Dette er en forferdelig, men god bok. Historien er forferdelig, men måten den er skrevet på gjør boken god og fengslende. For meg var boken vond å lese, men ikke så vond at jeg ville legge den fra meg. Og den har gjort inntrykk, for jeg får den ikke ut av hodet.
Viser 1 svar.
Det er en grusom og brutal historie. Dette er en bok som går på tvers av formeninger om at ungdomsbøker skal gi leseren håp. Boka er trang og tett. Den handler om en isolert familie på en australsk gård langt fra andre folk. Familierelasjonene er dysfunksjonelle og komplekse; her finner vi moren som har gitt opp, faren som tvilholder på autoriteten og en blandet søskenflokk som blir voksne i en (for leseren) klaustrofobisk, klam verden hvor grensene for både relasjoner og verden rundt defineres i en slags forvrengt virkelighet. Hartnett har et sykt bra språk, det er så intenst, så lettbeint, så fylt av undertekst, så klart og presist at jeg faktisk puster dårligere når jeg leser. Gud, som jeg får lyst til å sparke de ungdommene ut i verden og vekk fra den gården!
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/11/nye-bekjentskaper-sonya-hartnett-og-sigbjorn-mostue/
Sist sett
