Man må stryke med før man skjønner noen verdens ting
Jeg liker høsten. Den er ikke så innsmigrende som våren, ikke så overbærende som sommeren. Høsten legger fram et forslag som u må, men også lett kan håndtere. Og hvis du gidder å ta på deg en ekstra genser og strømpebukse, fåf du mye igjen for det. Det gjør godt å værs ute når det blåser, eller å gå en tur i det våte og mørke. (...) Høsten sier: - Greit, jeg er en årstid og du er et menneske, men kan vi ikke møtes på halvveien? Som gartner er jeg nødt til å anerkjenne verdien av alle årstidene. Likevel synes jeg vinterhalvåret er både kompromissløst og arrogant.
Livet, hadde U May sagt, er en gave full av gåter, hvor lidelse og lykke henger uløselig sammen. Alle forsøk på å oppnå det ene uten det andre var dømt til å mislykkes.
Vet ikke helt hva som kan være problemet med dette, men jeg skiftet ssl-sertifikatet som brukes til bokelskere.no den 21 desember - kanskje det kan ha noe med saken å gjøre?
Hvis du klikker på en direktelink på et bilde https://static.bokelskere.no/e620e5bb8f7e424f4c7d1e76fc0cff3e7456d1af0b1fb571712dd5ad_50_50.jpeg - kommer det opp?
Eg begynte på denne boka for då eg las "Mysteriet i trua" der Jon Fosse samtalar med Eskil Skjeldal om tru, blei eg nysgjerrig.
Det svirra mange tankar rundt i hovudet medan eg las denne boka. Å møte så mykje intensitet og sterk søking var sterk. Men samstundes hadde eg så lyst til å rope til han: Kvifor gjer du alt så innvikla for deg? Kan du ikkje bare leve og akseptere livet. Forstår meir og meir undervegs kvifor han ikkje kan det og blir kjent med eit menneske som går 200% inn for å setje seg inn i det han er opptatt av. Intenst. Anten så må han tru inderleg eller så trur han ikkje. Menneska rundt han er helst i vegen for biletet han skapar av Gud.
Å få oppleve tankane til eit menneske som søkjer så inderleg at det mest er skremmande for meg med "kvardagstru". Alt måtte undersøkjast som om han forska. Når trua byrja glippe, forska han på det òg. Mannen og kven han forsvann. Han blei Job i krangel med Gud. Han søkte svar i bøker om psykologi. Som om dei gjev objektive svar på tru/ ikkje tru.
Kanskje kan eg seie at Fosse er raus med både seg sjølv og kyrkja og Skjeldal er anten eller.Eg har blogga om desse to bøkene og eit par til som òg tar for seg tru og tvil-
Hvilken nytte har man ellers av diktningen, om det ikke finnes en makt i den som kan forandre skjebners livsveier?
Må du spise kjøtt eller fisk to ganger om dagen? Eller rettere sagt, synes du det er verdt å ofre så mye liv bare for at du skal få leve ditt?
Du har sikkert aldri kjent en gris. De er like intelligente som hunder og katter, og like følsomme.
For måtehald har aldri vore mi sterke side, same kva det gjeld. Røyking, drikking, skriving, lesing.
Måtehaldsmann det er eg ikkje, men eg skulle gjerne ha vore det. Og eg er heller ikkje måtehalden når det gjeld å lata vera å gjera noko.
Eg er imot all bokstavleg lesing, både av Bibelen og av skjønnlitteratur. Ein må byrja der. Med bokstaven. Men om ein stoggar der, vert det berre sorga. Bokstaven drep, men ånda gjer levande, som det skrive står.
Ei interessant bok om vegen til tru og kvifor det blei den katolske kyrkja. Mange refleksjonar eg måtte tenkje ekstra over. Avsnitt eg måtte notere meg. Konklusjonar eg undra meg over.
En historisk roman om livet på Ulefoss i Telemark, et av Norges eldste industrisamfunn. Forfatteren bygger på solid lokalhistorisk kunnskap og forteller en interessant historie om jernverksarbeidere, bønder og kondisjonerte i det klassedelte 1700-talls-samfunnet.
Mål luftslottet ditt blått, seier diktaren, så slepp du med eitt strøk.
Jeg nølte litt med å gi meg i kast med boka, den krevde jo en del tid så jeg. Så tenkte jeg at jeg kunne jo skumme litt, omtalen fristet, og jeg var svak for Buzz Aldrin. Så ble jeg bare regelrett oppslukt, det ble langt mellom skumlesingene, jeg koste meg med språket og de filosofiske betraktningene om så mangt. En stor bok om livets små og store spørsmål, og ikke minst en sjarmerende vandring i musikkens og billedkunstens nyere historie. Avslutningen følger skremmende godt opp bokas gjennomgående fascinasjon for Apokalypse nå og gir deg mye å grunne på i lang tid.
Ei bok eg har brukt tid på fordi det var kjekt å samtale om dei enkelte tekstane. Lese utdrag for andre. Tenkje på ka dei eigentleg meinte. Ei bok til ettertanke
Har du vært fattig i hele ditt liv?
Fattig, hva er nå det? Selv om du ikke har et hus, betyr ikke det at du er fattig, Du er først
fattig når du er helt alene, når du ikke har noen rundt det, når du ikke har Gud. Da er det til
ingen nytte å ha et stort hus. Hvis du er alene i det huset, da er du ensom og fattig.
(Guds tigger. Simona Vaduva)
Så morsomt Kari :-)
Ja så absolutt! Lista mi var skammelig fri for kvinnelige forfattere, i dag ville jeg helt klart tatt med både Rshøi, Stien og Munro, pluss Lydia Davis, Dorothy Parker, Marie Aubert, Merethe Lindstrøm og Flannery O'Connor for å nevne noen.
Han tenkte langsomt, snakket langsomt og gikk langsomt, men hver tanke, hvert ord og hvert skritt satte spor - nøyaktig der slike spor etter hans mening hørte hjemme.
Jeg skal si Dem en ting: det man forstår av en bok er bare det man bifaller, og det man bifaller er bare det man på en eller annen måte vet i forveien. Eller det som passer i ens kram. Resten er røyk.