Og jeg vet det, jeg vet hvor jeg skal. Jeg skal åpne skogen på egenhånd. Jeg skal brette greinene til side. Jeg skal kviste livet mitt, legge årringene rundt halsen og få tømmeret til å flyte i hver eneste tåre som er grått. Mindre kan jeg ikke gjøre det.
Vi skal ikke gjøre Love Story II heller, skal vi vel? Vi snufser ikke når vi har ståpikk.
I mørket som råder i mitt mørkt bankende hjerte, vet jeg det. Han ville garantert ha elsket det.
Forstår dere?
Selv døden har et hjerte.
It is more difficult by far to recapture lost belief than lost love. For lost love, we forgive ourselves. We were different people then. We didn't know so much; we learned by it. But about lost beliefs, we are sheepish, evasive. Nobody is proud once to have been a fool.
Markus betraktet de andres lette opphisselse og syntes det var grotesk. Men or ham var det noe dypt menneskelig ved det groteske.
Ei liste mest for meg sjølv for å sjå kva eg les. Men og ei liste for å sjå korleis valet av bøker utviklar seg i løpet av eit år.
Takk for tips, skal skriva dei opp på lista mi!
Fikk denne oppgaven idag, som skal inn i morgen. Skal sammenligne utleveringen i de to ulike verkene. Hjelp?
Noen ganger er dagene bare dritt, uten noen spesiell grunn. Jeg tror det beste jeg kan gjøre, er å akseptere at sånn er det. Og at alle andre er dumme når jeg er sur, som det stod på plakaten på kjøkkenveggen vår en gang i tiden.
"Det er fortsatt tungt," sa Anna. "Det svarte ligger der og lurer."
"Ja, men nå er du i hvert fall her." Erica la hånden på Annas. "Jeg var på besøk da du lå der oppe, og det var så vondt. Det var liksom bare skallet som lå der. Ikke du"
"Det var nok sånn det var også. Jeg får nesten panikk når jeg merker at det er litt på samme måte ennå. Jeg føler meg som et skall, og jeg vet ikke hvordan jeg skal fylle meg igjen. Det er så tomt. Her."
Hun så gjennomsiktig ut. Skjør. Men blikket var fast.
"Jeg var så redd," sa Erica og kjente tårene komme.
"Jeg vet det. Jeg var også redd. For å komme tilbake."
"Hvorfor? Jeg mener, jeg forstår, jeg vet..." Hun strevde for å finne den riktige formuleringen. Hovrdan kunne hun sette ord på Annas sorg når sannheten var at hun verken forsto eller visste noe som helst?
"Det var mørkt. Og det gjorde mindre vondt å være i det mørket enn her ute hos dere."
Tusen takk for tips!
takk skal du ha!
godt poeng