Er nettopp ferdig med Ørsmå liv av Pierre Michon. Romanen om disse ørsmå livene til enkle, landsens mennesker, som utkom på fransk i 1984 og på norsk i 2010, er for så vidt interessant. Men jeg opplevde den dessverre så omstendelig og tung rent språklig at det trakk veldig ned for min del.
På Kindlen er jeg i gang med Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen, som lover bra, og på øret har jeg novellesamlingen Going for a Beer av Robert Coover fra 2018. Det er mitt første møte med den over nitti år gamle, amerikanske novelle- og romanforfatteren.
Ny italiensk bok blir det også. Skal begynne på Umberto Ecos Baudolino – den italienske utgaven er en skikkelig murstein på 526 sider – så her har jeg lesestoff en stund.
Ønsker alle en fortsatt god helg!
Som skyer som driver forbi. Man ser dem i en bestemt formasjon i noen minutter, men så former vindene der oppe dem til noe helt annet eller nærmest oppløser dem fullstendig. Bestemt form blir til ubestemt. Alt blir diffust og blir glemt, selv om det bare for en kort stund siden var sannhet og virkelighet.
Jeg leste sakte og reagerte ikke negativt på disse skiftningene. Syntes tvert imot det falt seg naturlig at stemningen endret seg fra de bodde på Europa til den første tiden i skipet og igjen da ting begynte å skjære seg. Jeg likte boka, og er også glad vi leste den.
Jeg ble ferdig i går.
Månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen må vel strengt tatt kategoriseres som science fiction, men de dystoptiske innslagene er jo helt klart til stede. Menneskene har måttet flykte to ganger, først fra Jorden, så fra Europa, en av Jupiters mange måner.
Handlingen er på ingen måte revolusjonerende , men jeg synes Grøndahl skriver godt og lot meg rive med. En etter min mening en absolutt leseverdig bok.
Har du forresten forslag til andre, interessante dystopier vi kan lese sammen? I så fall kan du tipse Ajiniakra her.
Av de elleve forfatterne på listen har jeg lest åtte: Gerald Murnane, Jon Fosse, Thomas Pynchon, Haruki Murakami, Mircea Cartarescu, Salman Rushdie, Ngũgĩ wa Thiong'o og Edna O'Brien. Har planer om å lese Ørsmå liv av Pierre Michon.
[Edit] - Med Can Xue er det jo tolv forfattere. Kjøpte nettopp en rimelig, dansk lydbok av henne, Aldrende skyer i drift.
Hvis det finnes et helvete av krig og sult på jorden, finnes det sikkert en himmel også.
crime and punishment
Mr. Sanderson was the principal of
my high school
and it seemed that much
of the time
I was in Mr. Sanderson’s
office
and I had no idea
why
the teacher would send me down
with a sealed
envelope.
Mr. Sanderson would open the
envelope
read the enclosure
and then look at
me.
«well, here we are
again!
we just can’t behave ourselves,
can
we?»
he always said the same
thing.
I rather liked the idea of
being bad
but I had no idea
that I
was.
I didn’t protest
because
I thought that
the teachers were
stupid
and that
Mr. Sanderson was
stupid
so
there was nobody
to protest
to.
certainly not
my parents
who were more stupid
than
any of
them.
«all right,» Mr. Sanderson would
say, «go into the phone booth,
close the door
and don’t come out until I
tell you
to»
it was one of those
glassed in phone booths with a
little seat.
all the times I sat there
the phone never
rang.
and it was stuffy
in there.
all you could do in there
was think
and I didn’t want to
think.
Mr. Sanderson knew that.
there was magazines in
there
but they were all dull,
fancy ladies
magazines
but I read them
anyhow
and that really made me
feel bad
which was what Mr.
Sanderson wanted.
finally
after one or two hours
he would bang on the
door with his big
fist and yell, «ALL RIGHT,
YOU CAN COME OUT OF THERE
NOW
AND I DON’T EVER WANT TO
SEE YOU IN HERE AGAIN»
but
I’d be back
many times
never knowing
why.
finally
like somebody doing
time
I got out of that
high school
and it was a couple
of years later
that I read
in the newspaper
that Mr. Sanderson
had been
prosecuted
fined and
jailed
for
embezzlement of
school
funds.
while I had been
in that phone booth
diddling with
myself
that son of a
bitch
had been making
his
moves.
