Bokelskere.no

I denne boka, som er noe av det mest spennende og interessante jeg har lest innenfor genren politikk, følger vi Jonas Gahr Støre gjennom en del år av hans liv som politiker. I den sammenheng er det hans rolle som Norges utenriksminister som står mest sentralt.

Gahr Støre er usedvanlig åpen i sine betraktninger rundt Norges visjoner og rolle i ulike konfliktområder i verden. Hva enten det dreier seg om konflikten i Midtøsten, kvinners rettigheter i Saudi-Arabia, Norges forhold til Russland spesielt i nordområdene, viktigheten av satsning på helse i u-landene, klimapolitikk eller norske muslimers bekymringer rundt egne ungdommer på ville veier, er han like engasjert. Samtalene med den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk fant jeg spesielt interessant. Pamuk forsøker å forklare det tyrkiske sinnet, og de diskuterer hva som må til for å sikre Tyrkia en plass i EU.

Samtidig som boka fikk meg til å endre en del tidligere synspunkter og holdninger, inneholder boka et spennende historisk tilbakeblikk i vår nære fortid. Dette er et sterkt politisk manifest man uansett politisk tilhørighet bare må bøye seg i støvet for! Oddvar Helland leste svært godt!

Forfatteren Åsa Linderborg forteller i boka "Meg eier ingen" om oppveksten hos sin far og forholdet dem i mellom. Moren forlot dem da hun var fire år, selv om hun visste at mannen hennes var alkoholiker.

Åsas oppvekst var ikke som andres. Faren drakk og var stort sett pengelens en gang og bestandig. Hadde det ikke vært for besteforeldrene og en tante, ville mangelen på mat og rene klær vært illevarslende. Like fullt forgudet Åsa sin far! For henne var han Sveriges beste metallherder, den sterkeste og morsomste, og hun var hans lille prinsesse. Etter som årene gikk, ble det imidlertid mer og mer tydelig hvor utilstrekkelig faren var. Alkoholen styrte livet hans i stadig større grad, og det var ikke liv laga for henne å leve sammen med ham. Som en konsekvens av dette flyttet hun til sin mor i 14 års alderen. Etter dette gikk det for alvor nedover med faren.

Da Åsa skrev boka, var faren død. Med kjærlighet og ømhet beskriver hun oppveksten og følelsene sine for faren. Tidvis var det mest skammen som fylte henne - etter hvert skyldfølelsen for å ha sviktet ham.

Boka er nydelig skrevet og full av sårhet og ømhet. Jeg er veldig glad for å ha lest denne lille perlen av en bok, etter anbefaling fra mange! Ekstra sterk er boka fordi den er selvbiografisk.

Ekteparet Thomas og Cathrine leier et hus på en sydhavsøy, og ser frem til late dager på stranda. Med seg har de sin nyfødte datter.

Ferien blir imidlertid ikke som forventet. Fra første stund opplever ekteparet de innfødte som truende, og det er spesielt en guttegjeng som de synes er vel nærgående. Guttegjengen er anført av en som kalles White Man, og dukker opp nokså uventet ved flere anledninger. Før de vet ordet av det, er de innblandet i et mord .... Boka handler om hvordan dette kunne skje.

Det som fascinerte meg mest med denne boka var fremstillingen av hvor ulikt en og samme situasjon kan oppleves av de involverte. I denne historien viser det seg at mange tilfeldigheter får avgjørende betydning for det som skjer - forhold hver enkelt av dem ikke har herredømme over. Alt i alt er dette en underfundig roman med mange overraskelser underveis. Jeg vet imidlertid ikke helt om jeg skjønte slutten.

I denne romanen, som var Irène Némirovskys debutroman og som også utkom mens hun levde (i 1929), møter vi forretningsmannen og jøden David Golder. En gang var han en fattig mann som giftet seg med en fattig pike, men med årene har han slått seg opp og blitt svært velstående. Han og kona Gloria har fjernet seg fra sine opprinnelige røtter, og helst vil de glemme at de er jøder. Ekteparet har også fått datteren Joyce, som nå nærmer seg 20 år.

