung. Det jeg likte best med boka er å ta vare på tradisjoner, som er viktig og at Vårøya skulle være gammeldags, litt som fra en annen tid. Ikke alt trenger å være moderne og ikke alle steder trenger å være overfylt av mennesker. Det er viktig med et eget fristed og ha et sted hvor ingenting er forandret. Men samtidig lever man i et samfunn som stadig er i endring.

Dette er en fin og nostalgisk roman om å være sårbar og sterk på samme tid. Den er som sagt lettlest og noe underholdende, men det som ødelegger er at den er svært forutsigbar, og deler av historien har noe anstrengt over seg som dreper litt av flyten. Det er for lite driv. Definisjonen av umulig passer nok best som sommerlesing eller hvis man savner å være ungdom selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Sult. Knut Hamsun
Jeg var ung og visste alt, skulle jeg til å si, når jeg første gang prøvde meg på Sult. Jeg visste ikke den gang at jeg hadde det med å bli dypt berørt av bøker, og ikke evnet å skille mellom dårlig stemning og dårlig bok. Nå som jeg har lest den som voksen, er den langt bedre.
Det er jo skrevet så mye om den boken, at ytterligere kommentarer fra meg er unødig, men vil påpeke at den godeste Hamsun så for seg eboka (s. 27) allerede i 1888. Framsynt fyr.
Anbefales.

Kjedsomhet fører til mye rart ...

Hell i uhell?
Nina Lykke har fått stor oppmerksomhet for bøkene sine de siste årene. Hennes siste; Full spredning er en av dem. Den har fått delte meninger, og grunnen til at jeg leser den er fordi jeg glemte å avbestille den i fjor høst da den var en av hovedbøkene til bokklubben jeg er medlem av. Det ga meg en sjanse til å lese en av bøkene hennes likevel, og den sjansen tok jeg.

Tittelen sier det meste. Det er ikke vanskelig å se at det er en legeroman. Elin er fastlege og livssituasjonen hennes har forandret seg betraktelig, noe hun prøver å skjule. Etter å ha vært utro med en tidligere kjæreste, en hun var i forhold med for mange år siden, og det ble oppdaget, bor hun midlertidig inne på sitt eget kontor. Hun gjemmer det selvfølgelig for andre, og har det som sin egen lille hemmelighet. Hva vil skje med familien hennes, og fremtiden?

Gammel kjærlighet ruster aldri?
Midtlivskrise eller gamle følelser? Det er ikke godt å si. For Elin virker det som om hverdagslivet kjeder henne. Hun kommer i tilfeldig kontakt med en gammel kjæreste, mens hun fremdeles er gift med Aksel. Aksel er opptatt med å være med på diverse skirenn, mens hun selv ikke har så mange hobbyer, bortsett fra drikking og TV - serier. Det er det kveldene hennes betår av. Det virker nesten som om hun og hennes mann har sluttet å gjøre noe sammen og kommunisere ordentlig? De bare bor sammen og er under samme tak uten egentlig å være der for hverandre eller med hverandre. Det er nesten som om de er spøkelser sammen.

Det er ikke noe avslørende å si at boka handler om avstand, og utroskap da utroskap nevnes allerede i baksideteksten. Så man vet godt hva som skjer før man begynner å lese boka, men syntes ikke det gjorde noe, for Elin er spennende å lese om. Hun virker noe vimsete og smårar. Fin humor har hun også, som man ofte tenker selv, men som man ikke sier høyt. De "samtalene" hun har med plastskjelettet Tore er også skjønne på en humoristisk måte. Det er det som løfter opp det meste av boka.

Lykke skriver engasjerende og godt, og har fin bruk av humor, men selve handlingen ble lett og for fort noe tungtrødd og ensformig. Derfor ble det noe tørt underveis, dessverre. Ble heller ikke spesielt begeistret for slutten siden man skjønner fort hvordan det vil gå. Forventer ikke action på hver side, eller hendelser hele veien, men dette ble for stillestående for min del.

Fra min blogg: I Bokhylla

Leksikon om lys og mørke. Simon Stranger.

Denne boka om Rinnans ve og virke er sterk lesing, men veldig lettlest og engasjerende. Det er nok vanskeligere å finne lyset enn mørket i denne boka som er redigert soom et leksikon, og er allerede en stor suksess med kontrakter i flere land. Mørket var godt skildret. Spesielt siste del av boken der mange detaljer fra Rinnans virke under krigen var som vi vet grusomt.

Romanformens styrke er å kunne legge inn tanker og dialoger som kanskje ikke stemmer helt med virkeligheten. Det vet man aldri, men i denne boka har forfatteren valgt å vise frem at Rinnan også hadde andre sider enn en liten jævel som vi er vant til å omtale ham som. Også Rinnans oppvekst ble belyst slik at vi, leserne, kunne tenke oss hvordan hans komplekser for egen kroppshøyde, samt mobbing kan ha bidratt til at han ble en fuling og gjorde valg som førte ham inn i historien vi alle kjenner. Med tanke på lys, ble hjelpearbeidet med å få jøder over til Sverige nevnt.

