Bokelskere.no

Enig, store øyne ble det mye av hos meg også. Rose Hathaway er virkelig elskbar. Hun tør alt, gjør alt, sier alt (og litt mer...) og er bare utrolig kul og tøff. Men også litt sårbar, og det gjør hele historien så utrolig rørende og fantastisk. Ååå, du må nyte hele LS, den er virkelig en av de beste bøkene jeg har lest. Den er.....SPEECHLESS. Du kommer til å sitte igjen med en diger klump i hjertet (av glede, vel å merke!) og litt medlidenhet. Den er virkelig grusom og vakker på samme tid.

Da må du isåfall lese de!!! En helt ubeskrivelig fantastisk serie. Jeg elsker sisteboka, den er så storslått og vakker og trist og grusom og .. ALT. Ja, uansett!

M, ja, Sookie Stackhouse er kul! Har lest to av bøkene der, og har veldig lyst til å lese resten også! Hun er en skikkelig kul dame. Jeg har lest alle bøkene i Vampire Diaries, bortsett fra den siste, den kom ut nå nylig, men gleder meg selvfølgelig til å lese slutten og høre hvordan det hele ender! (Nå skal det sies at de "nyere" bøkene, de tre siste er veldig skuffende.....men de "gamle" bøkene, de 4 første er veldig, veldig bra! Leslesles!) :D

Jeg synes ærlig talt førsteboka var ganske kjedelig og litt lite troverdig, i tillegg til at språket var veldig barnslig og unødvendig mye tull....men etter å ha lest andre og tredjeboken, synes jeg virkelig serien har hevet seg litt høyere! Den er spennende, det er jo ikke å til å unngå, det, dessuten liker jeg hovedpersonen ganske godt, hun gir aldri opp, og vil alltid de beste for alle. (Ja, nesten alle..)

Forresten, har du lest/hørt om Vampire Academy?

Kunne ikke vært mer enig med deg! Jeg synes definitivt Richelle Mead er ufattelig flink til å overasske leseren til de grader!! Alltid er det noe helt sjokkerende som skjer, alltid framdriv i boka. Spirit Bound må være et av de mest spennende og drivende bøkene jeg har lest! Du har ikke tilfeldigvis lest sisteboka, Last Sacrifice?

Elendig synes jeg ikke akkurat boken var, men ble ikke direkte imponert. Synes det var grei underholdning, ganske bra handling og driv i boka, men likevel er språket utrolig teit til tider, og veldig barnslig...og det er litt lite troverdig egentlig. Har du lest de neste bøkene? :)

ÅTTITRE bøker?! Det er utrolig mye. Så motiverende det må være etter ha å ha skrevet et par titalls bøker og fortsatt vite at mennesker der ute har lyst til å lese mer! Selv har jeg en drøm (som akkurat nå virker veldig fjern) om å leve av å skrive bøker til folk. Jeg har snart to hele manus til to ulike romaner, og det ene sendte jeg inn til tre forlag, men fikk avslag hos alle tre. Det er så lenge siden jeg skrev det, var bare femten år, og føler jeg på en måte har "lagt det litt på hylla" foreløpig. Nå konsentrerer jeg meg om en annen historie! Har allerede funnet ut at nøløye er ufattelig trangt. Men jeg gir fortsatt ikke opp! Er jo bare 16 år, så jeg har jo god tid..! Fortell gjerne hvordan veien din har vært, det hadde vært spennende å høre!

Spennende! Hva handler den om? :D

Skal du?! :D Welcome in the club. Elsker å skrive jeg også.

Dette var virkelig en rørende bok, særlig slutten. Man får nesten klump i halsen av å lese den. På mange måter er den både grusom og fæl, men også meningsfull og tankevekkende. Den beskriver det vanskelige livet til en tenåring som har spiseforstyrrelser og lider med dårlig psykisk helse, noe ikke svært mange tenåringer snakker åpent og ærlig om. En flott bok!!!

