Bokelskere.no

Hvis det virkelig var jeg som fikk deg, Lillevi til å fordype deg i Slaktehus5 , så blir jeg glad. For jeg har tenkt at dette er en bok jeg for en god leser. I de år jeg har fulgt deg her på sidene , må jeg få lov til å si at for min ringe person fremstår du som en leser som deg er en gave for enhver forfatter. Slik jeg ser det, er forfatteren Kurt Vonnegut jr.'s fremstilling av seg selv som et talerør for de milliarder mennesker som påføres uendelige lidelser under det som -mange ganger lettvint- betegnes som krig. Punktum. For disse mennesker stopper ikke krigens vanvidd med en fredstraktat eller stillheten som senkes etter at kanonenes ild er opphørt. Du bruker her traumer. Og du vet som alle som har kjent noen som sliter med noe ala dette, det går ikke over . Og du sier det så riktig her ( som så mange ganger) : At boken ble introdusert for meg av en psykiatrisk pasient gir mening. Denne unge mannen , han var vel 35 den gang virket så rolig på overflaten at jeg tenkte " Hvorfor er han stadig innlagt på et asyl ( så langt tilbake er dette nemlig)? Med nær den forakt som alltid følger slike sjeler ble han for meg , som et svar på mitt spørsmål , fremstilt som alkoholiker. Han var egentlig feilplassert , for alkoholisme er selvpåført. Må vite. Så da så? Jeg skal ikke her komme inn på det grunnleggende spørsmål , som blir et munnhell endog i dag: Hvorfor drikker Jeppe? (Siden forfatteren Ludvig Holberg vitterlig skrev en mengde komedier , måtte alle vel se at han også skrev en menneskelig tragedie? Nemlig Jeppe på Bierget som publikum forlystes over mer enn noen.) Vel der er jeg nok en gang inne med mine avsporinger eller digresjoner om man vil.
Så la oss for all del gå tilbake til Slakthuset . Alt dette foran skrevne skyldes at det var denne unge prøvede mannen som ga meg boken, som jeg enda har som et dyrebart klenodium blant min nokså store samling av bøker etter hvert. Lillevi, siden dette jo egentlig er et svar til deg, må jeg straks si at det var han som også gjorde meg oppmerksom på plasseringen av SLIK ER DET , bare for å si du er ikke den eneste som dette gikk hus forbi ved første lesing. ( Så mange ord for å si så lite! ). Men der er et budskap som jeg har klamret meg til og hatt nytte av gjennom alle de år -og de begynner å bli mange!- : Side 60 i min utgave er der snakk om en bønn Billy hadde innrammet på veggen som jeg freidig ber noen og hver å merke seg, den var slik:
GUD GI MEG
STYRKE TIL Å GODTA
DET JEG IKKE KAN FORANDRE ,
MOT
TIL Å FORANDRE DET JEG KAN FORANDRE
OG VISDOM NOK
TIL ALLTID Å SE FORSKJELLEN
MELLOM DEM.
For meg er dette et budskap fra forfatteren som kan forsvare hvorfor han ventet så lenge med å utgi denne høyst usedvanlige form for selvbiografi ( min mening ) , det skulle gi folk som trang det hjelp til å kunne fortsette . Rett og slett.
For Billy Pilgrim kunne ikke forandre fortiden, nåtiden og fremtiden.

Den plagede mannen som ga meg denne boken, og introduserte den for meg. Ikke så lenge etter kom til min bolig for å introdusere sin nylig forlovede , en ung seriøs jente og dele sitt glade budskap med meg og min den gang forlovede, nå fremdeles min kone . En uforglemmelig aften for oss alle. Vi var ikke i tvil om å invitere dem til vårt bryllup et par måneder etterpå. Og de svarte at de gledet seg til å delta i vår fest.
Like før selve dagen fikk vi budskapet om hans plutselige død. Slik er det.
Alkoholforgiftning ble det sagt.
Vi som sto tilbake var enige om en ting. Aldri hadde vi sett ham beruset. Ikke det minste. Året var 1976! Slik er det.