Dette er ei bok dere bør få med dere. Det ligger flere intervju med den gode forfatteren og formidlere på bla NRK. Klikk og se. Kjøp og bla

Alle dagers ende. Jenny Erpenbeck.

Ei bok om jødehistorie, som i og for seg ikke kommer med noe som ikke har blitt fortalt før, men det er måten den blir fortalt på som er det spesielle.

Boka har et veldig godt språk, gode bilder, stemninger og røde tråder. Den er veldig original i sin form, ved at forfatteren bruker virkemidler fra sin teaterbakgrunn med å nystarte og binde samnen fortellingene med intermezzo. Sterk lesing om forfølginga av det jødiske folk i krig og fred.

"Slutten på en dag da noen dør, er langt ifra alle dagers ende".
Forfatteren lar hovedpersonen sin dø fem ganger i livet.

Serotonin.Michel Houellebecq.
En bestselger av de sjeldne. Det ble solgt nesten 800 000 den første uka. Vi følger en flink karrierefokusert agronom, som lever et liv og forfekter et kvinnesyn som nok kan provosere mange. Forfatteren er kjent for å provosere, han er flink til det.
Etter å ha levd et utsvevende liv, hvor eskortepiker er med som et krydder på tilværelsen, går agronomen mer og mer til grunne, hopper av kjøret, oppsøker venner fra studietiden og hans liv og problemer blir rullet ut.
Jeg tror forfatteren vil skildre hvor følelsesløse vi kan fremstå om vi ikke er ærlige mot våre verdier og følelser. Tydelig at han angret på han ikke gikk nærmere inn i et forhold til ei jente i studietida, og at dette preget ham senere, gjorde ham følelsesmessig usikker og kanskje noe avstumpet. Boka er også en kommentar til opprøret mellom by og land vi ser bla via de gule vestene i Frankrike. Verdt å merke seg at denne er skrevet før det opprøret - så teft for nåtidas konflikter og utfordringer har han. Dette er ei bok som svir litt, og setter merker.

Svøm med dem som drukner. Lars Mytting.
Denne boka har vel alle lest, og omtalt som fantastisk bra. Jeg har problem med å lese bøker som blir hyllet av alle, akkurat i det de blir hyllet - så denne har stått på vent utrolig lenge.
Jeg ble veldig imponert av Mytting i Søsterklokkene, og hoppet på denne også nå.
Det jeg liker aller best med Mytting er tempoet han skildrer ting på. Han passer på å beskrive alle scener, personer og lokasjoner så godt at bildene i hodet blir så klart, men han passer på å male det ut i passe mange lag, sånn at det ikke blir langtekkelige beskrivelser uten driv i handlinga.
Ei veldig velskrevet mysteriebok om slekters gang og hemmeligheter.

Lavterskeltibud. Jens M. Johansson
Jeg pleier å lese et 2-3 av bøkene som er nominert til Romanprisen i P2. Denne bestemte jeg meg å lese allerede før den var nominert, fordi den ytre sett skal handle om en forfatter, Adam Berg, som tilhører den kulturelle og intellektuelle middelklassen, og vil skrive en skikkelig realistisk arbeiderklasseroman, da han synes den klassen ikke har en stemme. Altså vil han være en stemme for de stemmeløse. Vel, jeg er en avdanka heismontør, med et kulturelt alibi, siden jeg leser mye og jobber frivillig på Litteraturhuset, men jeg synes ikke det er så mye som stemmer i denne romanen. Boka er vittig, det er den. Men at den kom med så langt i konkurransen; ja, nei, det forstår jeg ikke - men så er jeg jo bare en stakkars arbeider jeg da.

Paul Tremblay er en horrorforfatter som har publisert noen bøker tidligere, som av en eller annen grunn har gått meg hus forbi. Heldigvis la jeg merke til denne!

God, gammeldags horror?
Horror er ikke lenger det det en gang var. Jeg liker ikke helt den nye retningen den tar. Dagens horror omtales ofte som rørende og hjertevarme. Før i tiden var de grusomme, voldelige, skremmende. De var der for å gi noen mareritt resten av året. Det er det som horror er ment å være. Skremmende og snikende.

Dette er ikke skremmende eller snikende horror, men mer filosoferende og går litt i dybden, og det er slett ikke dumt det, heller. Bedre det enn at alt skal være så rørende. Jeg er dessverre ikke lettrørt.

Et fristed forandres til et mareritt
The Cabin at the End of the World er om et fristed som forandres til et mareritt. Eric og Andrew har med seg deres kjære aoptivdatter Wen til hytta for litt kvalitetstid og ro fra hverdagen. En dag Wen er ute i nærheten av hytta for å fange gresshopper og for å sette dem fri senere, dukker det opp en stor og fremmed mann opp i området. Han presenterer seg som Leonard og prøver å være hennes venn, men det er noe han sier som gjør til at Wen føler seg usikker. Derfor løper hun inn i hytta for å advare de andre, men mot hva? Senere viser deg seg at Leonard ikke er alene, men sammen med få andre, går de sammen til hytta til Eric og Andrew. Hva vil de, og hvem er de?