Uansett hvor mye penger David Golder tjener, er det aldri nok for hans griske kone og datter. De vil bare ha mer, mer, mer ... Golder går bokstavlig talt over lik for å oppnå mer profitt. Han støter kompanjongen sin ut i kulden, med den følge at kompanjongen tar sitt eget liv.

Da Golders helse begynner å skrante og livet hans henger i en tynn tråd, er han ikke lenger i stand til å få forretningene til å gå rundt. Samtidig er verdensøkonomien på sammenbruddets rand. Det går opp for ham at alt hans kone og datter er opptatt av, er pengene han så langt har vært i stand til å skaffe dem. Når pengestrømmen opphører, er han ikke lenger interessant.

Boka er glitrende skrevet! Få klarer som Némirovsky å krype inn i under huden til personene hun skriver om! På denne måten gir hun personene et mye dypere sjelsliv enn mange av dagens bestselgende forfattere er i nærheten av å klare. I akkurat denne boka er det besnærende å lese om hva penger i deres ytterste konsekvens er i stand til å gjøre med mennesker.

Selv om boka utkom i 1929, er det første gang den nå foreligger på norsk. Det er forlaget Arneberg som har sørget for å revitalisere Némirovskys forfatterskap for norske lesere.

Sofus finner det hodeløse liket av bygdas rikeste mann på Skogli - stedet der handlingen i flere av Levi Henriksens bøker utspiller seg.

I første omgang faller mistanken på Mons, den ene av de såkalte trekkspill-tvillingene. Sofus trekker med seg den andre trekkspill-tvillingen og en kvinne han ikke har sett på en mannsalder, og sammen forsøker de å løse mordgåten.

Denne boka fenget rett og slett ikke. Jeg hørte tom. lydboka to ganger etter hverandre, uten at det hjalp på engasjementet ...

Etter nesten 40 års ekteskap døde Joan Didions ektemann John svært brått av et massivt hjerteinfarkt. Fra i det ene øyeblikket å ha vært et tett sammenfiltret ektepar, som levde et svært godt liv sammen, sto Joan plutselig helt alene. På samme tidspunkt hadde dessuten Joan og Johns datter ligget i nesten en uke på intensiven i en komatøs tilstand. Tilstanden var svært alvorlig.

Hvordan kan livet bli til å holde ut etter så store påkjenninger? Joan og Johns ekteskap var noe helt spesielt. Fordi de begge var forfattere, levde de sammen 24 timer i døgnet. Gjennom boka skildres det livet de har hatt sammen - et meget rikt liv.

Boka er rost opp i skyene av kritikerne. Om det var derfor jeg ble skuffet, vet jeg ikke helt. Jeg opplevde i alle fall de første 120 sidene av i alt drøyt 180 sider som temmelig kjedelige og lite engasjerende. Det ble for mye oppramsing av detaljer, som kanskje ville vært mer interessant å lese om dersom jeg hadde hatt et forhold til forfatteren fra før av. Først da forfatteren begynte å beskrive sorgen og dens mekanismer, steg mitt engasjement betydelig. Jeg synes boka kom seg veldig på slutten, men savnet altså at dette hadde skjedd noe tidligere.

Vi er i Cannery Row i det solfylte California, og Doc har nettopp vendt tilbake fra krigen. I miljøet som Doc er en del av, møter vi et svært så fargerikt persongalleri som stort sett består av mennesker som lever på siden av det etablerte, outsiderne.

Doc har det ikke bra, og vennene er bekymret for ham. Han er ensom og deprimert, og har forandret seg. Vennene er skråsikre på at det Doc egentlig trenger er en kvinne. Doc på sin side avviser vennenes forsøk på å hjelpe ham.

For å muntre opp Doc, bestemmer vennene hans seg for å lage en skikkelig fest for ham - en alle tiders torsdag ...

Steinbecks bøker er fornøyelige, og han beskriver outsidernes liv og levnet på en overbevisende måte. Denne boka har de ingredienser jeg forventer av en Steinbeck-bok: bøttevis med humor og varme!

