Nå ble jeg nysgjerrig. Høres ut som en original og fascinerende idé – imponerende å skrive poesi med utgangspunkt i disse mer eller mindre aparte kommuneslagordene, hvis jeg har forstått konseptet riktig. (Hvorfor må alle kommuner ha et eget slagord?)
Og en bok i grevens tid; nå som vi får nye kommuner og kommunenavn. (Skal de også bruke masse energi og tid på å utvikle nye slagord eller visjoner som det så flott heter?)
Denne boken fikk jeg virkelig lyst til å lese.
Jeg foreslår en samling dikt denne gangen. På Twitter følger jeg Kjersti Bjørkmo og synes hun har så flotte kommentarer. Diktene hennes er sikkert annerledes, men jeg liker konseptet for den nyeste boken hennes, nemlig å dykke ned i kommuneslagord.
Det er sikkert ikke alle som er komfortable med å lese dikt, men jeg blir mer og mer tilhenger av forfattere som fatter seg i korthet. Håper flere blir med på reisen gjennom norske kommuner i Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå som handler mye om ensomhet.
Lurte litt på kva som skulle vere mitt forslag denne gongen - men trur eg landar på Bli Bjørk av Mette Karlsvik.
Det er ein roman eg har hatt lyst til å lese, men som har hamna litt i bakleksa. Boka har fått gode kritikkar og handlar om ein islandsk artist og om folkelivet på Island ( etter det eg kan lese om).
Samlaget presenterer den prisnominerte boka slik:
"Med stor og begåva innleving skildrar Karlsvik personane og samspelet deira med naturen og kvarandre. I eit elektrisk, musikalsk og humoristisk språk får vi oppleve naturen, kulturen og samfunnet på Island på andre halvdel av 1900-talet. Dei små, daglegdagse hendingane i romanen blir fletta inn i dei store internasjonale...."
Jeg var blant de (få?) som ikke var begeistret for «Jordmora», og det gjaldt nettopp språket som mange av dere berømmer. Jeg ser av mitt innlegg den gangen at jeg ikke klarte å sette fingeren på hvorfor. Alle de kraftfulle ordene til tross (ellers kanskje nettopp fordi det ble for voldsomt/pålesset?); språket traff meg rett og slett ikke.
Det betyr ikke at jeg er negativ til å gi forfatteren en ny sjanse. Det kunne jo være interessant å se om jeg oppfatter «Nattsvermer» på samme måte – eller får en gledelig overraskelse.
Hilda benytter seg av sin ytringsfrihet, som du påstår å være en varm forsvarer av. Om det er å være en tilhenger av diktatur, så deg om den definisjonen. Det er påfallende at hver gang noen er uenig med deg, svarer du med ufine og hetsende innlegg.
Gode politiske debatter er av det gode. Det Hilda påpeker er at dette ikke er det riktige forumet.
Jeg vil igjen minne om at bokelskere.no er et forum for bokelskere, « … et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing. Et sted hvor folk kan føle seg hjemme med sin egen bokhylle, gå på besøk hos andre folk med bokhyller, eller delta i diskusjoner med bra bokfolk.»
Nok er NOK!! Om du eller andre vil diskutere islam, så oppmodar eg deg og andre om å finne eit anna forum for diskusjonen!
Eg er meir interessert i å lese om bøker, romanar, noveller.... - og andre sine meiningar om dette. Diskusjonar om religionar vil alltid ha ulike meiningar, og der er alltid mange sterke verdisyn.
Dette bør finnast andre fora for!
No har dette eskalert slik at eg vurderer å kutte ut all mi deltaking her.
Mvh
"Hilda"
Jeg foreslår Leseren – ført i pennen av Alf van der Hagen.
Dette er en ny type bok for lesesirkelen, bygd opp omkring samtaler mellom Henning Hagerup og van der Hagen. Den gir ikke bare innsikt i et lesende, skrivende og spesielt menneskes liv. Den gir oss rikelig anledning til å diskutere spørsmål som ligger bokelskere på hjertet. Spørsmål knyttet til litteratur og lesing, som dette: Hva er det litteraturen gjør med en leser?
Boken har fått svært gode omtaler, både her hos oss og i media.
Jeg har lest Alf van der Hagens Kjell Askildsen, Et liv med stor glede og interesse.
I omtalen heter det at Hagen i denne boken «videreutvikler sin særegne blanding av intervju, biografi og memoarer. Van der Hagen har en unik evne til å lytte seg frem til det som er viktig, og Askildsen forteller åpenhjertig om livet sitt.»