Kanskje , og jeg tror du har rett: Hans livsverk. Men det var ikke hans debutroman, det var hans 6. roman ! Du har merket deg SLIK ER DET. Jeg har i et svar til Lillevi i dag presisert at uttrykket som er gjennomgående i boken alltid er knyttet til en en setning, eller avsnitt som omhandler død. For eksempel. "Der må være en mengde beinmel i jorda." Slik er det. ( som kanskje det mest groteske). Din omtale er ellers kortfattet og likevel meget god. Synes jeg.

Tusen takk for din glimrende anmeldelse av denne boken, Lillevi. En bokanmeldelse som i min protokoll står til terningkast 6. For å si det straks; en bok jeg følte at akkurat du var den rette til å gå i dybden av og sette boken i dette rette relieff og perspektiv. For meg som fikk den i fanget av en sterkt lidende psykiatrisk pasient i 1974 da jeg besøkte ham ved et tilfelle og som insiterte på at jeg var rette person til å illustrere boken. Akkurat det var ikke så lett all den stund boken allerede var utgitt. Men den var innbundet og for meg på den tid betød Gyldendal Forlag seriøs litteratur for meg kanskje særlig påvirket av min avdøde far og hans boksamling som jeg arvet. Så jeg tok meg virkelig tid til å lese den grundig. Og jeg leste den mer og mer grundig for hver gang og er enda ikke ferdig med den. For som min venn og pasient sa: Dette er den virkelig sanne og søkende boken om krigers vanvidd , samt ettervirkninger av dem som deltok, gjennomlevde krigen og overlevde den , hvis det går an? Den eneste rendyrkede antikrigsbok var noe av det han sa. Og før jeg hadde lest den , sa han legg merke til den gjennomgående konklusjon i kort-tekst; "SLIK ER DET" . Merk deg at denne påminningen kommer alltid i forbindelse med død , om ikke annet enn på s. 30 " ..... Når jeg selv hører at en eller annen er død , trekker jeg nå bare på skuldrene og sier det samme som Tralfamadorianerne sier om døde mennesker , og det er :" Slik er det" . ( Sammenhengen mellom Billy Pilgrim og Tralfamadore er tydelig beskrevet i Lillevis anmeldelse av boken. ) et annet eksempel på konklusjonen som går igjen -at den er knyttet til noe med død, kan også noteres på side 25 hvor han er inne i Bibelen gjennom noe som handler om Lots hustru som ikke skulle se seg tilbake, vil noen huske fra den gang skolen tvang oss til å pugge; " Men hun (Lots hustru ) snudde seg , og det elsker jeg henne for, fordi det er så menneskelig, .
Så ble hun omskapt til en saltstøtte. Slik er det."
Lillevi nevner også en viktig undertittel "Barnekorstogene" . En historisk hendelse som skal ha funnet sted i 1213, og som forfatteren tar seg møye og tid til selv å forklare i selve boken hvorfor det kan stå som undertittel. "En pliktdans med døden" taler for seg selv?
Jeg ble veldig glad for Brevet til meg fra Lillevi og overlater anmeldelsen av boken til alle bokelskere. Den står seg så elegant på egne ben.
Jeg avslutter dette med lit kryptisk ved å henvise til et løsrevet sitat fra side 17
" Mary O'Hare er utdannet som sykepleierske , og det er en god ting å være." Hvorfor jeg nevner dette sitatet i denne kommentaren til Lillevis ypperlige bokomtale her, vil hun skjønne. Som hun forstår så mye!

DE GAMLE DAMENE

De gamle damene holder
seg fast i veskene sine
på sine små ærend i
isblanke gater.
Inne i sorte side kåper
er de trette musklene spent
og skrekken for lårbensbrudd
flimrer i de lyse øynene.
Men de holder seg fast i veskene
de trofaste veskene
som hjelper mot vinterens
onde overgrep.