I felt like
going down to
the jail
and dumping a
bunch of
Ladies’ Home Journal
on him
but of course
I didn’t.
I felt good enough
about it
just the way it
was.
-Charles Bukowski
-The Last Night Of The Earth Poems - 1992
Det ble ingen mammutbøker på meg i år.
I helgen regner jeg med å lese ut Mer av den prisvinnende tyrkiske forfatteren Hakan Günday. Syntes denne rå og brutale romanen om unggutten og menneskesmugleren Gazâ var vanskelig å komme inn i, men det tok ikke lang tid før jeg ikke klarte å legge den fra meg :-)
Neste papirbok ut, blir en liten roman på 89 sider av Georges Perec, med den fantastiske tittelen Hvilken knallert med forkrommet styre innerst i gården.
Skal begynne på en ny italiensk bok også, nemlig Il giardino dei Finzi-Contini
/ Den förlorade trädgården av Giorgio Bassani.
På øret har jeg The Girl with the Louding Voice (norsk tittel Jenta som fikk en stemme) av den nigerianske forfatteren Abi Daré, bosatt i England.
Ønsker alle en riktig god helg!
poetry
it
takes
a lot of
desperation
dissatisfaction
and
disillusion
to
write
a
few
good
poems.
it’s not
for
everybody
either to
write
it
or even to
read
it.
Charles Bukowski
The Last Night Of The Earth Poems -1992
Ja, jeg leser og lurer på når den litt sære tittelen får sin forklaring. Også lurer jeg på hvem denne jeg-personen som dukker opp innimellom er. Synes dystopien er bra og at forfatteren skriver svært så medrivende, og har drøyet boka for å få den til å vare hele leseperioden.
Er akkurat ferdig med Pustegynge av Herta Müller. Likte den veldig godt, bedre enn Reven var alt dengang jeger, som jeg har hatt i noen år og nettopp har fått lest. Fornøyd med at antall Skal lese-bøker krymper :-)
Nå skal jeg lese videre i den fascinerende 104 av Christopher F-B Grøndahl, som er februarboka i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere.
Og så blir det litt italiensk denne uken også, nemlig Lessico famigliare / Familieleksikon av Natalia Ginzburg.
På øret har jeg The Magician av den irske forfatteren Colm Tóibín, som er en roman om Thomas Mann. Har ikke kommet så langt, men den virker lovende.
Ønsker alle en god helg!
Alt jeg har, bærer jeg med meg.
Fra Pustegynge av av Herta Müller
Hva synes du om Finntjern, Readinggirl? Har lurt på om jeg skal lese den :-)
Denne helgen fortsetter jeg med Mer av Hakan Günday.
I italiaprosjektet er jeg i gang med L'isola di Arturo / Arturos øy av Elsa Morante. Synes dessverre ikke den kan måle seg med Morantes La storia / Historien …
Har også så vidt begynt på månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen på Bokelskere, nemlig 104 av Christopher F-B Grøndahl.
Ble ferdig med å lytte til Age of Vice av den indiske forfatteren Deepti Kapoor i dag. I denne spenningsromanen skriver hun rått, men medrivende om landet med særlig vekt på underverdenen i New Dehli.
Neste lydbok ut blir Em av Kim Thúy. Hun er født i Vietnam, men som tiåring flyktet hun med familien til Canada. Et nytt forfatterbekjentskap for meg, men hun har skrevet flere kritikerroste bøker, så spent på denne.
God helg alle sammen!
104 av Christopher F-B Grøndahl er innkjøpt og lastet ned på Kindlen. Begynner på den i dag - gleder meg til denne :-)
Husker jeg rett, så var dette første tittel som Bokklubben utga som månedens bok ? En av de som står først i køen hos meg hva angår bøker jeg vil lese om igjen. Særlig med den begrunnelse du nevner her, Harald.
Hei og takk for hyggelig respons, Lillevi.
