Bokelskere.no

Gratulerer så mye, Readinggirl20!

Denne helgen skal jeg lese Kairos, den nye romanen til Jenny Erpenbeck. Har likt de tre bøkene jeg har lest av henne tidligere, så gleder meg til denne.

På øret har jeg Animal Farm & 1984 av George Orwell. Ferdig med Animal Farm og godt i gang med 1984, som er månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen.

Så får jeg så om det blir tid til en novelle i antologien, The Best Short Stories 2021: The O. Henry Prize Winners, og på italiensk fortsetter jeg med Il nome della Rosa, / Rosens navn av Umberto Eco.

Ønsker alle en fin junihelg, og deg en alle tiders fest!

Det som først og fremst slår meg når jeg hører 1984 på nytt nå, er hvor aktuell den fortsatt er. Begrepet «Big Brother is watching you» / «Storebror ser deg» er blitt dagligtale. Og den skremmende, utstrakte bruken av overvåkning av befolkningen, samt historieforfalskningene som fører tankene hen på dagens «falske nyheter».

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster……

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

• Hans Børli 1918-1989
  Diktet er hentet fra Beste Dikt , Aschehoug - 2020

På Kindlen har jeg Karolines kærlighed av Kim Leine, som kom på dansk i går, 3. juni. Det er en spenningsroman og den første i en trilogi. Han skriver som vanlig utrolig godt og medrivende.

Månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere er George Orwells 1984. Jeg
har derfor lastet ned en gratis lydbok fra audible med Animal Farm & 1984 med Stephen Fry som oppleser, og er så vidt i gang med Animal Farm.

På italiensk har jeg Il Nome Della Rosa / Rosens navn av Umberto Eco.

God helg, alle sammen!

https://bokelskere.no/tekst/368387/

Denne helgen fortsetter jeg med Grundläggande genetik – en roman om blåögdhet och halva sanningar av Mikael Fant, som jeg begynte på forrige helg.

På øret er jeg godt i gang med Bitter Orange Tree av den omanske forfatteren Jokha Alharthi. Synes dessverre ikke den er like god som den romanen jeg leste av henne for ganske nøyaktig tre år siden, Celestial bodies, men den fikk hun da også den internasjonale Bookerprisen 2019 for. Skrev litt om den her på Bokelskere.

Fortsetter italienskoppfriskningsprosjektet med romanen I divoratori / The Devourers av en for meg hittil ukjent forfatter, nemlig Annie Vivanti. Litt artig at hun skrev The Devourers på engelsk og fikk utgitt den i 1910, og deretter skrev den om på italiensk som I divoratori, som kom i 1911.

Ønsker alle en fin helg!

Ble du ferdig med denne, Ajiniakra? Ble ikke den helt store diskusjonen rundt den, så det ville vært spennende å høre hva du synes.

Da har jeg lastet ned en gratis lydbok fra audible.uk med Animal Farm & 1984 og oppleser Stephen Fry. Gleder meg til et gjenhør med denne :-)

I helgen skal jeg lese Grundläggande genetik – en roman om blåögdhet och halva sanningar av den svenske forfatteren Mikael Fant, som han fikk Stora Läsarpriset i kategorien Årets debutant for i 2008. Han har utgitt to romaner, og det er mitt første møte med denne forfatteren, så det blir spennende.

På øret skal jeg begynne på Beasts of a Little Land av Juhea Kim. Handlingen er lagt til Korea, og historien starter i 1917 og strekker seg over et halvt århundre. Kim er født i Korea, og flyttet til USA som niåring. Et nytt forfatterbekjentskap dette også.

Ellers fortsetter jeg italienskprosjektet med L'arte della gioia / Gledens kunst av Goliarda Sapienza.

Riktig god helg, alle sammen!

Har bare sett filmen én gang, og må innrømme at jeg ikke la merke til forandringen på slutten. Godt observert! Nå er det jo vanlig at filmer avviker fra boken de er basert på, men undres på hvorfor Scorsese valgte den løsningen, mens han i resten av filmen var tro mot romanen? Kan det tenkes at han ikke liker «happy endings», og at slutten ikke var trist og tragisk nok for ham?