Johan Sletten og hans kone lever i et i og for seg lykkelig ekteskap, selv om det er stor aldersforskjell mellom ektefellene. En aldersforskjell som blir mer merkbar etter som årene går.

Så blir Johan alvorlig syk, og det er på det rene at han snart skal dø. Han og kona inngår en avtale om at dersom livet en dag ikke skulle bli til å holde ut for Johan, skal kona, som er lege, hjelpe ham med å avslutte livet hans. Aktiv dødshjelp er som kjent ulovlig i Norge, men like fullt blir de enige. Da Johans liv nærmer seg slutten, viser det seg at problemstillingen ikke er like enkel å håndtere. Vil Johan dette når alt kommer til alt?

Jeg har tidligere ikke vært spesielt imponert over Linn Ullmanns forfatterskap, og var nok rimelig skeptisk før jeg valgte å gi denne boka en sjanse. Sånn sett ble jeg igjen skuffet. Høydepunktene i boka er Johans tilbakeblikk på livet sitt, særlig på sitt første ekteskap som bl.a. resulterte i en sønn. Resten av boka opplevde jeg som svært forutsigbar. Jeg antar at Ullmanns hensikt med boka ikke utelukkende har vært å være et debattinnlegg for eller i mot aktiv dødshjelp, men at hun har ment å levere et litterært verk. Det synes jeg ikke hun har lyktes i. Boka var kjedelig! Alf van der Hagen leste med en livstrøtt stemme, men det passet i grunnen greit til grunnstemningen i boka.

I boka "Vente, blinke" er mange historier vevd sammen, og det er ikke enkelt å skrive en dekkende bokanmeldelse. Vi møter kvinnene Sigrid, Wanda, Elida, Linnea og Trine, men det er Sigrid og hennes forhold til Kåre som står mest sentralt.

Sigrid er en ung, selvbevisst og selvopptatt litteraturstudent. Hun lengter etter å høre sammen med noen, den store kjærligheten, å bli sett. Helt tilfeldig kommer hun over en diktsamling av en mannlig forfatter, og hun blir svært betatt av ham. Like tilfeldig treffer hun på ham - Kåre - og de finner umiddelbart tonen. Kåre er 20 år eldre enn Sigrid. Sigrid tenker at dette må være den store kjærligheten. For Kåre er det ikke like enkelt. Han har nemlig nylig avsluttet et forhold med Wanda, kvinnen Kåre trodde var kvinnen i hans liv ...

Boka er humoristisk skrevet, og fremkalte latteren mang en gang. Som Sigrids prosjekt om å skrive om sårbare kvinner i for store herreskjorter og bustete hår. Selv føler hun seg bare tjukk og dum i for store herreskjorter ...

Jeg storkoste meg med denne boka, som ble nydelig lest av Arnhild Litleré. Dersom jeg skulle fremheve en svakhet ved boka, må det være at det tidvis ble for mange historier og at det var litt vanskelig å holde å tråden. Dette er imidlertid bare en bagatell i det store og hele. Boka er en liten perle!

I bokas åpningsscene befinner vi oss ved Nationalteateret, og det er stykket Hamlet som skal settes opp. Nikolas Faber er en aldrende og nokså grinete skuespiller, som slett ikke liker at det stadig kommer yngre krefter til teateret "hans". Faber har hatt suksess i sin skuespillerkarriere, og er nettopp ferdig med innspillingen av en TV-serie om drapsetterforskeren Holmen.

Etter hvert som handlingen i boka skrider frem, får den klare paralleller til handlingen i Hamlet. Bl.a. hjemsøkes skuespillerinnen som skal spille Ophelia - Sofia - av gjenferd. Dessuten får hun anonyme telefonoppringninger, ofte med sitater fra Hamlet.

Faber forsøker å beskytte Sofia, som egentlig er en nokså ensom kvinne. Noe har han tross alt lært om etterforskning i rollen som Holmen ... Da det begynner å dukke opp flere lik, sprer uhyggen seg i teateret.

