Dette var sterke saker, ja! Eg vart imponert over både språk og skildringar av så mange vonde lagnader i ein ekstrem situasjon! Også imponerande at han greidde å flette inn humor. Han ser ut til å ha gode bakgrunnskunnskapar.
Ei svært god bok, som eg nesten gav seks!
Veret er flott også i min del av landet, i nordvest! Var svært fornøgd då eg kunne hente Medusas flåte på biblioteket, men etter nokre kapittel vart innhaldet så fælt at eg heldt på å gi opp. Tvinga meg sjølv til å fortsette, og det er eg glad for. Boka er god, og trur eg kjem til å huske innhaldet i lang tid framover, sjølv om det er ille å lese om fortetta menneskeleg vondskap. Heldigvis er der også både godt språk og humor!
Så greidde eg ikkje å la være å få i hus Ut av ensomheten av Benedict Wells. Har såvidt begynt på den, og kjenner at det vert triveleg, svært triveleg- noko eg kan kose meg med.
Ønskar både deg og alle andre leseglade ei god helg! :-)
Takk for at du tar bladet fra munnen, Bjørg. «Bokelskere.no er et nettsted for alle som elsker bøker. (…) Bokelskere.no er et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing (min understrekning). Et sted hvor folk kan føle seg hjemme med sin egen bokhylle, gå på besøk hos andre folk med bokhyller, eller delta i diskusjoner med bra bokfolk.» Sitat fra Om bokelskere.no.
Ikke et nettsted der man skriver kryptiske innlegg om det som faller en inn, uavhengig av om det har med bøker og forfattere å gjøre eller ei. Til den slags finnes det andre kanaler.
Enig med deg, og en sjarmerende og vakker bok som jeg hadde stor glede av å lese. Den fremmelige datteren tilskriver jeg «øynene som ser», det er slik pappaen ser henne; det betyr ikke nødvendigvis at det er slik hun faktisk er. Jf. Lobbis opplevelse av sin sykdom og innleggelse, meget mer dramatisk enn realistisk.
Det jeg savnet, var en slags forbindelse mellom rosestiklingen og barnet. Forventet at tittelen ikke bare henspilte på planten, men også det nye livet, barnet.
Ellers er jeg i samme situasjon som deg, har nylig opplevd en sønn bli forvandlet til pappa på null komma null (og det til to). Rørende og imponerende. Gratulerer!
Mmmm, der ga du meg noe å tenke på. Og det har jeg gjort. Jeg er jo mange fedre i litteraturen, og morfedre (som An-Magritts Kiempen [Johan Falkberget]). Den første jeg kom på, var Atticus i «Drep ikke en sangfugl» [Harper Lee] og det nydelige forholdet mellom han og datteren Scout / Småen. Men dette er skildret fra barnets perspektiv, og det er ikke den typen bok du etterspør. Bortsett fra «Stiklingen» kan jeg ikke huske å ha vært borti bøker der en småbarnsfars perspektiv ligger til grunn. Artig om andre har forslag.
PS.: Jeg leser «Stiklingen» nå, og skal lese omtalen din når jeg er ferdig (foretrekker som regel den rekkefølgen). Et tankekors i denne forbindelsen er at boken er skrevet av en kvinne.
Jeg anbefaler at du leser "Morgen i Jenin", fra din egen boksamling.
Mitt poeng er at Susan Abulhawa, forfatteren av «Morgen i Jenin», er palestiner. Hun har skrevet en bok om sitt folk og sitt land. Du kan si at dette er en bok om Israel i den forstand at den handler om sionistenes okkupasjon og fordrivelse av palestinerne i 1948. Den er derfor en viktig dokumentasjon av historien om Israels tilblivelse. Men å kalle det en israelsk bok, er heller tvilsomt.
Jeg kaster ikke bort tid på å hate jeg, men det hender jeg laster opp et omslag til min utgave, hvis det/de som ligger inne fra før ikke stemmer med min. Fort gjort!
Årets bomkjøp?
Jeg kjøpte «Nord for intensjonen» fordi jeg lot meg fascinere av bokens intensjon; en reise langs Troms- og Finnmarkskysten som bakgrunn for refleksjoner over tekster, litteratur og forfatterens eget liv.
