Heia!
Trur eg satsar på å prøve meg igjen…
Gjer det enkelt for meg sjølv og mitt forslag blir då: skriv lenkebeskrivelse her «Amerikansk jord» av Jeanine Cummins.
Ei bok som har fått mange gode kritikkar- Skal vere både intenst drivande og medrivande -ei gripande bok med godt språk.
Eg har nettopp fått boka i hus og ser fram til å lese den -enten åleine eller helst saman med fleire.
«Amerikansk jord er en intenst gripende roman om en mor og et barn på flukt - om sorgen over de som er borte, og om hvor langt vi er villige til å gå for å redde dem vi er glad i. Og samtidig er den en ulidelig spennende katt-og-mus-fortelling som ikke slipper taket i deg.»
Her var det stille! Det er kanskje noen som er på vinterferie og trenger en uke ekstra?
Jeg har En lenke av stemmer av André Brink på leselisten min og håper flere vil lese den.
Jeg har ikke lest noe av Brink, men forstår han han var en betydelig stemme i Sør-Afrika både under og etter apartheid.
Det lokker å lese en bok fra Afrika nå for å komme bort fra vinter og korona, vel vitende om at det er å foretrekke framfor en slavetilværelse i 1925.
Hvordan kunne Og dagen varer lenger enn et århundre gå under radaren?!
Mine stemmer går til:
Sven Øen lyste opp da han fikk øye på Bjørk, som knapt rakk å introdusere seg før 120 kilo bygd på potetgull, koffeindrikker og endeløse netter med sjakk og gaming spratt opp fra kontorstolen.
Gleder meg til avstemningen! Egentlig er jeg ikke så begeistret for lister av typer «bøker du må lese før du dør». Men nominasjonene setter tankene i sving og gir nye impulser. All ære til deg, Harald.
En stjerne til trøst :-)
Ha, ha, Jeg ble så ivrig at jeg glemte hele tidsperspektivet :-)
En imponerende liste - og et imponerende arbeid, Harald! Hjertens takk.
Av Selma Lagerlöf vil jeg foreslå Keiseren av Portugalia.
Av Sara Lidman Multelandet.
Ellers ser jeg at de store russerne glimrer ved sitt fravær. Med på listen hører et mitt syn Anna Karenina av Lev Tolstoj og Fedre og sønner av Ivan Turgenjev.
Flere russiske mestere her.
Tusen takk for en inspirerende liste!
Jeg lot meg «provosere» av at ingen bokelskere har registrert Polarstjernetrilogien av Väinö Linna og stupte ned i husets bokhyller. Der fant jeg «Högt blant Saarijärvis moar» og «Upp trälar». Så vidt jeg kan forstå, er dette bind 1 og 2 i nevnte trilogi. Tredje bind skal være «Söner av ett folk». Stemmer dette?
Gemalen leste disse for omtrent femti år siden, men husker ingenting av dem.
Mitt kjennskap til Linna begrenser seg til «Ukjent soldat», som vi leste i Kjells lesesirkel i 1914. Den var rystende god, grusom og varm på samme tid. Linna fortjener absolutt en plass på din eksklusive liste, Marit.
Av de 32 titlene på listen, har jeg lest vel halvparten (flere skal leses, takk for tips). Jeg støtter i hovedsak forslagene. Men hva har «Vi de druknede» (Carsten Jensen), «Historien» (Elsa Morante) og «Balansekunst» (Rohinton Mistry) på denne listen å gjøre? Gode bøker - absolutt, men i toppsjiktet??
Når det gjelder portugiseren og nobelprisvinneren José Saramago, hadde jeg nok satt Det året Ricardo Reiss døde eller En flåte av stein på førsteplass. Så mye humor i de ellers alvorstunge teamene. Men for all del, jeg kan også gå for «Klosterkrønike», en nydelig kjærlighetshistorie i en historisk kontekst. Og så begynte jeg å tenke på «Dødens uteblivelse», «Kain» med flere.
Av Remarques bøker er det vanskelig å trekke frem én. «Intet nytt fra Vestfronten», «Tider som fulgte» og «Tre kamerater» er alle ypperlige bøker – som henger sammen i denne rekkefølgen. Jeg holder fortsatt en knapp på «Tider som fulgte».
Men dette er jo dine personlige favoritter.
Det hadde vært morsomt om du, eller andre, ville arrangere avstemningen:
Bokelskeres beste bok de siste 125 år
Nattens brød - på førsteplass hos meg!