Jeg ble skuffet over boka. For det første tok det litt for lang tid før den ble spennende, og for det andre bar opplesningen med Nils Nordberg for mye preg av radioteater. Men det var kanskje meningen? Det som imidlertid var interessant med boka, var å få innblikk i forfatternes tolkning av Hamlet - med Faber som talerør. Dessuten var enkelte av personbeskrivelsene samt rivaliseringen om roller og status ved teateret fornøyelig.

Da Marta Benneche gifter seg med Otto Oulie, arbeider hun som lærerinne og er en ung kvinne med selvstendige tanker og drømmer om hva hun ønsker å få ut av livet sitt. I Otto ser hun den store kjærligheten, og hun fascineres av at to så vidt forskjellige mennesker som dem faktisk elsker hverandre.

Hva er det som så skjer etter hvert som årene går, og som gjør at Marta ender opp med å bedra sin mann? Svarene er å finne i Martas dagboknotater. Det mest fatale Otto har gjort mot sin hustru er å pålegge henne å gi opp sin post som lærerinne. Deretter betrakter han alle hennes meninger som sjarmerende innfall det ikke er bryet verdt å legge vekt på. Hun blir hans pryd av en hustru, og parallellene til Ibsens Nora er nokså nærliggende.

Marta vil noe mer med livet sitt, og da Ottos kompanjong, Henrik, kaster sine øyne på henne og blir oppriktig forelsket i henne, er Marta et lett "bytte". Så blir Otto alvorlig syk, og Marta tæres nesten i stykker av skam- og skyldfølelse. Dessuten begynner det å gå opp for henne at Henrik kanskje bare en repetisjon av Otto. Hva gjør hun når det kommer til stykket?

Jeg fascineres av gamle klassikere som beskriver kvinnenes rolle i deres samtid, og er alltid sjeleglad for at utviklingen har gått videre. Denne lydboka er nydelig lest av Janne Kokkin!

I denne boka tar Kielland et saftig oppgjør med skolesystemet slik det fungerte på slutten av 1800-tallet. Denne boka handler om maktmisbruk fra lærere, den gangen en del av øvrigheten i samfunnet.

Lille Marius pugger latin så det står etter. Latinske gloser og bøyninger er noe han virkelig har taket på. De andre fagene lider, men latinen er uansett nøkkelen til fremtiden hans får man høre ... Lærerne latterliggjør de av elevene som ikke kan leksene sine, og både elevene og deres foreldre skjelver av frykt for at lærernes gunst skal forsvinne. Alle unntatt fru Wenche ... Hun aksepterer ikke uten videre de verdier skolen forvalter. Men prisen hun betaler for å opponere er høy. Som kvinne på 1800-tallet har hun heller ikke så mye hun skulle ha sagt.

Skolesystemet undergraver den selvstendige tanke hos de unge. Marius tar bokstavlig talt sin død av det. En dag stopper alt opp og han får ikke noe til lenger. Og så dør han ... mens latinske gloser fortsetter å komme over hans lepper helt til det siste ...

Heldigvis er puggeskolens dager et tilbakelagt stadium, men det tok sin tid ... Jeg tilhører ikke dem som mener at boka fremdeles er høyaktuell, selv om den absolutt er tankevekkende.

Hottentotten Cupido Cockroach vokser i Sør-Afrika på 1700-tallet. Han lyver, drikker, sloss og nedlegger damer for fote, inntil han en dag blir omvendt og går over til den kristne tro. Etter dette tar han fullstendig avstand fra sitt tidligere liv, og som første hottentott-misjonær sendes han ut i ødemarken for å omvende flere ...

Jeg holdt ut til midten av boka før jeg ga opp. Denne historien engasjerte meg overhode ikke. Tvert i mot kjedet den meg noe voldsomt. Selv ikke det forhold at min yndlingsoppleser Nils Ole Oftebro leste, hjalp det minste. Kanskje var det takket være ham jeg kom så langt som til midten ...

Dette er nok en bok for spesielt interesserte.