«Leseren» er en bok av samme kaliber.
Jeg pusler videre med Shakespeare og har lest og hørt Romeo og Julie og er nå i gang med den spanske versjonen Ridderen fra Olmedo fra ca 1620 av Lope de Vega. Oversettelsen jeg leser er lettlest med mye rim. Det frister å lese mer av Lope de Vega.
Ellers har jeg endelig begynt på Johan Falkbergets Nattens Brød. Er nesten halvveis i An-Magritt, men fort går det ikke. Det jeg har lest så langt er utrolig godt skrevet og heldigvis står det 3 bøker til og venter i bokhylla.
På øret går det fortsatt i lettfattelig krim, akkurat nå Emelie Schepps Prio ett.
Eg har nettopp fullført krimboka Likblomsten av Anne Mette Hancock. Til å vere ei debutbok var den slett ikkje verst. Nokre minus, men spenninga var god nok.
Så har eg henta Historien om Ásta på biblioteket.
Har lese nokre bøker av same forfattar før, og har likt dei fleste. Håper at denne kan gi ei god lesestund.
Ha ei god helg!
(PS- skal faktisk på cruise i ein vestlandsfjord i morgon, så då spørs det om eg får lese så mykje akkurat då :-) )
Men selv mysterier har sitt å fortelle. Den begavede og flittige attenåringen fra Farsund må ha vært temperamentsfull og egenrådig. Det er bare temperamentsfulle og egenrådige mennesker som får bunnkarakter i oppførsel og toppkarakter i alle andre fag.
Enig med deg, Randi – det er få ting som gleder et bokelskerhjerte mer enn å tilfeldig komme over en perle! Og dette er virkelig en rørende, velskrevet og tankevekkende bok.
Det er interessant at Janneken Øverland skriver i sitt etterord at William Maxwell ble inspirert av Virginia Wolf, og spesielt hennes Til fyret. Under lesingen syntes jeg jeg kunne merke dette, det var noe med sårheten og tonen i boken, om du skjønner hva jeg mener.
Jeg leste «Som svaler kom de» etter din omtale og tips i en helgetråd (husker dessverre ikke fra hvem). Uansett – tusen takk til dere begge!
Tusen takk og en god søndagskveld til deg, Hilda. Ja, Saramago tåler absolutt gjenlesing.
Selv var jeg så heldig å få tak i Bodil Stenseths biografi om Eilert Sund på Finn.no, så godt som ulest. Den har jeg vært på jakt etter lenge, og den har førsteprioritet nå.
Er verkeleg glad fot å ha denne boka i hylla- kanskje eg skal prioritere å lese den igjen i haust! Ha ein god søndag, Lillevi! :-)
Sommeren 2017 hadde vi en felleslesing av og debatt omkring José Saramagos "Kain". Denne lenken leder til alle innleggene.
Det håper jeg virkelig ikke du gjør, Hilda.
Ellers er jeg enig med deg. Synd hvis fokuset på bøker og relaterte temaer sklir ut.
Eg skriv under på den anbefalinga, Lillevi!
Ei bok som er ein av mine favorittar!
Elles er det så godt å lese eit innlegg som er enkelt å tyde, og som er reint litterært.
(Har nokre dagar no vurdert å legge Bokelskere "på is" - her kjem litt for mange innlegg som har lite her å gjere. Det er alt anna enn greit- etter mi meining!)
Da kan jeg på det varmeste anbefale Arr. Også en nydelig bok av samme forfatter.
Etter å ha fullført Ut av ensomheten av Benedict Wells - som eg likte godt (synest han fekk fram kva familie betyr når sorga tek tak) - så starta eg på krimboka Dvalen av Camilla Grebe. Situasjonen min gjorde at eg kunne lese nesten utan avbrot i fleire timar i dag, så dermed las eg heile boka.
Den hadde rimeleg mykje spenning mellom permane, men sjølve hendinga verka noko oppkonstruert på meg. Litt usannsynleg, nesten...
Når eg no i ettermiddag skulle finne ei ny bok, så lurte eg litt på Singer sine bøker om familien Moskat. Dei står på vent i bokhylla. Ventar kanskje litt, er redd det er tungt stoff..kva meiner du
Jostein??
Uansett, det manglar ikkje på gode alternativ, trur eg.
God helg, det vesle som er att av den :-)
Ser fram til gode bøker og gode diskusjonar! :-)
Absolutt! Skal bli fint å komme i gang igjen.