(Jeg har tenkt :-))
Eg held meg litt i bakgrunnen for tida- det er ein del som skjer rundt meg og mine som gjer det vanskeleg å foreslå neste bok. Eg måtte dessverre lever tilbake forrige bok, nesten ulest.
Eg håper likevel at eg kan få vere med, og om situasjonen vår skulle betre seg, så vil eg gjerne vere med framover!
Lukke til- dei gode bøkene og diskusjonane er verdt å få med seg! :)
Denne tråden er rene gefundenes Fressen. Så mange ypperlige bøker; gamle kjenninger og nye fristelser. Å kåre den beste, er, som flere har sagt, både umulig og meningsløst.
Mitt første innlegg var spontant og norsk tenkt. Går vi utover landegrensene dukker flere favoritter opp: portugisiske José Saramago (med Det året Ricardo Reiss døde, En flåte av stein, Kain og Dødens uteblivelse som noen av høydepunktene), finske Tove Jansson (Trollvinter, Farlig midtsommer, Billedhuggerens datter for å nevne noen), tyske Erich Maria Remaque (Der weg zurück, Drei kameraden), amerikanske John Steinbeck (Alle tiders torsdag, Om mus og menn, Vredens druer), islandske William Heinessen, De fortapte spillemenn, Sara Lidman, Pär Lagerkvist - og så videre. Og selvfølgelig Harper Lees gripende «Drep ikke en sangfugl».
Tilbake i Norge ruver Johan Falkberget og Sigrid Undset. Også Britt Karin Larsen er en god kandidat med sine historiske romaner fra Finnskogen.
Veldig morsomt og inspirerende å snuse rundt blant egne og andres gamle favoritter!
To av de allerede nevnte forfatterne på topp hos meg også.
Johan Falkbergets «Nattens brød» med «Christianus Sextus» på en god andreplass.
Sigrid Undset: «Kristin Lavransdatter». En her inne, lurer på om det var deg Ellen, sa en gang at «Olav Audunssønn i Hestviken» var nesten enda bedre. Nå har jeg begynt på den – og må si den lover svært godt.
Vi har forresten hatt en fin felleslesing av Nattens brød.
Umulig oppgave! Hos meg står nok Hellemyrsfolket av Amalie Skram og Nattens brød av Johan Falkberget øverst. Men hvis jeg leser Landstryker-triologien på nytt kommer kanskje den på toppen av pallen.
Dør ikke Paolo, den eldste sønnen, ung?
I kapittel 7, Fyrstens død, reflekterer fyrst Fabrizio:
"Hvorfor ville aldri Gud la noen få lov til å dø med sitt eget ansikt? For slik går det med alle, en dør med en maske for ansiktet; også de unge; også den soldaten med det tilsølte ansiktet; også Paolo, da han ble løftet opp fra fortauet med et fortrukket og krenket ansikt, mens folk løp gjennom støvet etter hesten som hadde kastet ham av." (Side 196, Den norske bokklubbens utgave)
Hjertelig takk for interessante tips! Jeg har lagt dem til listen.
Det er en fordel å kjenne litt til Italias historie for å fullt utbytte av boken, fra Italia besto av en rekke små kongedømmer til det ble samlet til dagens republikk. Det var altså Giuseppe Garibaldi (rødskjortene) som sto i spissen for samlingen, og bokens handling er lagt til tiden da Garibaldi inntok Sicilia (1860).
Jeg leser nå boken for annen gang og synes jeg får et enda bedre utbytte når jeg nå har bedre oversikt over den historiske perioden vi er i. Jeg får en dypere forståelse for personenes reaksjoner og følelser, som jeg oppfatter at er det du etterlyser.
Håper dette kan være til nytte :-)
Eg har endeleg fått boka i hus- biblioteket har skaffa meg ei eldre utgåve frå nasjonalbiblioteket. Håper eg får energi til å lese romanen som skal vere ein verdssuksess (kan eg lese bake på omslaget)…Eg har heldigvis god tid på meg, og boka er ikkje så lang..
Jeg leste «Leoparden» i sommer, etter at den hadde støvet ned i en hylle på hytta i årevis. Jeg har en Bokklubb-utgave fra 1975, oversatt av Anna Margrethe Norum, delikat illustrert av Nils Aas. Boken ble, som Randi også nevner, utgitt posthumt i 1958. Da hadde den blitt refusert av to av Italias ledende forlag. (Forlagenes veier er uransakelige.) Det var synd Lampedusa ikke fikk oppleve suksessen; en god bok som er oversatt til en rekke språk og filmatisert.
Nå gleder jeg meg til å følge diskusjonen her i lesesirkelen!