Men Liv Lundberg lesser på og lesser på – både i naturbeskrivelsene og refleksjonene. Det er adjektiv på adjektiv, tema på tema i sprang som muligens henger sammen. Jeg sitter med en følelse av at forfatteren vil så altfor mye. Vil vise oss hvor mye hun har lest og tenkt, hvor mange ord og metaforer hun kan bruke. Men dessverre, hun gir leseren (i hvert fall meg) hverken rom for å fordøye teksten eller å se nye erkjennelser. Hennes lange utbroderinger blir hengende i løse luften. Jeg har riktignok bare kommet til side 55 (av 165), men denne boken gjør meg sliten. Har ikke bestemt meg for om jeg skal gi den sjansen enda noen sider eller avbryte.
Ja. Se Store norske leksikon:
«På tross av at de palestinske territoriene er okkupert av Israel, så er Palestina opprettet som en egen stat, og anerkjent som sådan av 136 land, så vel som av FNs generalforsamling.»
Resten av artikkelen finner du her.
"Morgen i Jenin" er fra Palestina, ikke Israel.
Eg vart nesten "satt ut" etter å ha lese Eg får aldri sjå verda igjen
Trist, lærerik, poetisk om ein trist lagnad. Han skriv godt!
Jeg har begynt å lese Brødrene Shakespeare og den er helt annerledes enn forventet. Boken ble kjøpt for kr. 5,00 på biblioteket for evigheter siden, lenge før jeg fikk somlet meg til å lese noe av Shakespeare. Jeg har vel trodd at den skulle være litt kronglete og gammeldags, men den er derimot veldig moderne og ungdommelig i formen. Jeg er bare helt på begynnelsen, men har (noe overraskende) allerede fått ca 40 ord og uttrykk for ereksjon. Ikke det første jeg forbinder med Shakespeare, men teksten er både god og humoristisk - og det er jo sommer :)
Jeg måtte google Jon Ewo og skammer meg litt over å ikke ha hørt om ham før. Er det slik at det bare en noen få forfattere som får all oppmerksomheten, eller er det jeg som er helt sløv?
På iPoden går bok nr 5 av Sagaen om is og ild. Jeg begynner virkelig å føle meg hjemme i dette universet, så det blir nok flere etterhvert.
Tiltredes! Du gir en god og presis beskrivelse av Tordis og Jo Ørjasæters biografie om Nini Roll Anker. De har levert grundig og veldokumentert arbeid med den dekkende undertittelen «En kvinne i tiden».
Av Roll Anker har jeg lest Den som henger i en tråd, Huset i Søgaten og Kvinnen og den svarte fuglen. Sistnevnte førte til en interessant diskusjon her på bokelskere.no. Alle tre har etter min ening tålt tidens tann, og jeg likte dem godt. Interessant å få et innblikk i hvordan Roll Anker arbeidet med dem.
Eg har lese ca halve boka - og må tilstå at ordet "viking" får eit meir negativt innhald for meg. Visst var dei tøffe, men hjelpe meg! - så brutale og grådige og hjartelause at det nesten ikkje finst grenser!
Tore Skeie skriv godt, og han må verkeleg ha skaffa seg mykje bakgrunnskunnskap for å gå i gang med dette! Er imponert - og skal lese heile boka. Må berre stålsette meg litt!
Jeg har kastet meg over Shakespeare igjen og leser En midtsommernatts drøm. Dette er en fest av et stykke og den norske gjendiktningen av Øyvind Berg er sprudlende frisk. Planen er å avslutte kvelden med noen dikt av Halldis Moren Vesaas, men det blir Shakespeare til øynene glir igjen. Jeg er vel ikke alene om å våkne med briller på nesen og bøker i fanget?
På lydbok hører jeg Märkta för livet av Emilie Schepp. Det er en ny forfatter for meg, men virker til å være helt grei krim.
Og de gikk inn, skyndte seg som små gamlinger for hvem hasten hindres av en mengde usynligheter som krever å bli tatt hensyn til i hver bevegelse.
Lagt til ønskelisten! Takk og takk.
Dette er utan tvil ei bok og ei historie som gjer sterkt inntrykk!
Det gjorde nesten fysisk vondt å lese om jenta som opplevde ein så krevande barndom - utan skulegang og med vaksne som "ikkje såg" det ho vart utsett for.
Takka vere eigne gode evner og sterk vilje greidde ho likevel å få ei utdanning, høg utdanning!
Forfattaren fortener verkeleg all omtale og heider ho berre kan få.
(Og eg har no fått litt peiling på bipolar liding- kva det kan medføre)
Jeg pleide å sitte på det lave gjerdet utenfor Gabels gate 19, og skrive bilnumre i en gul, linjert notisbok