Nei jeg gir deg rett: Og beklager at jeg misforstod deg om å kvitte seg med en bok. Når du kommer inn på dette med å kjøpe bøker; jeg har en langt større samlinga enn de som er oppgitt her på mine sider. Sjelden samlingen min økes ved kjøp nå , men samlingen øker likevel ad naturlig tilsig. For jeg bytter ikke gaver. Ingen grunn til det heller. Både til jul, bursdag, farsdag ,ja, du vet. Og de jeg får i huset som sådan er der kvalitet over så det holder. Det som forbauser meg stadig er at man greier å finne titler innen mine interesser, som jeg ikke har fra før. Skyldes nok at mine bokhyller er fullt synlige og granskes nok under jevnlige besøk. Må legge til at jeg leser mye senere med alderen. Dessuten finner jeg stadig bøker hos meg selv som jeg faktisk har trodd jeg har lest. Og-siden du nevner din festlige bok -kiosk på øya, har jeg en nær kjenning som driver antikvariat -som kjenner mitt nedslagsfelt og som sender meg beskjed når hun har fått inn bøker hun vet vil interessere meg. Men dog jeg kan bli fristet til å skives bort noe av min samling -som kanskje ikke har den litterære verdi, men som likevel kan ha det for andre- etterkommere for eksempel , slik du nevner. Senest i går måtte jeg flytte på noe i et kjellerrom og fant en kasse bøker. Som jeg hadde glemt . Hele kassen ! Jeg kikket på de første bøkene som tilforlatelig var havnet øverst , "Mitt forheksede hjerte" , av Theresa Charles , Ernst G. Mortensens forlag 1960, HUMØR-1933 , Aschehoug med "Syv forfattere søker en forbryter. Kino-Amatøren , J.L.Nerlien, Oslo , en flott bok for alle som har brukt smalfilm (super 8) og redigert og klippet, som jeg startet med, både boken og min opptaker, regjeringsapparat og fremviser har jeg , hvem gidder i dag når en akn ta video med en telefon og streamer den til TVen i stua, men kjekt å ha, som min venn Øystein Sunde, var det vel, som sa. Samt et klenodium "Pettersens" acv Amalie Pettersen (født Schwanenflügel ) i flott stand utgitt i 1911! Da hadde jeg ikke mot nok til å gå dypere i denne kassen. Det får mine etterkommere gjøre.
Men jeg er mer enn én gang blitt overrasket over å finne bøker i mitt hus som viser seg å være av en viss kvalitet. Hva vi samler gjennom et langt liv.
Mener det var deg jeg for noen år siden snakket om en viss James Herriot " On de bare kunne sankke". I senere tid har den gått over skjermen under "Den nye dyrlegen" eller noe sånt med hovedpersonen heter nettopp det, "James Herriot" . Verden er stor for det meste, av og til så vidunderlig liten.
I en hylle bak meg her på kontoret fant jeg en dag " De fortapte spillemenn" av ikke ukjente William Heinesen. Så om du også mangler denne , eller andre her i bokelskere gjør det, kan jeg anbefale den- i det minste for å få en virkelig god latter, av den sorten som gjør så godt.
Hvor hyggelig er det ikke for meg at du likte at jeg anbefalte "Slaktehus-5" så får vi se hva du sier etter du har lest den, om du da blir ferdig med den.
Festlig å være tilbake i dette forumet på ny, og det er retorisk rett og rimelig at det starter med deg, Lillevi.
Tusen takk så langt, for gode ord og varme.
Med vennlig hilsen oldingen ved havet .
PS: La meg i en fotnote få legge til at Biblioteket her på stedet er ypperlig både hva gjelder utvalg og service. Ikke bare finner de bøkene for meg men da de vet at jeg via rene idiotien gikk hen og brakk ryggen på to steder fòr ca. et år siden også bringer dem til min dør og det med et smil. DS.