Dette er som nevnt en noe ukjent bok, noe som er synd for den fortjener mer oppmerksomhet. Historien i seg selv er på ingen måte nyskapende eller fresh, men det er måten den er skrevet på og undertonene som bidrar til at den skiller seg litt ut likevel.

Har lest over mange tråder og diskusjoner om denne boka og meningene er mange, spesielt delte, både om handling og avslutning. Jeg likte avslutningen i motsetning til mange andre for det er en type avslutning med mange undertoner, som kanskje ikke alle liker. Men jeg er fan av undertoner, fange opp det som står beskrevet mellom linjene. Syntes det var en fin touch uten at jeg skal røpe noe. Vil heller ikke røpe om boka består av en åpen slutt eller konkluderende slutt, for vil ikke ødelegge for noen som kanskje har tenkt å lese den. Selv er jeg glad for at jeg ikke visste noe særlig om boka på forhånd. Diskusjonene jeg har lest om boka, er blant annet på Reddit. Det er ikke en diskusjonsforum om bare bøker, men alt mye annet også. Jeg er ikke medlem der selv, men greit å slå opp i en gang i blant for å lese om meninger om bøker man har lest, filmer og mye annet.

Advarer mot at boka har noen voldscener i tilfelle noen ikke liker det, men jeg har ikke noe i mot det i bøker. Den er også vel treg i begynnelsen. Det gjør at intensiteten bygger seg mer og mer opp, noe jeg har savnet litt i horrorbøker i det siste. Det er fremdeles håp for min favorittsjanger.

Fra min blogg: I Bokhylla

Når man blir lite populær på grunn av en avgjørelse man tar ...

Mange prøvelser
Anja bor sammen med sin familie i en blokk i Trondheim. Hun bor der sammen med mor, far og bror. Broren bor der forløpig ikke siden han studerer i København. Tidlig måtte Anja gi opp fotballkarrieren på grunn av skade, og er istedet dommer. Gjennom et dommerkurs, skal Anja dømme en guttekamp og det går heftig for seg. Hun får betale konsekvensene av det lenge etterpå. Grunnen er at en av de "dyktige" fotballspillerne føler seg urettferdig behandlet av henne. Som straff blir Anja grovt mobbet på Internett, både gjennom manipulerende bilder og dryge kommentarer. Hvem står bak og hvordan kan noen være så ondskapsfulle? Det er heller ikke lett for Anja å møte opp på skolen etter hvert, mens netthetsingen pågår siden hele skolen vet om det. Vil det noen gang ta slutt, og vil det noen gang bli bedre? Heldgivis har hun sine nærmeste og gode venner som støtter henne, men er de sterke nok til å komme seg gjennom en så alvorlig mobbesak alene?

Før i tiden pågikk mobbing ansikt til ansikt, og også snikmobbing i nærheten av noen, men nå er det ikke bare offline, men nå er det dessverre også online, siden fleste er på Internett. Mobbing er ikke greit, hverken online eller offline. Det er ikke greit på noen måte, heller ikke anonymt. Ingen vet hvor mye det skader en person. Denne boka viser mange måter hvor mye mobbing kan knekke noen. og det er sårende lesing.

Netthets og mobbing generelt er et viktig tema som bør tas opp, spesielt nå som de fleste har tilgang til Internett. Er selv glad jeg vokste opp i en tid uten Internett, apper og sosiale medier. Så kan ikke forestille meg presset dagens ungdom går gjennom. Omtrent alt blir dokumentert. Ikke rart så mange får prestasjonsangs, får lav selvtillit og mye annet med alt det presset som aktivitet på Internett bidrar med.

Boka gir et godt innblikk i hvordan det er å være et offer uten å spille offer i ondskapsfull, utspekulert og utilgivelig utfrysning online, som er synlig for alle. Hvordan takler man det, og er det mulig å komme seg gjennom det uten å bli helt ødelagt. Og vil folk glemme?

Blir man sterkere av motgang?
Anja oppfattes som en livlig og glad jente, kanskje litt selskrytende noen ganger ,spesielt når hun tenker tilbake på seg selv som fotballspiller, men som gradvis blir som en skygge av seg selv. Vil vi lesere få den originale versjonen av Anja tilbake igjen, etter en slik alvorlig situasjon? Spørsmålene blir mange underveis, og man tenker med grøss på hva man selv ville ha gjort i en lignende situasjon. Ingen fortjener å gå gjennom noe slikt.

#Kampklar er en alvorlig, tapper og småhumoristisk roman for ungdom som tar opp et viktig og aktuelt tema om det å være i en svært sårbar situasjon. Mobbing skjer omtrent overalt, og denne boka er et godt eksempel på hvor langt mobbing dessverre kan gå. Selv om man ikke har opplevd netthets, var stresset i boka nesten til å ta og føle på.

Fra min blogg: I Bokhylla