Bokelskere.no

En vakker og vond bok å lese, sår og gripende.

Ser at denne har fått gode kritikker, og den var ganske snedig og velskrevet, men jeg gikk litt lei av alle de forskjellige beskrivelsene av komplotter og ideer for å lure hverandre, så det blir terningkast fire.

Er på slutten av denne nå - overraskende god synes jeg. Kjent tema kanskje - men velskrevet og intens.

Ikke så bra som hennes første bøker, men langt bedre enn hennes forrige, Skjulestedene.

Straks ferdig med denne - mye interessant, mange nye detaljer for meg også (skjønt jeg har historie i fagkretsen min) - og du verden, vi mener det er mye krig og ufred i verden i dag, men for 1000 år siden var det da ikke noe mindre, snarere tvert imot. Til tider synes jeg det ble litt mange navn og relasjoner å holde styr på. (Brukte lydbok) - Det er tydelig at forfatteren har brukt mange viktige (utenlandske) skriftlige kilder - og du verden hvor folk reiste! Det er nok ikke bare i våre dager det er mye reising - de kom seg utrolig langt av gårde. Og den skipskonstruksjonen var jo fantastisk.

Jeg ser at denne er godt likt av mange, men jeg er enig med deg og føler på meg st denne blir fort glemt for min del. Den var ikke dårlig skrevet, men den ga meg ikke driv til å lese videre.

Stefansson leverer igjen og igjen! En bok for bokelskere. Slik skal det gjøres. Det hoppes i tid, men gjort så elegant og så poetisk , og mennesker og landskap blir beskrevet så godt og levende. Boken er proppfull av setninger å dvele ved. Anbefales!

«En intellektuell pageturner» leste jeg et sted , og slik vil jeg oppsummere denne boka. Veldig bra skrevet, jeg lagde eselører flere steder for utdrag jeg vil lese igjen senere. Lettlest, samtidig som den bød på litt motstand å tygge på.

Kan ikke måle seg med finnskogbøkene hennes. Dette ble litt for repeterende og ikke like fargerikt og sterkt. Allikevel viktige bøker, såre og litt rørende.

Da fikk jeg endelig lest denne som har vært på listen min i mange år og ble nok litt skuffet. Nydelig poetisk språk som passer tiden og miljøet, men det ble litt for stillestående og langdrygt. Jeg koste meg de første 100 siden, men så ble jeg utålmodig da det gikk for mye ut på det samme resten av boken.

Har lest 22 stykker av dem.

Da Vinci-koden av Dan Brown tviler jeg på at jeg ville lest.
Men var jeg på en øde øy med bare Da Vinci-koden og tid til å lese, så hadde jeg vel lest den...

Ja dette er hans svakeste bok synes jeg. Føltes ikke som å lese en nobelprisvinner nei...

Jeg koser meg fra ende til annen i Bjørnstads univers!

Ja, diskusjonen om hva en god bok/roman er vil vel på sett og vis bli evigvarende, og godt er det. Slik skal det være, ikke minst sett i lys av at så mye utgis.

Imidlertid er det som regel mulig å enes om visse kriterier som kjennetegner en god eller mindre heldig bok/roman. Selv om en leser ikke er litteraturkritiker eller har eksamen i litteratur fra universitet eller høyskole osv., så har hen nok visse forventninger til hva begrepet roman innebærer for leserens del.

I skalaen form versus innhold er det jo mulig å skisse opp en rekke krav som innfris (eller som ikke innfris) dersom en utgivelse skal få betegnelsen roman.

"Smak og behag", som du nevner er en fin, men potensielt litt skummel ting. Såkalt smak og behag har jeg erfart at kan variere over årene; en roman jeg ikke orket tanken på å lese som ung kan nå vekke interesse, og enda bedre, få meg til å lese den. Årsaken til denne personlige endringen ser jeg direkte i lys av livserfaringer og ervervet kunnskap gjennom årene. Interesse spiller også en rolle; dersom man er interessert i lesing og litteratur over tid vil man gjerne opparbeide seg en "litterær kapital" som fører til at man blir mer nyansert og styrker evnen til å vurdere og sammenligne bøker.

Bøkene er mange og livet er kortere. Derfor tyr jeg som oftest til kritikerroste romaner i håp om å bli klokere og få en interessant opplevelse.

Han skriver som en drøm Levi Henriksen. Det er vakkert, sårt og veldig jordnært.

Ingen voldsom stor leseopplevelse dette selv om den hadde sin sjarm. Litt flat og oppramsende og ikke nok nerve.

Veldig velskrevet om det svenske samfunnet i etterkrigstiden og om generasjoners ulikhet. Lettlest selv om den er litt intellektuell.

Sitatene dine fra Pustehull gir meg leselyst! Setter denne på lista over kommende lesning :-)

Ja, for all del er det lov å være uenig. Har lenge sett anmeldelsene dine og ser at du nok er selektiv som du antyder, ja. Ingenting galt i det.

Men terningkast 1 er så bånn i bøtta at da tenker jeg at form og innhold overhodet ikke er i nærheten av å oppfylle kravene til hva man kan kalle en roman. Du har jo noe positivt å si om boka, derfor stusser jeg.

Har nylig lest den på engelsk selv og synes ikke språket var dårlig. Den hadde neppe vunnet alle prisene og stipendene om form og innhold = terningkast 1. At den i tillegg har blitt en slags bestselger vil i dine øyne da si at alle de som likte den er helt på villspor - mao har folk flest ræva smak? At du i din privatsfære ut ifra smak og behag misliker romanen er du selvfølgelig i din fulle rett til :-) For så vidt er det interessant å lese og vurdere hva du tillegger et terningkast 1. Imidlertid faller terningkastet ditt i grus for meg utifra hva hva folk forbinder med et så vanvittig lavt terningkast.

For øvrig er det bra og viktig at folk tar seg tid til å skrive og dele tanker om det de leser, så det er bra at du tar deg tid til det. Jeg håper bare ikke noen går glipp av en fin bok fordi du tok frem storslegga og hamret den ned til terningkast 1.

Utrolig velskrevet om forhold og utroskap. Engasjerende.