Adelsdatteren Julie lar seg forføre av tjeneren Jean på midtsommeraften. Mens Julie har fått en oppdragelse som er en adelsdame verdig, og hvor grensene mellom rett og galt er skarpt definert, har ikke Jean de samme begrensningene i sitt liv. Han styres av egne lyster og drifter, noe som får fatale konsekvenser for Julie, hvis verden lett kan knuses hvis hun trår feil.

I løpet av natten utspilles det et drama på liv og død, og Julie kastes fra skanse til skanse - fra fortvilelse til håp, og igjen til fortvilelse. Hun klarer ikke å bestemme seg for hva hun vil, og hun forvirres av Jeans veksling mellom varme og kulde.

Dramaet er svært typisk Strindbergs. Stykket savner etter mitt syn aktualitet i dag - utover at det er et spennende tidsbilde på forholdet mellom mann og kvinne av ulik sosial byrd på slutten av 1800-tallet.

Bare 22 år gammel ble Alf Nielsen i likhet med en mengde nordmenn arrestert av Gestapo i august 1942. Årsaken var at de gikk med en blomst i knapphullet for å feire kong Haakons bursdag. Dermed ble de ansett for å være provokatører med forbindelser til motstandsbevegelsen.

Alf Nielsen var verken politisk engasjert eller motstandsmann, uten at det hjalp på situasjonen. I første omgang ble han internert på Grini, men med tiden ble han omplassert i ulike fangeleire flere ganger. Det var lite mat å få, fangene frøs, det var forbudt for dem å snakke sammen og det var ikke lov å legge seg ned når de oppholdt seg i cellene sine. Alf lærte seg etter hvert å sove stående. Men uansett hvor ille forholdene var, er det møtet med torturisten Rinnan som ble mest skjellsettende under fangeoppholdet.

Henry Rinnan beskrives som en ondskapsfull psykopat, og tom. tyskerne fremstår som mer humane enn ham i Alf Nielsens selvbiografi. Torturen han ble utsatt for av Rinnan var så ille at han forsøkte å ta sitt eget liv fordi han ikke holdt ut tanken på mer smerte. Alf hadde jo intet å fortelle, så uansett hvor grusom torturen var, oppnådde nazistene ingenting. Paradoksalt nok var det tyskerne selv som reddet livet hans ved å fjerne ham fra Rinnan.

Boka er meget interessant som dokumentasjon på krigens redsler.

Denne novellesamlingen er den mest interessante jeg har lest på en god stund! Det som fascinerte meg mest er de ulike fortellerteknikkene forfatteren har tatt i bruk. På den måten fremstår historiene som meget originale. Noe annet jeg likte svært godt er at forfatteren virkelig kan antydningens kunst, noe som fikk meg som leser til å tenke videre etter at historiene var slutt.

Novellen som gjorde sterkest inntrykk på meg er utvilsomt "Det regner inn", hvor vi får innblikk i Lilas mange selvmordsforsøk. Dernest likte jeg "Ariel", en fortelling om tilfeldighetens spill, noe som får avgjørende betydning for balansen mellom liv og død.

Personene i novellene føler seg utenfor, på siden av "de andre", og de befinner seg på ulike stadier i livet. Innblikkene vi får i disse menneskenes liv, er gripende. Forfatteren bruker også språket som virkemiddel, og når hun forteller historier om ungdommer, bruker hun deres språk. Dette gjør hun på en imponerende måte, slik at også dette blir nesten poetisk.

Dette er en sterk debut som det står stor respekt av, og jeg kommer til å følge med når hun kommer med nye utgivelser!

Historien om Hulda Kråkefjær presenteres som nedtegnelser hun har gjort mens hun soner en fengselsstraff for drapsforsøk på sin elsker. En fengselslege fatter interesse for denne i utgangspunktet så vellykkede akademikerkvinnen, og da hun nokså overraskende tar sitt eget liv, bestemmer han seg for å offentliggjøre hennes historie.