Yay, det høres jo litt spennende ut, dog vampyrserier er ikke akkurat uhørt i disse dager...hehe! Men det blir artig å se hvordan de bøkene blir da! :)

Synes du det? :o Jeg leste boka på en dag omtrent, for jeg klarte ikke legge den fra meg. Og vet du hva, slutten er så gripende og hjerteskjærende vakker at jeg sier deg, LES DEN FERDIG!!! Fatter ikke at du synes den var dårlig, jeg synes det var en av de fineste bøkene jeg har lest, virkelig. Men det er bra man har forskjellig smak, haha ;)

Det er det beste: Å være i hendene på en god forfatter. En klok forfatter. Leste Netherland i desember, mens snøen falt her i Stavanger. Jeg setter i været de to tomlene jeg har for denne romanen.

Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn å klappe, høyt, i hendene, og gratulere Heivoll, først med en glimrende roman, deretter med Brageprisen. Jeg hadde problemer med å legge denne boka fra meg, så godt var det at jeg lå syk noen dager i forrige uke og kunne pøse innpå med ingefær-te mens jeg brant ned, og steg opp, med litteraturen. Skål, Gautemann!

Yes! Det samme kjente jeg, og jeg skal like å møte den leseren som ikke blir mo i knærne av Melvilles mesterskap her, så opplyst og så dunkelt det er, på en og samme tid! Og se på karakterene, å, Turkey og Nippers, for en herlig humor, og ikke minst vår forvirrede forteller. Hvis jeg skal få meg en tatovering noen gang, så skal jeg ha den i pannen, og der skal det ikke stå "Kug", det skal stå: Ah Humanity!

Perfekt litteratur. Jeg heier på denne fortellingen.

Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.

Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.

Den er ikke mangelfull, såvidt jeg kan skjønne, i den forstand at den er en fullstendig oversettelse av Borges' utvalg Ficciones, så jeg var upresis der; det jeg mener er at det oppleves mangelfullt når dette er den eneste tilgjengelige Borges-boken på norsk. Det finnes så mange sabla bra tekster som ikke står i den, som f.eks. "Aleffen".

Dette er en deilig diskusjon. Heia oss som er her inne og snakker om de sykes glade dager. Jeg digger det Elisabeth sier om at Hans Castorp er en av tidenes elskeligste romankarakterer. Det skal jeg huske. Elskelige romankarakterer kan man stole på. Alt godt fra Tore Castorp!

Shit, okei, var nå voldsomt, da, det var jo bare noe jeg sa, liksom .... Men her er brevet mitt, som jeg kanskje skal poste en dag:

Kjære Doris Lessing

Du er gammel nå. Du har vært med en stund. Du har sett folk komme og gå. Du har sett tidene komme og gå. Du har fått med deg det meste. Du vet hva som er hva. Jeg er ikke fullt så gammel. Jeg har ikke vært med så lenge som deg. Jeg har slett ikke fått med meg det meste, men jeg har sett noen komme og noen gå. Jeg vet ikke hva som er hva, men jeg vet dette: Du skriver knallgode bøker, og når du en dag er borte fra denne jorden, så skal jeg synge høyt om deg.

Med vennlig hilsen Tore Renberg (37) Forfatter og leser

Alfred & Emily er en bastardroman, en episk uryddig selvbiografisk tekst, ikke i det hele tatt velkomponert eller spesielt godt balansert - men hva gjør det? Når jeg leser Doris Lessing, åpenbart en av sin tids største forfattere, får jeg den sjeldne følelsen av å lytte til et klokt menneske, å være vitne til en rik intelligens, et skarpsyn som forstummer alt omkring seg. Dama var nesten 90 da hun skrev denne! Respekt, woman! Da jeg la fra meg denne boken, tenkte jeg: "Jeg må faen ta skrive et brev til henne og si at hun er steinbra."