Hei, Lillevi! Takk for ditt hyggelige svar. Forsøkte å svare deg sånn ca halv to på natt til i dag . Fant i dag at å skrive noe bør heller skje i dagens mer klare lys og slettet selv svaret. Ikke fordi det sto noe i det som var galt i og for seg, men du er verd langt mer enn et slikt "venstrehåndsarbeid". Så her forsøker jeg på nytt. Må først si unnskyld til min spontane setning om filmatiseringen , der jeg påstår at det fikk de ikke til. Min spontanitet er ikke blitt mindre med årene. Nå er jo ikke dette forum for film i det hele tatt , men siden jeg sa det jeg sa, så er min unnskyldning i dag rettet til de som likte filmen. Og presisere at meningen var kun min, lille jeg -et støvkorn eller mindre i den store sammenheng. Tråden du var så vennlig legge ved ditt skriv må jeg nikke gjenkjennende til. Clifford D. Simak er ikke ukjent for meg, men boken du nevner har jeg ikke lest. Den fortjener sikkert bedre , jeg mener da ikke om jeg har lest den eller ikke, men som du selv skriver i din rike omtale av boken nevner du selv noe om hvor lite verdsatt den er. Både blant dette forums medlemmer samt det faktum at boken ikke finnes i den norske bokbasen. Og det er verre. Men dette gir meg anledning til å si noe om begreper. Ingen tvil om sjangeren hva Simak angår, det er klart innenfor science- fiksjon begrepet. Ser at også her var jeg noe på usikker grunn, fordi Kurt Vonnegut jr. og hans bok " Slaktehus-5 " er mer under sjangeren ironi og satire og mørk humorisme. Derfor blir min påstand om at du ikke liker science-fiksjon mer dryg , for det viser seg at det gjør du jo, ; du kunne neppe skrevet den glimrende omtalen av "Legenden om et menneske " ellers ? Min skyld. Å sette bøker i bås kan være mer enn misvisende. For øvrig vil jeg jakte på denne boken du er så snill å gjøre meg oppmerksom på. Men, Lillevi da! Hvordan kunne du finne på å nesten kaste dette verket. Huset her oversvømmes snart av bøker, bare en del har jeg lagt inn på min side hos bokelskere.no - men å kaste en bok jeg har ervervet en gang . Nei, nei ! Selv om mine nære omgivelser ofte spør , hva vil du nå med den eller den boken? En gang i verden eide jeg kun en kasse med bøker noe som kanskje gjorde at jeg overlevde! Kanskje derfor. Hvis du, Lillevi, du av alle skulle finne på å kaste en bok , vær da vennlig å ikke si det til meg. Sjokk i likhet med din gemal holdt på å få kan være farlige !
Ikke ofte jeg sier noe i dette forum nå om dagen, men må stadig stikke innom for å se hva som skjer. Ønsker deg og alle i forumet gode leseopplevelser! Før noen skriker det ut: Ja, jeg er enig , man trenger ikke eie en bok for å lese den, der finnes biblioteker og venner. Med vennlig hilsen og alt det der!
Hei, Lillevi! For en samling du har av bøker ! Kjente og kjære titler for mange av oss. Men , én bok ser jeg ikke hos deg. Nemlig en bok jeg aldri blir klok på, men som jeg stadig må bla i, håper du kan være med å løse gåten om Billy Pilgrim? Boken er SLAKTEHUS -5 eller Barnekorstoget (En pliktdans med døden".
Høres ikke ut som noe med snert og humor, spør du meg. Men titlene bedrar . Dette -etter min mening- sjeldne verket kom ut på Gyldendal i 1970. Betegnet som "science fiksjon " og det er sjanger som ikke har vært særlig interessant for meg, ikke for deg heller , tror jeg. Men akkurat du må være så observant leser at du gjennomskuer hva som ligger til grunn for denne farsen, eller morsomme tragedien . Forfatteren er selvfølgelig Kurt Vonnegut jr. Boken ble filmatisert , noe jeg trodde ikke gikk an. Det gjorde det heller ikke. Etter min fattige mening. Boken er som regel best. NB: Dette er en bok jeg ikke anbefaler til " hvem som helst" . Men, til en som har lest alt: Prøv den! Uansett ha et godt leseår og en god ferie. mvh. Den gamle mannen VED havet.
Hyggelig at du likte boken, Lillevi.
Ja, det er en rå og ærlig beskrivelse av å være kunstner og alkoholiker. Og en uro ligger der. Det er vel en del av alkoholismens vesen som gir seg til kjenne. Som gjør at man lengter tilbake til de skapende og gode stundene med alkohol innabords, og i tankene fortrenger den rå virkeligheten. Jeg leser det som om forfatteren har et bevisst forhold til denne problematikken.
Og ja, boken passer godt i en lesesirkel.