Etter hvert som vi får høre Huldas historie, skjønner vi hvorfor det gikk så fryktelig galt med henne. Dette er en historie om en kvinne som gang på gang fornedrer seg selv gjennom å leve et liv med et mangfold av elskere og one night stands samt mengder med alkohol. Det er en historie om en kvinne som forakter seg selv, og som aldri har lært verken å elske eller bli elsket.

Det viser seg at mye av årsaken til Huldas destruktive liv er å finne i forholdet til hennes mor - en patetisk, selvmedlidende kvinne som først av alt tenker på seg selv og sine egne behov. Når Hulda er nede, er hun fantastisk støttende. Når det derimot går bra for Hulda, "må" hun jekke henne ned. Heller enn å se datteren lykkes, ønsker hun - bevisst eller ubevisst - at datteren skal mislykkes, slik at hun kan opptre som den gode hjelper, den gode mor. Mye handler dessuten om å få "rett".

Mens jeg leste boka, ble jeg rasende på moren! Moren som ringer Hulda og truer med å ta sitt eget liv, samtidig som hun opptrer helt adekvat overfor alle andre. Dette for å psyke Hulda ned slik at hun gjør som moren sier ... Lydboka er nydelig lest av Gisken Armand, og dette er den beste boka jeg hittil har lest av Vigdis Hjorth!

I denne lille samlingen er en rekke av Hamsuns vakreste noveller om kjærlighet med.

Aller best likte jeg tittelnovellen "Kjærlighetens slaver" om den fattige servitrisen som blir lurt av en sjarlatan av en herremann. Med løfte om kjærlighet låner hun ham alle sine oppsparte midler, naiv slik stort sett bare kjærligheten kan gjøre mennesker. Inntil det siste tror hun på løftene hans, men hun ser verken mer til ham eller sparepengene sine.

Lydbokutgaven kan virkelig anbefales!

Elisabeth lever et svært normalt liv sammen med sin 15 årige datter Regine etter skilsmissen fra Regines far. Hun er i en fase i livet der blikket er rettet mer innover i seg selv enn det å følge med hva datteren foretar seg. Blant annet tviler hun på sin egen tiltrekningskraft som kvinne.

Verken Elisabeth eller Regine har den fjerneste anelse om at de er i ferd med å bli invadert av den 40 årige mannen Henry. Henry tilbringer dagene ved Østensjøvannet, der han tilsynelatende studerer det yrende fuglelivet i området. Han er imidlertid helt besatt av Regine, og spionerer på henne. Regine registrerer at hun møter på denne mannen, som for henne er helt ukjent, vel ofte, men uten å reflektere særlig over det.

Etter hvert som Henry sirkler seg inn på livet til Elisabeth og Regine, stiger uhyggen. For hva er han egentlig ute etter, og hva er han i stand til å finne på?

Denne boka fenget meg fra første side, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Det er flere nivåer i boka. En side ved boka er det psykologiske thrillerelementet, en annen side er å følge Elisabeth som godt voksen kvinne gå i gang med runde nummer to i kjærlighetslivet. Boka er rett og slett god!

Måken Jonathan er ikke som andre måker. Den største lykke for ham er å fly, og han er ikke utelukkende opptatt av å spise slik som andre måker. I sin higen etter å presse grenser og fly så fort han kan uten å skade seg selv, oppnår han stadig mer. Men Flokken liker ikke det de ser, og en dag blir han utstøtt. Heretter må måken Jonathan klare seg på egen hånd.

Og måken Jonathan klarer seg etter hvert utmerket, takket være en ukuelig tro på seg selv og egne evner. Etter hvert motiverer han flere måker til å følge ham og slutte seg til hans livsfilosofi. Sammen når de uante høyder - på flere nivåer.

Boka handler dypest sett om at man kan bli akkurat det man vil, og at ingen - verken en selv eller andre - bør få sette begrensninger for en - enten man er måke eller et annet levende vesen. Beskrivelsen av Jonathans tanker og funderinger rundt meningen med tilværelsen er nydelige! Boka er for øvrig flott illustrert med mange måke-bilder.