Bokelskere.no

Jeg likte boka, men synes den er svulstig og klisjefylt til tider. Jeg har skrevet om den her:

http://knirk.no/2012/02/boktyven-markus-zusak/

Bra omtale! Måtte bare kommentere det du skriver om å personifisere Døden. Det er jo veldig vanlig å gjøre. I eventyr, myter, sagn, legender - han dukker alltid opp. Ikke for det - du kan jo synes det er rart for det. :o)

Jepp! Dette er en fantastisk bok! Jeg har skrevet om den her:

http://knirk.no/2012/02/litteraer-salong-brit-bildoen/

Boka starter med en marsboer som er nødt til å avlive mennesket sitt.

Jepp. Du leste riktig. Der starter vi. Marsboere er ikke grønne menn, men vanlige mennesker som har bebodd Mars lenge, vi er i år 2060. Marsistene ser på seg selv som overlegne de som bor på Tellus, og de har utviklet et rasjonelt samfunn hvor det ikke er plass til følelser, begjær og lignende. Telluser, mennesker fra jorda, er som dyr å regne, og der av bokas aller første setning, replikken: «Å nei, Ask! Må vi virkelig avlive Uma?» Det må innrømmes å være en fengende start som tar tak i leseren. Ask er hovedpersonen vår, han er en sann marsist, helt til han mister et barn og får vanskeligheter med å akseptere at sorgen ikke kan ha en plass i livet hans. Han forelsker seg i en Telluskvinne, Fest, og snart reiser han til Tellus på jakt etter henne - og der opplever han sanselighet i alle dens former.

Denne boka er rar. Så er det sagt. Men den er også overraskende god. Debutant Odd Eirik Ness har en fornøyelig penn, et godt plott og en forestillingsevne blandet med humor og innsikt som skaper en original historie.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/01/kentauren-odd-eirik-ness/

Dette er en av de dårligste bøkene jeg har lest. Virkelig. Jeg har skrevet om det her: http://knirk.no/2010/05/merket/

;o)

Denne boka ble jeg nesten dårlig av å lese. Ikke fordi den ikke er god, men fordi jeg kan ikke tenke meg et verre skrekkscenario.

Jeg har skrevet mer om den her: http://knirk.no/2011/11/utfor-og-hosten-berg-og-nielsen/

:o)

Nei, jeg var heller ikke helt overbegeistret. Universet er helt fantastisk, men jeg synes fortellermåte og språk ødelegger for helheten. Har skrevet om det her: http://knirk.no/2011/12/reckless-hud-av-stein-cornelia-funke/

Reckless av Funke og Imot naturen av han derre du veit.

Dååååååååårlig! Jeg husker jeg tenkte at Riley balanserte ytterst på eggen når det gjelder bruk av klisjeer sist jeg leste henne. I denne boka har hun gjort et magaplask rett ut i klisjehavet – denne boka er altså så dårlig at det er til å rødme av. Virkelig – innholdsmessig er det så banalt og teit – det slår virkelig den dårligste romantiske komedie og den verste serieromanen når det gjelder bad bad BAAAAD story. Snakk om å konstruere lite troverdige plottstrukturer. F.eks. reiser Grania fra kjæresten sin i NY ved å legge igjen en lapp og deretter ikke ta telefonen hver gang han ringer. Hadde hun tatt telefonen, så hadde alle misforståelser vært oppklart på fem sekunder. Og når Grania til slutt ringer så SUPRISE! gjett hvem som tar telefonen? Exen til mannen hennes, som tilfeldigvis er på besøk hos ham da – og da slenger Grania på telefonen og tenker at hun aldri mer skal snakke med han.

Styr unna. Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/12/the-girl-on-the-cliff-lucinda-riley/

Ei helt grei bok som holdt på oppmerksomheten hele veien. Lettlest og underholdende, men jeg vil ikke kalle den en komedie som den har blitt annonsert som flere steder. Er heller ikke enig i at denne bør nomineres til ungdommens kritikerpris ettersom denne nok passer best for voksne damer.