17. MAI 1944

Vi lever i et annet land
så rimelig og godt vi kan
vi norske emigranter.
Vi spiser og vi drikker bra.
Små sorger kan vi også ha
selv her på disse kanter.

Og dagene glir langsomt hen
mens sinnet snører seg igjen
om sine egne saker.
Det gjelder, penger, hus og klær
og dagens arbeid, vind og vær
og hvordan maten smaker.

Men likevel, men likevel -
en vårlig og vemodig kveld
kan rare tanker nå oss.
Vi reiste engang fra et land
et sted bak horisontens rand,
det venter ennå på oss.

Det ligger bak oss der i vest.
Det skulle ha vært lys og fest
i dag i dette landet.
Det ligger bittert, nakent, hardt,
et voldtatt land, et land i svart,
vårt Norge, fedrelandet.

Så mange ord var bare ord.
Nå føler vi at livet bor
i Fedreland og Lengsel.
Vi kunne gråte hjertet ut
mot fjord og fjell og fossesprut
og venner i et fengsel.

Å, kunne vi få lengtet frem
et lite håp, et smil hos dem
som er igjen i landet.
Og kunne vi strakt frem en hånd
og trykket deres hender sånn
som venner bare kan det.

Vi reiste engang fra et land.
Her bygger vi vårt liv på sand.
Det må vi aldri glemme.
Men la oss folde ut i dag
vår lengsel som det norske flagg
der hvor den hører hjemme.

• Inger Hagerup, 1905-1985
  Diktet er hentet fra Inger Hagerup Samlede Dikt, Aschehoug 2012

Takk for god omtale! Synes begge bøkene og de to filmene er særdeles gode, og enig i at de sammen belyser denne epoken på en glimrende måte.
Jeg har også stor sans for Daniel Day-Lewis. Husker at jeg så ham første gang i My Beautiful Laundrette, i regi av Stephen Frears og med manus av Hanif Kureishi, og har fulgt ham siden, selv om det dessverre har vært stille fra ham i mange år nå.

Her blir det stille og rolig feiring med god mat og drikke.

I dag leste jeg ut The Sentence av Louise Erdrich. En veldig god og leseverdig roman.
Erdrich har fått en rekke priser, bla National Book Award for Fiction 2012 for The Round House, Pulitzerprisen 2021 for The Night Watchman og denne er på kortlisten til Women's Prize for Fiction 2022.

På Kindlen har jeg The Bread the Devil Knead av den trinidadisk forfatteren Lisa Allen-Agostini. Romanen handler om den snart førti år gamle Alethea Lopez, som kommer fra fattige kår. Hun har jobbet seg opp, og er sånn sett selvstendig, men har alltid rotet seg borti helt feil menn og er nå samboer med den voldelige Leo på femte året.
Trinidadisk engelsk er temmelig spesielt, litt som pidginengelsk, men jeg kom raskt inn i det. Kommer nok til å lese flere bøker av henne.

I italienskprosjektet fortsetter jeg med L'arte della gioia / Gledens kunst av Goliarda Sapienza.

På øret skal jeg begynne på en bok jeg ramlet over helt tilfeldig, og som jeg gleder meg stort til, nemlig selvbiografien The History of Bones: A Memoir av John Lurie. Det er forfatteren selv som leser.
Er ikke ofte jeg leser biografier, men Lurie er en kunstner jeg alltid har hatt stor sans for. Han er jazzmusiker, komponist, kunstmaler og skuespiller, og har spilte i bla Blue in the Face av Wayne Wang and Paul Auster og Jim Jarmush-filmene Stranger Than Paradise og Down by Law, sistnevnte sammen med bla Tom Waitz og Roberto Benigni. Lurie lagde også soundtracket til filmen Get Shorty.

For de som har HBO og er nysgjerrige, er han å se i TV-serien Painting with John. Linker til en Aftenposten-anmeldelse av serien som Erlend Loe skrev i februar 2021.

Ønsker alle en fin 17. mai og en god helg!