• Sidsel Mørck
• Dagbladet 1974

Jeg har også lest en del bøker av Saabye Christensen i årenes løp, og liker de fleste av dem godt :-)

Er nettopp ferdig med Ørsmå liv av Pierre Michon. Romanen om disse ørsmå livene til enkle, landsens mennesker, som utkom på fransk i 1984 og på norsk i 2010, er for så vidt interessant. Men jeg opplevde den dessverre så omstendelig og tung rent språklig at det trakk veldig ned for min del.

På Kindlen er jeg i gang med Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen, som lover bra, og på øret har jeg novellesamlingen Going for a Beer av Robert Coover fra 2018. Det er mitt første møte med den over nitti år gamle, amerikanske novelle- og romanforfatteren.

Ny italiensk bok blir det også. Skal begynne på Umberto Ecos Baudolino – den italienske utgaven er en skikkelig murstein på 526 sider – så her har jeg lesestoff en stund.

Ønsker alle en fortsatt god helg!

Sand/Dune av Frank Herbert er vel også science fiction? Har en del andre bøker jeg skal lese framover, så jeg står av denne måneden.

Jeg leste sakte og reagerte ikke negativt på disse skiftningene. Syntes tvert imot det falt seg naturlig at stemningen endret seg fra de bodde på Europa til den første tiden i skipet og igjen da ting begynte å skjære seg. Jeg likte boka, og er også glad vi leste den.

Jeg ble ferdig i går.

Månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen må vel strengt tatt kategoriseres som science fiction, men de dystoptiske innslagene er jo helt klart til stede. Menneskene har måttet flykte to ganger, først fra Jorden, så fra Europa, en av Jupiters mange måner.

Handlingen er på ingen måte revolusjonerende , men jeg synes Grøndahl skriver godt og lot meg rive med. En etter min mening en absolutt leseverdig bok.

Har du forresten forslag til andre, interessante dystopier vi kan lese sammen? I så fall kan du tipse Ajiniakra her.

Av de elleve forfatterne på listen har jeg lest åtte: Gerald Murnane, Jon Fosse, Thomas Pynchon, Haruki Murakami, Mircea Cartarescu, Salman Rushdie, Ngũgĩ wa Thiong'o og Edna O'Brien. Har planer om å lese Ørsmå liv av Pierre Michon.

[Edit] - Med Can Xue er det jo tolv forfattere. Kjøpte nettopp en rimelig, dansk lydbok av henne, Aldrende skyer i drift.

crime and punishment

Mr. Sanderson was the principal of
my high school
and it seemed that much
of the time
I was in Mr. Sanderson’s
office
and I had no idea
why
the teacher would send me down
with a sealed
envelope.
Mr. Sanderson would open the
envelope
read the enclosure
and then look at
me.
«well, here we are
again!
we just can’t behave ourselves,
can
we?»
he always said the same
thing.
I rather liked the idea of
being bad
but I had no idea
that I
was.
I didn’t protest
because
I thought that
the teachers were
stupid
and that
Mr. Sanderson was
stupid
so
there was nobody
to protest
to.
certainly not
my parents
who were more stupid
than
any of
them.
«all right,» Mr. Sanderson would
say, «go into the phone booth,
close the door
and don’t come out until I
tell you
to»
it was one of those
glassed in phone booths with a
little seat.
all the times I sat there
the phone never
rang.
and it was stuffy
in there.
all you could do in there
was think
and I didn’t want to
think.
Mr. Sanderson knew that.
there was magazines in
there
but they were all dull,
fancy ladies
magazines
but I read them
anyhow
and that really made me
feel bad
which was what Mr.
Sanderson wanted.
finally
after one or two hours
he would bang on the
door with his big
fist and yell, «ALL RIGHT,
YOU CAN COME OUT OF THERE
NOW
AND I DON’T EVER WANT TO
SEE YOU IN HERE AGAIN»
but
I’d be back
many times
never knowing
why.
finally
like somebody doing
time
I got out of that
high school
and it was a couple
of years later
that I read
in the newspaper
that Mr. Sanderson
had been
prosecuted
fined and
jailed
for
embezzlement of
school
funds.
while I had been
in that phone booth
diddling with
myself
that son of a
bitch
had been making
his
moves.
I felt like
going down to
the jail
and dumping a
bunch of
Ladies’ Home Journal
on him
but of course
I didn’t.
I felt good enough
about it
just the way it
was.