Det er en grusom og brutal historie. Dette er en bok som går på tvers av formeninger om at ungdomsbøker skal gi leseren håp. Boka er trang og tett. Den handler om en isolert familie på en australsk gård langt fra andre folk. Familierelasjonene er dysfunksjonelle og komplekse; her finner vi moren som har gitt opp, faren som tvilholder på autoriteten og en blandet søskenflokk som blir voksne i en (for leseren) klaustrofobisk, klam verden hvor grensene for både relasjoner og verden rundt defineres i en slags forvrengt virkelighet. Hartnett har et sykt bra språk, det er så intenst, så lettbeint, så fylt av undertekst, så klart og presist at jeg faktisk puster dårligere når jeg leser. Gud, som jeg får lyst til å sparke de ungdommene ut i verden og vekk fra den gården!

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/11/nye-bekjentskaper-sonya-hartnett-og-sigbjorn-mostue/

Jepp - likte boka. Denne boka ble jeg nesten dårlig av å lese. Ikke fordi den ikke er god, men fordi jeg kan ikke tenke meg et verre skrekkscenario. Tenk deg at alt og alle er døde, du vandrer ut i en verden hvor virkelig stillheten rår. Ingen rører seg, og du er aleneALENEALENE!!! Ahhhhh………ANGST!

Skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/11/utfor-og-hosten-berg-og-nielsen/

Boka var spennende og vanskelig å legge fra seg. Relling Berg har et utrolig godt språk; det er tett og rytmisk. Det er virkelig så man kjenner det i magen når noen skriver så helstøpt. Selve plottet er ikke så unikt, men hun har utrolig gode karakterskildringer. Selv synes jeg Mads var den mest interessante karakteren. Han er ladet – en sammensatt fyr full av sprengstoff – vi får aldri taket på han.

Her kan du lese hele omtalen min: http://knirk.no/2011/11/utfor-og-hosten-berg-og-nielsen/

Joda – i og for seg greit nok, men likevel holdt ikke boka helt mål. Den var lettlest og det var flere tilløp til noe fint, men svakhetene overskygget resten. For eksempel tilfører historien fra vår tid ikke noe nytt til fortellingen. Det er en platt historie, til tider lite troverdig skildret, særlig den “mystiske” mannen som skjuler seg i det gamle huset til The Cannings. Historien fra 1911 er bedre, men kanskje litt søkt? Men sletts ikke verst. En firer på terningen kan man si. Hvis du liker mystiske fortellinger, så kan det hende denne faller i smak. For meg nådde den ikke helt opp, men jeg leser gjerne Katherine Webb igjen.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2011/10/the-unseen-katherine-webb/

Jeg er også godt voksen og likte boka veldig godt. Men jeg har stilt meg noen spørsmål ang. vinklingen i boka når det gjelder både voldsbruk og hvordan vi tenker rundt deltagerne i konkurransen: http://knirk.no/2011/10/dodslekene-suzanne-collins-nar-ungdom-dreper-ungdom-us-them-tenkning-som-trend-i-ungdomslitteraturen/

Jaaa, Agaton Sax! Han hadde jeg nesten glemt. Fantastisk barndomslesning.

Denne boka er absolutt en favoritt hjemme hos oss.

Ah, takk! Jeg har vært nysgjerrig på denne sjangeren. Hvis man skal begynne et sted: hvor? Hva er den aller beste?

Har du forsøkt Johan Theorin eller Mons Kallentoft? Håper det er brutalt nok.... :-)

Forfatteren har mye å by på: Gode karakterskildringer, viktige tema om kvinners forhold til kropp, seksualitet, kunstfeltet og mennene der, skam! hun klarer å skrive godt om skam, den er romantisk uten å kategorisere folk som homo eller hetero, og har til tider gnistrende gode passasjer.

Har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/10/torst-ellisiv-lindkvist/