-Charles Bukowski
-The Last Night Of The Earth Poems - 1992

Det ble ingen mammutbøker på meg i år.

I helgen regner jeg med å lese ut Mer av den prisvinnende tyrkiske forfatteren Hakan Günday. Syntes denne rå og brutale romanen om unggutten og menneskesmugleren Gazâ var vanskelig å komme inn i, men det tok ikke lang tid før jeg ikke klarte å legge den fra meg :-)

Neste papirbok ut, blir en liten roman på 89 sider av Georges Perec, med den fantastiske tittelen Hvilken knallert med forkrommet styre innerst i gården.

Skal begynne på en ny italiensk bok også, nemlig Il giardino dei Finzi-Contini
/ Den förlorade trädgården av Giorgio Bassani.

På øret har jeg The Girl with the Louding Voice (norsk tittel Jenta som fikk en stemme) av den nigerianske forfatteren Abi Daré, bosatt i England.

Ønsker alle en riktig god helg!

poetry

it
takes
a lot of
desperation
dissatisfaction
and
disillusion
to
write
a
few
good
poems.
it’s not
for
everybody
either to
write
it
or even to
read
it.

• Charles Bukowski

• The Last Night Of The Earth Poems -1992

Ja, jeg leser og lurer på når den litt sære tittelen får sin forklaring. Også lurer jeg på hvem denne jeg-personen som dukker opp innimellom er. Synes dystopien er bra og at forfatteren skriver svært så medrivende, og har drøyet boka for å få den til å vare hele leseperioden.

Er akkurat ferdig med Pustegynge av Herta Müller. Likte den veldig godt, bedre enn Reven var alt dengang jeger, som jeg har hatt i noen år og nettopp har fått lest. Fornøyd med at antall Skal lese-bøker krymper :-)

Nå skal jeg lese videre i den fascinerende 104 av Christopher F-B Grøndahl, som er februarboka i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere.

Og så blir det litt italiensk denne uken også, nemlig Lessico famigliare / Familieleksikon av Natalia Ginzburg.

På øret har jeg The Magician av den irske forfatteren Colm Tóibín, som er en roman om Thomas Mann. Har ikke kommet så langt, men den virker lovende.

Ønsker alle en god helg!

Alt jeg har, bærer jeg med meg.

Fra Pustegynge av av Herta Müller

Hva synes du om Finntjern, Readinggirl? Har lurt på om jeg skal lese den :-)

Denne helgen fortsetter jeg med Mer av Hakan Günday.

I italiaprosjektet er jeg i gang med L'isola di Arturo / Arturos øy av Elsa Morante. Synes dessverre ikke den kan måle seg med Morantes La storia / Historien …

Har også så vidt begynt på månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen på Bokelskere, nemlig 104 av Christopher F-B Grøndahl.

Ble ferdig med å lytte til Age of Vice av den indiske forfatteren Deepti Kapoor i dag. I denne spenningsromanen skriver hun rått, men medrivende om landet med særlig vekt på underverdenen i New Dehli.

Neste lydbok ut blir Em av Kim Thúy. Hun er født i Vietnam, men som tiåring flyktet hun med familien til Canada. Et nytt forfatterbekjentskap for meg, men hun har skrevet flere kritikerroste bøker, så spent på denne.

God helg alle sammen!

104 av Christopher F-B Grøndahl er innkjøpt og lastet ned på Kindlen. Begynner på den i dag - gleder meg til denne :-)